Ressursside for historie grunnfag
Kjelder
Litteratur Diagram
Kart
  1. Ottars reise
  2. Arvebolken i Frostatingsloven
  3. Landsleigebolken i Gulatingsloven
  4. Landsleigebolken i Frostatingsloven
  5. Løysingslov i Gulatingsloven
  6. Om træl og løysing i Frostatingsloven
  7. Om ekteskap i Gulatingsloven
  8. Kristendomsbolken
  9. Tingfarebolken i Gulatingsloven
  10. Tingfarebolken i Frostatingsloven
  11. Utgjerdsbolken i Gulatingsloven
  12. Leidangsbolken i Frostatingsloven
  13. Theodricus Munk: Historien om de gamle norske kongene
  14. Ágrip. Ei liti norsk kongesoge
  15. Om Erling Skjalgsson i Olav den helliges saga
  16. Erling Skjalgssons fall i Olav den helliges saga
  17. Forord og Sverres opphav i Sverressaga
  18. Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga
  19. Om bondeopprør i Sogn i Sverressaga
  20. Slaget ved Fimreite i Sverres saga
  21. Om Svina-Peter og kong Sverre i Sverressaga
  22. Etter kong Sverres seier over kong Øystein Erlingson i Sverressaga
  23. Talen mot drukkenskap i Sverressaga
  24. Om biskop Nikolas og erkebiskop Eirik i Sverressaga
  25. Sagaen om baglere og birkebeinere
  26. Om riksmøtet i Bergen 1223 i Håkon Håkonsons saga
  27. Om Magnus Håkonssons giftermål i Håkon Håkonsons saga
  28. Kong Magnus sønner får kongsnamn i Magnus Lagabøtes saga
  29. Om kongens høgleik og gjeremål i Kongsspegelen
  30. Om uår i Kongsspegelen
  31. 789-793; The Anglo-Saxon Chronicle
  32. 994; The Anglo-Saxon Chronicle
  33. 1015-28?; Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene
  34. 1035-1094; Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre
  35. 1061-66; Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde
  36. 1103-07; Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner
  37. 1130-1134; Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille
  38. 1152-80; Canones for Den norske kirke
  39. 1154; Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet
  40. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov.
  41. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons kroningsed
  42. 1163-77; Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for Den norske kirke
  43. ca. 1175?; Fra Munkelivs eldste jordebok
  44. 1190; Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn
  45. 1194; Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke
  46. 1198; Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre
  47. 1200-tallet; Sverres saga. En tale mot biskopene
  48. 1202; Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene
  49. 1202-17; Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster
  50. 1202-20; Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til torgeir på Garmo
  51. 1223-24; Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt
  52. 1226-45; Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke
  53. 1246; Dispensasjonsbrev fra pave Innocens IV for kong Håkon Håkonssons kroning
  54. 1247; Kardinal Vilhelms erklæring om den norske kirkes friheter
  55. 1250; Freds- og handelsavtale mellom kong Håkon Håkonssons og Lübeck
  56. 1260; Fra kong Håkon Håkonssons "Nye lov"
  57. 1260; Kong Håkon Håkonssons tronfølgjelov.
  58. 1266; Fredstraktat mellom kong Magnus Håkonsson og kong Alexander III av Skottland
  59. 1273; Kong Magnus Håkonssons tronfølgjelov.
  60. 1273; Skipaner fra kong Magnus Håkonsson om veitslemenns og tjenestemenns plikter
  61. 1274; Fra kong Magnus Håkonssons landslov. Prolog og epilog
  62. 1274; Landslova om landevern
  63. 1274; Arvetallet i Landsloven
  64. 1274; Landsleiebolken i Landslov
  65. 1276; Landevernsbolken i Byloven
  66. 1276; Byskipingen i Byloven
  67. 1276; Kjøpebolken i Byloven
  68. 1277; Sættargjerden mellom kong Magnus Håkonsson og erkebiskop Jon
  69. 1278; Privilegiebrev fra kong Magnus Håkonsson for tysktalende kjøpmenn i Norge
  70. 1280; Vitnebrev om kong Eirik Magnussons kroningsed
  71. 1280; Stor, alminnelig rettarbot fra kong Eirik Magnusson. Utdrag
  72. 1280; Statutt fra erkebiskop Jon. Utdrag
  73. 1282; Vedtekter om handel og varetakster i Bergen
  74. 1285; Instruks og fullmakt for norske forhandlere til den svenske og danske konge
  75. 1285; Voldgiftsdom ved kong Magnus Birgersson mellom kong Eirik Magnusson og de tyske steder. Utdrag
  76. 1289; Bygselbrev fra hertug Håkon Magnusson
  77. 1290; Skipan fra kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson om tiendegjerd, pengebøter og andre kirkelige rettigheter
  78. 1293; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hedmark og Toten. Utdrag
  79. 1293/94; Rettarbøter fra kong Eirik Magnusson for Bergen
  80. 1294; Privilegiebrev fra kong Eirik Magnusson for de tyske steder
  81. 1295; Domsbrev fra abbed Eirik i Munkeliv med grunnlag i delegert hertuglig domsmyndighet
  82. 1297; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hadeland. Utdrag
  83. 1299; Stevnebrev i sivilsak fra kong Håkon Magnusson
  84. 1299; Skipan fra kong Håkon Magnusson mot kramhandel på bygdene og om samling av handelen i byene
  85. 1300; Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo
  86. 1302; Skipan fra  Kong Håkon Magnusson om tronfølge og formynderstyre.
  87. 1302-13; Vedtekter om utlendingers handel
  88. 1303; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopsmenns plikt til å yte leidang og møte for lagmenn eller på lagting
  89. 1303; Landsvistbrev fra kong Håkon Magnusson
  90. 1307; Vitnebrev om proventkjøp
  91. 1308; Privilegium fra pave Clemens V med utnevning av prosten ved apostelkirken i Bergen til leder av den kongelige kapellgeistlighet
  92. 1308; Delegasjon av domsmyndighet fra kong Håkon Magnusson
  93. 1308; Skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn
  94. 1309; Vidisse av kong Håkon Magnussons brev om leidangsutbud i Trøndelag
  95. 1309; Vitnebrev om tyske vintersitteres plikt til å yte tiende
  96. 1311; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopmenns leidangsytelser
  97. 1313; Domsbrev fra kongelig oppnevnt domskommisjon
  98. 1313; Kong Håkon Magnussons stadfesting av ovennevnte dom
  99. 1314; Skipan fra kong Håkon Magnusson om kombinasjon av kanslerembetet med prostedømmet ved Mariakirken
  100. 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om brudd på bestemmelser i kongens brev
  101. 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utførsletoll for utlendinger
  102. 1316; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at forn kristenrett skal gjelde midlertidig
  103. 1318; Skipan og dom fra kong Håkon Magnusson om ættleidings arv
  104. 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utlendingers liggetid og handel i Tønsberg
  105. 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at merkesmannen skal være kongens stedfortreder i rettshåndhevingen
  106. 1319; Åtte manns vitnebrev om ed om riksstyringen ved kong Håkon Magnussons dødsleie
  107. 1319; Avtale om kongefellesskap mellom Norge og Sverige
  108. 1320; Av Bjarne Audunssons testamente
  109. 1321; Vitnebrev om fremført odelssøksmål
  110. 1323; Valgbrev for Erling Vidkunsson til rikets formann
  111. 1324; Vitnebrev om salg av gårdpart for betaling av sakøre og domrof
  112. 1325; Dom av biskop Audfinn i ekteskapssak
  113. 1328; Lagmannsorskurd om at rydningsplass ikke ligger i kongsallmenning
  114. 1329; Kvitteringsbrev for leidang fra Voss
  115. 1330; Gavebrev på setegårdspart
  116. 1330; Vitnebrev om arveskifte av jordeiendommer mellom søsken
  117. 1331; Vitnebrev om at pliktveitsle er blitt avløst av avgift
  118. 1332; Vitnebrev om opptatt prov i drapssak
  119. 1336; Av Bergens kalvskinn
  120. 1340; Bygselbrev på gård som har ligget øde i 10 år
  121. 1343; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra det norske riksråd
  122. 1343; Stadfestingsbrev fra kong Magnus Eriksson på hanseatenes privilegier i Norge
  123. 1344; Liste over kongens jordegods i Skjeberg tinglag. Utdrag
  124. 1344; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra norske by- og allmuesrepresentanter
  125. 1345; Gridsbrev fra kong Magnus Eriksson
  126. 1347; Dom mellom kong Magnus Eriksson og Havtoresønnene om Borgarsysle
  127. 1353; Skipan om ombytte av dronning Blankas morgengavelen
  128. 1358; Privilegiebrev fra kong Håkon VI Magnusson for Oslo
  129. 1358; Skipan fra kong Håkon VI Magnusson om bordleidangsutredsle
  130. 1361; Gavebrev fra kongene Magnus Eriksson og Håkon VI Magnusson til Otte Rømer
  131. 1364/65; Gavebrev fra kong Håkon VI Magnusson til prost Peter Eiriksson på eierløs gårdspart
  132. 1375; Kvitteringsbrev fra kong Håkon VI Magnusson for utbetaling på hans bud
  133. 1377; Dom avsagt av offisialen i Stavanger om at jordeiendom tilhører kirken
  134. 1383; Vitnebrev om betalt landskyld Den store manndauvinteren
  135. ca. 1383-1419; Brev fra biskop Sigurd om forvaltning av Hamar bispegods
  136. 1384; Skipan fra kong Olav Håkonsson om nordafjelske kjøpsteders cirkumferenser
  137. 1388; Valgbrev for dronning Margareta fra det norske riksråd
  138. 1388; Tjeneste- og pantelensbrev fra dronning Margareta til Benedikt Nikolasson
  139. 1389; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra det norske riksråd
  140. 1393-1400; Fra biskop Øysteins jordebok
  141. 1396; Vitnebrev fra lagmann om avlagt nektingsed i drapssak
  142. 1397; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra de tre nordiske riksers råd og menn
  143. 1397; Brev eller avtaleutkast om nordisk union
  144. 1400; Følgebrev fra kong Erik av Pommern for biskop Jakob i Bergen til allmuen i Sunnfjord sysle
  145. 1405; Instruks fra dronning Margreta for kong Erik av Pommern på hans hyllingsreise til Norge
  146. 1414; Verne- og privilegiebrev fra kong Erik av Pommern til de engelske kjøpmenn i Bergen
  147. 1432-33; Fra erkebiskop Aslak Bolts jordebok
  148. 1437; Vitnebrev fra allmuesrepresentanter fra Oslo bispedømme om fredsslutning mellom riksrådet og Amund Sigurdsson Bolt og hans tilhengere
  149. 1438; Testament fra bonde til Hovedøy kloster
  150. 1439; Kunngjøring fra kong Erik av Pommern om utnevning av Sigurd Jonsson til drottsete
  151. 1441; Slottsløfte fra Kolbjørn Gerst som høvedsmann på Bohus
  152. 1442; Vitnebrev og dom i straffesak ved drottsete, lagmann og 12 manns dóm
  153. 1442; Fullmaktsbrev for nevndemann fra søndre sysle i Gudbrandsdalen til kongevalgmøtet i Lödöse
  154. 1442; Fullmaktsbrev for det norske riksråd fra nevndemenn til å ta Christoffer av Bayern til konge
  155. 1444; Forordning fra kong Christoffer av Bayern om hanseatenes rettigheter i Bergen
  156. 1444; Kunngjøring fra kong Christoffer av Bayern om retterting i Trondheim, Bergen og Stavanger bispedømmer
  157. 1449; Kong Christiern I's norske håndfesting
  158. 1449; Kong Karl Knutssons norske håndfesting
  159. 1450; Kong Christiern I's norske kroningsed
  160. 1450; Unionstraktat mellom Norge og Danmark
  161. 1458; Brev fra det norske riksråd om å hylle kong Christiern I's eldste igjenlevende sønn som konge
  162. 1458; Kunngjøring fra kong Christiern I til Frostating lagsogn om utnevnelse av Erik Amundsson Diekn til lagmann
  163. 1463; Av Munkelivs jordebøker
  164. 1464; Pantelensbrev på Stjørdalsfylket fra kong Christiern I til riksråden Henrik Jensson
  165. 1470-80; Av jordebok for Bergen bispestol
  166. 1474; Dom i sivilsak avsagt av prins Hans og Norges riksråd
  167. 1475; Taksering av gård for boltall
  168. 1478; Bygselbrev på tre slektsledd mot rydningsplikt
  169. 1483; Kong Hans' norske og danske håndfesting
  170. 1489; Valgbrev for prins Christiern fra Norges riksråd
  171. 1494; Vitnebrev om bondeklage på Arild Kanes sveiner
  172. 1498; Lensbrev på livstid fra kong Hans til Henrik Krummedike og fru Anna
  173. 1498; Bondeklage på Knut Alvssons fogd
  174. 1502; Vitnebrev om dommen over Knut Alvsson og frikjennelsen av hans drapsmann Henrik Krummedike
  175. 1506; Bestemmelser om lagtingsordenen på Frostating
  176. 1507; Privilegiebrev fra hertug Christiern for amsterdammerne i Norge
  177. 1514; Forordning fra kong Christiern II om bøndenes rettigheter
  178. 1520-22; Av manntallet for tiendepengeskatten
  179. 1524; Lensbrev fra kong Frederik I til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Trøndelags len mot årlig avgift
  180. 1524; Kong Frederik I's norske håndfesting
  181. 1529; Domsbrev om bygsel på livstid
  182. 1533; Opptegnelser over saker som skulle drøftes på riksmøtet i Bud
  183. 1535; Av Vincens Lunges jordebok
  184. 1536; Norgesartikkelen i kong Christian III's håndfesting.
  185. 1539; Av Truid Ulfstands og Claus Bildes Oslorecess
  186. 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme
  187. 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme
  188. 1548-75; Kirkegods etter reformasjonen
  189. 1563; Skattebrev.
  190. 1582; Fredrik 2.'s ekteskapsordinans
  191. 1596; Christian den Fjerdes Haandfæstning af 17 August 1596.
  192. 1604; Christian 4.s Norske Lov. VII. Kjøbebolk. Om kiøb og skiffte der lowlig ere, oc om falsk kiøb.
  193. 1606; Skattebrev til Norge om Halvskat til foretagne den Grønlandske Expedition.
  194. 1609; Forbod mot kornutførsle.
  195. 1609; Finneskatt.
  196. 1611; Finneskatt.
  197. 1633; Skattebrev.
  198. 1633; Lensbrev på Bergenhus for Jens Bjelke.
  199. 1634; Forordning om adskilligt udi Norge (Forordning om bruksdeling 1634)
  200. 1635; Aabne Breve til Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede.
  201. 1636; Lensmændene udi Norge finge Brev at lade forkynde Herredage.
  202. 1637; Hans Thomassøn i Flekkerøen anlangendes. (Om Compagniskib).
  203. 1637; Almuen af Nummedalen [Les:Namdalen] i Throndhjems Len fik Bevilling at være fri for Garnisons-Skat.
  204. 1639; Accord med Christopher Gjøe om et Skib, han skal lade bygge.
  205. 1639; Hr. Christopher Urne fik Brev, som efterfølger. (Forsvar av Noreg 1639).
  206. 1639; Hr. Oluf Parsberg.
  207. 1639; Hr. Oluf Parsberg/Aabne Breve om 3 Ort for Lesten af Kullen, som leveres til Bergverket.
  208. 1640; Hr. Oluf Parsberg fik adskillige Breve, som efterfølger. (Levering til bergverk).
  209. 1640; Sigvard Gabrielssøn [Akeleye] fik Brev at have Opsyn med Defensionsskibe[ne] Søndenfjelds.
  210. 1641; Wibrant Jansen fik Pas paa Nordlandene.
  211. 1641; Aabne Brev anlangende et Nordiske og Throndhjemske Compagni paa Koldin.
  212. 1642; Peter Grüner med flere fik Privilegier paa et Kobberverk i Norge.
  213. 1643; Vincents Bildt og Hans Lange finge Brev, Ove Gedde og hans Lens Bønder anlangendes.
  214. 1645; Hannibal Sehested om Baadsmænds Hverving.
  215. 1645; Fredrik Urne fik Brev at overlevere Jæmteland og Herdalen til Dronningen af Sveriges Fuldmægtige.
  216. 1645; Hannibal Sehested, Defensionsskibe anlangendes.
  217. 1647; Skattematrikkel for Arnstad.
  218. 1647; Skattematrikkel for Vikna.
  219. 1648; Fredrik III's handfesting 1648.
  220. 1660; Nedenes Lens AImues Opsætsighed mod Øvrigheden 1658-1659.
  221. 1661/62; Suverenitetsaktene for Norge, Island og Færøyene.
  222. 1661; Geistlige Privilegier.
  223. 1662; Søknad om konfirmasjon på Christiansand bvs privilegier, undertegnet av Niels Pedersen og Laurits Christensen.
  224. 1662; Bergen Kjøbstæds Privilegier.
  225. 1662; Privilegier for Kjøbstæderne og deres Indbyggere udi Norge.
  226. 1665; Kongelova
  227. 1684; Frd. om adskillig u-lovlig Paalæg i Norge.(Om bruksdeling).
  228. 1687; Christian 5.s Norske Lov. Tredie Bog, XIV Cap. 5. Art. (Om bruksdeling).
  229. 1687; Christian 5.s Norske Lov, Femte Bog, II. Cap. 63 Art. (Om åsetesretten).
  230. 1688; Sagbruksprivilegia
  231. 1688; Rettssak om bygsel. Ø.Romerike tingbok 27, SA. 
  232. 1693; Forslag og Betænkning angaaende Lettelser for den norske Almue, med Kongens Resolution 1693.
  233. 1700-talet; Christiania borgarbok.
  234. 1702; Aabent Brev, indeholdende Forbedring i de Privilegier, som for Kjøbstaden Bergen den 1 Mai 1700 ere confirmerede, (efter Ansøgning til Borgerskabets des bedre Opkomst).(Om handelsprivilegier).
  235. 1714; Treschows søknad om auka sagkvantum
  236. 1714; Suplikk frå Julius Maijboom
  237. 1714; Suplikk frå Jens Randulf
  238. 1714; Suplikk frå Torgier Biørnsen
  239. 1716; Brev frå presten Johan Cold til biskop B.Deichman. (Om tilhøva i Østfold under Den store nordiske krigen.)
  240. 1725; Futen som aktor.
  241. 1741; Fr. Om Land- og Forprang.
  242. 1741; Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de Fattiges Forflegning i Agershuus Stift.
  243. 1741; Skuleforordning
  244. 1742; Skolefundasen for Gran, Oppland.
  245. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Om sjukdomar).
  246. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Økonomiske tilhøve).
  247. 1746; Frd. hvorved den paa endeel Steder brugende skadelige Handel, Lodsbrug kladet, aldeles afskaffes.
  248. 1746; Frd. om Skatternes Paabud 1747 og efterfølgende Aaringer, indtil det anderledes befales.
  249. 1750; Forordning om husmenn.
  250. 1751; Brev frå kjøpmann Lampert von der Ohe til Ole Olsen frå Helgeland.
  251. 1752; Forordning om husmenn.
  252. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Forbod mot tilverking av rundfisk i Sør-Noreg).
  253. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Om gjeldstilhøva i Bergen).
  254. 1753; Skifte etter gardbrukar.
  255. 1753; Skifte etter husmann.
  256. 1754: Frd., at alle af Bondestanden baade Mands- og Qvindes-Personer, som ei bruge Gaarde eller Huusmands-Pladse, skulle være forbundne at fæste sig i aarlig Tjeneste, og ei være tilladte at arbeide for Dagløn.
  257. 1761; Frd., ang. Staal-Manufacturet ved Eidsfos Jernværk i Norge (Oprettet ved Brigad. Huusmann, cfr. Privil. 22. Juli 1703)
  258. 1762; Hans Strøm: Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge, Første Part, Sorøe 1762
  259. 1765; Frd., hvorved al utilladelig Forsamling og Sammenkaldelse af Almuen paa det alvorligste forbydes.
  260. 1768; Stats-Kalender
  261. 1769: Frd., hvorledes Odels- og Selveierbønder maae skifte og dele deres eiende og paaboende Gaarde imellem deres Børn.
  262. 1771; Odelsretten
  263. 1771; Philonorvagi velmente tanker til veltenkende medborgere, utgitt i trykkefrihetens første år.
  264. 1787; Frigjevinga av handelen i Finnmark
  265. 1792; Forordning om husmenn.
  266. 1795; Brev frå Sorenskrivar Knagenhjelm i  Salten som svar på klager frå kjøpmenn i Bergen frå 1795 om at sorenskrivarar i Nord-Noreg slutta skifte utan å kunngjere dei.
  267. 1797; Forlikskommisjonar
  268. 1797; Tollrulle
  269. 1799; Lov om trykkefridom
  270. 1799; T.R.Malthus; Reisedagbok fra Norge 1799.
  271. 1801; Arbeidar i folketeljinga.
  272. 1801; Fut i folketeljinga.
  273. 1801; Gardbrukar i folketeljinga.
  274. 1801; Husmann i folketeljinga.
  275. 1801; Kjøpmann i folketeljinga.
  276. 1802-1805: Hans Arentz: Topographisk Journal for Norge Niende bind, hefte 30-32, Chra 1802-05. Tredie Afdeling om Søndfjords  oekonimiske Beskaffenhed. Første Kapitel. Om Søndfjords Folkemengde.
  277. 1804; Kårkontrakt.
  278. 1806; Pantsetting til kjøpmann.
  279. 1807; Danmark-Norges krigserklæring mot England.
  280. 1807; Den britiske erklæring.
  281. 1807; Reskript om oppretting av regjeringskommisjon.
  282. 1811; Odelsretten
  283. 1811; Forordning om skilsmisse
  284. 1814; Kieltraktaten.
  285. 1814; Kaptein Holcks dagbok frå 1814.
  286. 1818-32; Paul Anderssen Frøyens handel med kjøpmann von Tangen.
  287. 1821; Thaulows forslag til formannskapslov.
  288. 1821; Carl Johans Grunnlovsforslag
  289. 1823; Husmannskontrakt.
  290. 1825; Husmannskontrakt.
  291. 1826; Husmannskontrakt frå Hadeland
  292. 1833; Bondeforslag til formannskapslov.
  293. 1837; Formannskapsloven for landdistriktene.
  294. 1840; Husmannskontrakt frå Hadeland
  295. 1842; Lov om Handelen.
  296. 1845; Fattiglov
  297. 1846; Branntaksering av hus.
  298. 1848; Marcus Thrane i Drammens Adresse.
  299. 1850; Arbeiderpetisjon til Kongen.
  300. 1850; Kongens svar på arbeiderpetisjonen.
  301. 1851; Lov om husmannsvesen.
  302. 1851; Stortingets svar på arbeiderpetisjonen.
  303. 1858; J.Nicolaysen: Optegnelser fra Vaarsildefiskeriet i Nordre Bergenhus Amt i 1857 i Norsk Magazin for Lægevidenskaben, Chra. 1857
  304. 1858; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord.
  305. 1859; Reformforeningens forhandlingsprotokoll
  306. 1860; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord.
  307. 1861: Eilert Sundt: Fiskeriets bedrift i På havet.
  308. 1864; Av lovene for Kristiania Arbeidersamfund.
  309. 1864; O.N.Løberg: Norges Fiskerier.
  310. 1866; Lensmannsmelding 1861-65 for Bransø tinglag.
  311. 1868; Jaabæks brev til Sverdrup
  312. 1871; Lensmannsmelding 1866-70 for Askvoll tinglag.
  313. 1872; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken
  314. 1880; Innstilling fra konstitusjonskomiteen. (Om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger).
  315. 1880; Tre forslag og votering i statsrådssaken.
  316. 1880; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken
  317. 1884; Sverdrup møter i Stortinget 2. juli
  318. 1885; Arbeiderkommisjonen
  319. 1887; Det forenede norske Arbeiderpartis landsmøte.
  320. 1891; Det norske Arbeiderpartis program av 1891.
  321. 1891; Venstres program 1891
  322. 1891; Stortingets dagsorden av 23. februar 1891
  323. 1903; Marskommunikeet
  324. 1905; Regjeringen Michelsens tiltredelseserklæring
  325. 1905; Oppløysinga av unionen
  326. 1905
  327. 1905; Syvendejuni-beslutningen
  328. 1905; Karlstadsoverkomsternes undertegnelse
  329. 1905; Om avholdelse av folkeavstemming angående opphevelse av unionen med Sverige
    1. 1905; Michelsens velkomsttale
  330. 1918; Arbeiderpartiets 23.ordinære landsmøte, Oslo 29.3-1.4.1918. (To forslag til vedtak om dyrtidssituasjonen).
  331. 1918; Vedtak på arbeiderrådenes landskonferanse 24.3.1918.
  332. 1920; Aps program 1920.
  333. 1923; Aps manifest etter brotet med Komintern 1923.
  334. 1927; Samlingskongressen 30-31.1.1927. Det prinsippielle program.
  335. 1928; Regjeringen Hornsruds tiltredelseserklæring
  336. 1932; Fattighjelp under krisa
  337. 1933; En norsk treårsplan
  338. 1934; Arbeiderpartiets kriseplan. Forslag for Stortinget fra Det norske Arbeiderparti
  339. 1935; Regjeringen Nygaardsvolds tiltredelseserklæring 1935
  340. 1940; Det tyske ultimatet
  341. 1940; Quislings proklamasjon 9. april
  342. 1940; Provisorisk anordning om norske skip
  343. 1940; Kongens svar
  344. 1940; Regjeringserklæringen av 7. juni
  345. 1940; General Ruges proklamasjon til de militære styrker i juni.
  346. 1940; Brev fra Presidentskapet t
  347. 1940; Terbovens tale 26. september
  348. 1940; Rundskriv fra NS
  349. 1940; Høyesteretts brev til Justisdepartementet
  350. 1940; Endringer i kommuneloven
  351. 1941; De store organisasjoners protest
  352. 1942; Lov om parti og stat
  353. 1942; Ministerpresidentens kunngjøring om den nasjonale regjering
  354. 1942; Quislings kunngjøring til det norske folk
  355. 1942; Ministrenes beslutning om å gå av, samt Høyesteretts uttalelse
  356. 1942; Lov om Norges lærersamband
  357. 1944; Reglement for Grini fangeleir
  358. 1944; Landssvikanordningen
  359. 1945; Aftenposten 15.mai 1945
  360. 1945; Aftenposten 7.juni 1945
  361. 1945; Fullmakten fra Regjeringen til HL
  362. 1945; Provisorisk anordninga av 8. mai om prisregulering og annen regulering av ervervsmessig virksomhet
  363. 1945; Undersøkelseskommisjonen om kongens nei i 1940
  364. 1945; Den første regjeringsdannelse og striden om det gamle Storting
  365. 1945; Fellesprogrammet
  366. 1945; Regjeringen Gerhardsen II og ny strid om det gamle Storting
  367. 1945; Samlingsforhandlingene mellom Det Norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti
  368. 1945; Stortingsvalget 1945. Om borgerlig samarbeid
  369. 1945; Framtidens Norge. Et bidrag til diskusjonen om retningslinjene for gjenoppbyggingen
  370. 1945-46; Landssvikloven
  371. 1945-46; St. prp. nr. 69. Om utnytting av A/S Nordags anlegg. Årdal
  372. 1945-46; Nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet
  373. 1945-46; Proposisjon om prisregulering
  374. 1945/46; Barnetrygden
  375. 1945-50; Stabiliseringspolitikken 1945-50
  376. 1945-61; Statlig industrireisning
  377. 1946; Proposisjon til lov om bransjeråd
  378. 1946; Quislings forklaring i straffesaken mot ham
  379. 1946; Innstilling fra Statens Jernverkskommisjon
  380. 1946; Grunnlaget for brobyggingspolitikken
  381. 1946-48; Spaniasaken 1946-48
  382. 1947; Innstilling til lov om bransjeråd
  383. 1947; Forhandlinger om lov om bransjeråd
  384. 1947; Vedtak til lov om bransjeråd
  385. 1947; Mellombels lov om prisregulering
  386. 1947; Debatt om lov om prisregulering
  387. 1947; Stortingsmelding om nasjonalbudsjettet
  388. 1947; Innstilling om nasjonalbudsjettet
  389. 1947; Behandling av innstillingen om nasjonalbudsjettet
  390. 1947; Svalbardsaken
  391. 1947; Revurdering av brobyggingspolitikken?
  392. 1947-48; Det Norske Arbeiderpartis forhold til Norges Kommunistiske Parti 1947-48
  393. 1947-55; Norges holdning til Tyskland 1945-55
  394. 1947-65; Sosialiseringsspørsmålet
  395. 1948; Sosialdepartementet. St. meld. nr. 58, Om folketrygden
  396. 1948; Norge og Marshall-planen
  397. 1948; Norske reaksjoner på Bevinplanen
  398. 1948; Norsk reaksjon på kuppet i Tsjekkoslovakia og det russiske trykk mot Norden
  399. 1948; Den skandinaviske forsvarskomité
  400. 1948-49; Meningsytringer innenfor regjeringspartiet om sikkerhetspolitikken
  401. 1948-59; Striden omkring Libertas
  402. 1949; Landsmøtet i DNA 17.-20.februar 1949
  403. 1949; Arbeiderpartiet samles om landsmøtets vedtak
  404. 1949; Stortingsvalget 1949. Om borgerlig samarbeid
  405. 1949; Europarådet
  406. 1949-53; Strid om valgordningen
  407. 1949/51; Norges syn på geografisk utvidelse av Nato
  408. 1950; Grunnsyn og retningslinjer. Protokoll over forhandlingene på det 33. ordinære landsmøte
  409. 1950-57; Forsvarsbudsjett og tjenestetid 1950-1957
  410. 1951; De norske baseerklæringer i 1949 og 1951
  411. 1951; St. meld. nr. 85. Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge
  412. 1951; Stortingsmelding om gjenreisning og boligbygging
  413. 1952; Norge or nordisk samarbeid. Nordisk råd
  414. 1952; Høyres politiske dilemma
  415. 1952-61; Distriktsutbygging
  416. 1953; Stortingsvalget 1953. Om borgerlig samarbeid
  417. 1953; 1. nr. av Orientering
  418. 1953; Landsorganisasjonens produktivitetskonferanse
  419. 1953; 1. nr. av Orientering
  420. 1953-61; Orientering og veien mot dannelsen av Sosialistisk Folkeparti
  421. 1954; Felles borgerlig fraksjonsuttalelse til langtidsprogrammet
  422. 1954; Norges syn på det parlamentariske samarbeid i Nato
  423. 1954; Nordisk økonomisk samarbeid
  424. 1954-64; Utenlandske investeringer i Norge
  425. 1955; Februartiltakene
  426. 1955; Den økonomiske politikk og skiftet Torp-Gerhardsen
  427. 1956-63; Samarbeid i sentrum?
  428. 1957-58; Norge og Natos rådsmøte i desember 1957
  429. 1957-61; Atomvåpen på norsk jord?
  430. 1958-60; Debatten om den økonomiske politikk 1958-60
  431. 1959; Cubasaken i 1959 og den Hønsvaldske parlamentarisme
  432. 1960-61; Norge og U-2 episoden i 1960
  433. 1961-65; Norges syn på atomvåpenenes plass i Norden og i Nato
  434. 1958; Påskeopprøret i 1958
  435. 1959-62; Efta
  436. 1961/62; Norge og EEC 1961/62
  437. 1963; Den første strid - Bakkane-saken
  438. 1963; Overskridelsene ved Koksverket
  439. 1963; Kings Bay-saken
  440. 1963; Arbeiderpartiets moterklæring og regjeringen Lyngs fall
  441. 1963-65; Regjeringsdannelsen i 1963
  442. 1964/65; Et hovedsyn på perioden 1945-65? 
  443. 1964-66; Folketrygden
  444. 1965; Utviklingsfaser i Norges økonomi etter krigen
  445. 1970; Norges forhold til de nordiske og europeiske markedsdannelser
  446. 1971; EEC og fagbevegelsen, Samvirke eller klassekamp?
  447. 1971; Norge og EEC. Innstilling fra Venstres EEC-utvalg
  448. 1971; Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? Billege vinar og katolsk majoritet
  449. 1971; EEC-håndboken. Institusjonene
  450. 1971; Fortsatt samarbeide - efter Borten
  451. 1971; Gerhardsen om de harde 30-åra
  452. 1972; Ja til fellesskap i Aftenposten 17. august
  453. 1972; Regjeringen ber om tillit gjennom EF-ja fra folket
  454. 1972; I medgang og motgang. Erindringer 1955-65
  455. 1973; Vaktskifte. Erindringer 1953-65
  456. 1984; Reetableringen av partiet. Freden forberedes, i Opposisjon og posisjon, Høyres historie
  457. 1987; Store oppgaver og store forventninger i Storhetstid, Arbeiderbevegelsens historie
  458. 1994; Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994
  459. 1994; Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen
  1. Aschehoug, T.H: Norges Offentlige Ret. Første afdeling. Statsforfatningen i Norge og Danmark indtil 1814. Chra. 1866
  2. Aschehoug, T.H: Grundene til forskjellen mellem Sveriges og Norges skjæbne i Statsforfatningen i Norge (1866)
  3. Aukrust, O: Hva krigen kostet Norge. Dreyer, Oslo 1945.
  4. Aukrust, O: Etterkrigstidens økonomiske politikk i Norges økonomi etter krigen  i serien Samfunnsøkonomiske studier  nr.12. Odd Aukrust m.fl. red., Oslo 1965.
  5. Bagge, S: Den politiske Ideologi i Kongespeilet, Bergen 1979 (dr.avh.)
  6. Bagge, S: Kirkens jurisdiksjon i kristenrettssaker før 1277 i Histonsk tidsskrift bd. 59, 1980
  7. Bagge, S: Borgerkrig og statsutvikling i Norge i middelalderen i Historisk tidsskrift, band 65 1986
  8. Barca, P: Utviklingen av den norske jordbruksstatitikk. Statistisk sentralbyrå, Oslo 1958.
  9. Benedictow, O.J: Norge, i Den nordiske Adel i Senmiddelalderen, Rapporter til det nordiske Historikermøde i København 1971, Kbh. 1973
  10. Benedictow, O.J: The great Pestilence in Norway: An Epidemilogical Study i Collegium Medievale, vol 3 1990/1
  11. Benedictow, O.J: The Medieval Demographic System of the Nordic Countries, Oslo 1993
  12. Benum, E: Flytting og fødsler i Byråkratienes by. Fra 1948 til våre dager, bind 5 i Oslo bys historie. Cappelen, Oslo 1994.
  13. Bergh, T. m.fl.: Norge fra u-land til i-land, Gyldendal 1983
  14. Bergh, T: Arbeidsinnsats, skoft og ferie i Storhetstid (1945-1965) bind 5 av Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  15. Bergh, T: Kings Bay-krisen i Storhetstid (1945-1965)  bind 5 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  16. Bergh, T: Norsk økonomisk politikk 1945-65 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  17. Bergh, T: Opprettelsen og utviklingen av bransjerådene. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, våren 1973.
  18. Bergh, T: Økonomisk og industrielt demokrati - innflytelse og medansvar i Storhetstid.  5. bind i Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Tiden, Oslo 1987.
  19. Bergh, T: Store oppgaver og store forventinger i Storhetstid, bind 5 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Tiden, Oslo 1987
  20. Bergsgård, A: Frå 17.mai til 9.april, Det Norske Samlaget 1958
  21. Bergsgaard, A: Attersyn i Året 1814. Unionen,Oslo 1945
  22. Bergström, V og Svenning, O: EEC og fagbevegelsen, Pax, Oslo 1971
  23. Bjørnson, Ø (a): På klassekampens grunn (1900-1920), bind 2 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1990
  24. Bjørnson, Ø (b): På klassekampens grunn (1900-1920), bind 2 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1990
  25. Bjørnson, Ø og Haavet E: Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994, Gyldendal, Oslo 1994
  26. Blom, G.A: Formynderstyret. Kap. I i Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning. Del I Kongefellesskapet med Sverige 1319-1350
  27. Blom, G.A: Kong Magnus og den norske riksrådskretsen. Kap. II i Norge i union på 1300-tallet. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning. Del I Kongefellesskapet med Sverige 1319-1350
  28. Blom, G.A: Håkon VIs råd og menn. Kap 8. i Norge i union på 1300-tallet.. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319-1380. Del II Det siste gammelnorske kongedømme 1350-1380, Tapir forlag 1992
  29. Blom, G.A: Epilog og vurdering. Kap 9. i Norge i union på 1300-tallet.. Kongedømme, politikk, administrasjon og forvaltning 1319-1380. Del II Det siste gammelnorske kongedømme 1350-1380, Tapir forlag 1992
  30. Blom, I: En nasjon - to kjønn i Historisk tidsskrift 4/1993
  31. Blom, I: Refleksjoner over Grunntrekk i norsk historie, Historisk tidsskrift 3/1992
  32. Bruun, H: Omstridte spørgsmaal i Nordens histone 1 (1940)
  33. Bugge, A: Anlægget av kjøpstæder i Norge i Historlsk Tidsskrift 5. R. III (1916) 
  34. Bull, E: Folk og kirke (1912)
  35. Bull, E: Borgerkrigene i Norge og Haakon Haakonssons kongstanke i Historisk Tidsskrift 5 R. IV (1920)
  36. Bull, E: Olav den hellige og Norges samling i Historisk Tidsskrift 5.R. Vlll (1930)
  37. Bull, E: Byene i Norge i middelalderen i Nordisk kultur XVIII (1933)
  38. Bull, E (a): Arbeiderklassen blir til (1850-1900) i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 1, Oslo 1985, s.422-428
  39. Bull, E (b): Arbeiderklassen blir til (1850-1900) i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 1, Oslo 1985, s.134-143
  40. Bull, E: Fra bøndenes og husmennenes samfunn til den organiserte kapitalisme i Makt og Motiv, Oslo 1975
  41. Bull, E: Toppfolkenes partnerskap i Norgeshistorien etter 1945. Cappelen 1990. 
  42. Bull, E: Kings Bay i Norgeshistorien etter 1945. Cappelen, Oslo 1990.
  43. Christensen, P: Fiskerihistorie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 2 mars 1991.
  44. Danielsen, R: Samlingspartiet og unionen  HT Bd. 41 (1961)
  45. Danielsen, R: Norge i Framveksten av de politiske partier i de nordiske land på 1800-tallet, Univ.1964
  46. Danielsen, R: Fra 9. april til 25. september i Borgerlig oppdemmingspolitikk 1918-1940, bind 2 i Høyres Historie, Cappelen, Oslo 1984
  47. Danielsen, R. m.fl.: Trengselstider 1920-1945 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  48. Drake, M: Conclusions i Population and Society in Norway 1735-1865, Cambridge 1969
  49. Dyrvik, S: Poteta, dødsrata og demografien, HT band 57, 1978
  50. Dyrvik, S. & Tveite, S: Meir om norsk økonomi under dansk styre, HT band 59 1980
  51. Dyrvik, S: Avgjerdsprosessen og aktørane bak det offentlege fattigstellet i Norge 1720-1760 i Oppdaginga av fattigdomen. Sosial lovgjeving i Norden på 1700-talet., Univ.forlaget. 1982
  52. Dyrvik, S: Historisk demografi, Universitetsforlaget 1983
  53. Dyrvik, S og Moen, B: Demografi som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 20 november 1993.
  54. Dørum, K: Fikk overgangen til selveie betydning for fremveksten av husmannsvesenet ca. 1660-1850? i Historisk Tidsskrift 2/95
  55. Dørum, K: Leilendingsvesenet i Norge i eldre tid, Heimen bd. 32/1995
  56. Daae, L: Uaar og Hungersnød i Norge 1740-3,Videnskabsselskabet i Kristiania. Forhandlinger 1868
  57. Egeberg, M, Olsen, J.P og Sætren, H: Organisasjonssamfunnet og den segmenterte stat i Statsstyre og institusjonsutforming. J. Olsen m.fl. red., Universitetsforlaget 1988.
  58. Eriksen, K.E og Pharo H.O: Norsk sikkerhetspolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 21 april 1992.
  59. Eriksen, K.E: NATO, Norden og den utro tjener Halvard Lange. Sluttreplikk i Internasjonal Politikk nr. 2 1977.
  60. Eriksen, K.E: Fra alliansefrihet mot alliansepolitikk i fredstid i DNA og NATO. Striden om norsk NATO-medlemskap innen regjeringspartiet 1948-49. Gyldendal, Oslo 1972. 
  61. Feiring, T: Den nye tid i Lat oss rydja og byggja oss grender. Den norske småbrukaren 1913-1988. Samlaget, Oslo 1988.
  62. Feldbæk, O: For Norge, Kjæmpers Fødeland. Norsk krititikk og identitet 1770-1773"i H.T 1/94 (bind 73)
  63. Feldbæk, O: Fredrik 6. og Norge i januar 1814, Historisk Tidsskrift 3/1995 (bind 74).
  64. Fladby, R: Nybrott, nye bruk og plasser i  Eidsvoll bygds historie bd. II. Bygdehistorien 1700-1800, Oslo 1961
  65. Fladby, R: Bøndenes og samfunnets krav i  Eidsvoll bygds historie bd. II. Bygdehistorien 1700-1800, Oslo 1961
  66. Furre, B: Norsk historie 1905-1940, Oslo 1971
  67. Furre, B: Den sosialdemokratiske orden. Gerhardsen-epoken i vekst og von 1952-1961 i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992.
  68. Furre, B: Den politiske orden i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992.
  69. Furre, B: Vegen til kald krig og NATO i Norsk historie 1905-1990. Vårt hundreår. Samlaget, Oslo 1992. 
  70. Grimnes, O.K: Norge under okkupasjonen, Aschehoug 1983
  71. Gurevitsj, A.Ja: Frihet og føydalisme. Fra sovjetisk forskning i norsk middelalderhistorie. Utdrag fra A. Ja. Gurevitsj: "De frie bønder i det føydale Norge".(S. Supphellen, red.). Universitetsforlaget 1977.
  72. Grønlie, T: Bergenserne og byen i Bergen bys historie bind IV. Alma Mater, Bergen 1995.
  73. Grønlie, T: Debatten om statsbedriftene i 40- og 50-årene i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-65. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  74. Grønlie, T: Den industrielle utvikling og direkte statlig industriengasjement 1945-51 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-65. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  75. Grønlie, T: Den nye by i Bergen bys historie bind IV. Alma Mater, Bergen 1995.
  76. Grønlie, T: Det kommunale hamskifte i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år. Universitetsforlaget, Oslo 1987.
  77. Grønlie, T: Forvaltning og fullmaktslovgivning som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 8/ februar 1993.
  78. Grønlie, T: Industripolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 4/ februar 1989.
  79. Grønlie, T: Kings Bay-krisen i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  80. Grønlie, T: Produktivitetsarbeidet i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  81. Grønlie, T: Slagenraffineriet - et vendepunkt. Utenlandsk aksjekapital i norsk industrireisning i Essoperspektiv  nr. 2/ 1993. 
  82. Grønlie, T: Utenlandsk kapital i norsk industribygging i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1989.
  83. Grønlie, T: Velferdskommunen i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  84. Grønlie, T: 1945 - Fredsrus og fremtidshåp i Byen sprenger grensene. 1920-1972. 4. bind i Bergen bys historie,  A.B. Fossen og T. Grønlie red., Alma Mater, Bergen 1995.
  85. Hanisch, T.J og Lange, E: Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  86. Hansen, J.C: Notodden i Administrative grenser og tettstedsvekst. Universitetsforlaget, Bergen 1970.
  87. Heimstad, L: Tru og kjærleik i Livshistorier. Seks bidrag til selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv". Universitetsforlaget, Oslo 1990.
  88. Helle, K: Norsk høymiddelalderforskning i Historisk Tidsskriff 40 (1961)
  89. Helle, K: "28. Rettshåndheving" i Norge blir en stat, Bergen-Oslo-Tromsø 1974
  90. Helle, K: "29. Militærvesen" i Norge blir en stat, Bergen-Oslo-Tromsø 1974
  91. Helle, K: Nye og gamle synspunkter på det norske middelaldersamfunnet. Heimen 1977 bd XVII
  92. Helle, K og A. Nedkvitne: Sentrumsdannelser og byutvikling i norsk middelalder i Urbaniseringprosessen i Norden, del 1: Middelaldersteder. Universitetsforlaget, Oslo 1977.
  93. Helle, K. og Nedkvitne, A: Norge. Sentrumsdannelser og byutvikling i norsk middelalder i Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 1 Middelaldersteder, Univ.forlaget 1977
  94. Helle, K: Litt mer om det norske middelaldersamfunnet. Tilsvar til Kåre Lunden i Heimen 2/1979
  95. Helle, K: Bosetning og befolkning i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  96. Helle, K:Jordbruket i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  97. Helle, K:Jord og sosial status i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  98. Helle, K: Ætt, familie og individ i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  99. Helle, K: Drivkrefter i byutviklingen i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  100. Helle, K: Å leve og virke i en by i Under kirke og kongemakt 1130-1350. Bind 3 i Achehougs norgeshistorie, Oslo 1995
  101. Hellevik, O:  Kan Bratteli gjøre som han vil? i DNA - fra folkebevegelse til statsstøtte. Knut Kjeldstadli m.fl. (red.). Pax, Oslo 1973.
  102. Hersoug, B og Leonhardsen, D: Industripolitiske målsettinger i Bygger de landet? Distriktspolitikk og sosialdemokrati 1945-1975. Pax, Oslo 1979.
  103. Hodne, F: Høykonjunkturen 1950-1973 i Norsk økonomi 1900-1990. Tano, Oslo 1992.
  104. Hodne, F: Norges økonomiske historie 1815-1970, Cappelen 1981
  105. Hoffmann, F: Aksjonen i Påskeopprøret 1958. Pax, Oslo 1966.
  106. Holm, E: Danmark-Norges Indre Historie under Enevældet fra 1660 til 1720 Kbh. 1885
  107. Holmsen, A: Pest og prisfall i Heimen  8 (1949-51)
  108. Holmsen, A: Gårdsnavnenes vitnesbyrd i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. Universitetsforlaget 1977. II
  109. Holmsen, A: Bygd og rike i eldre jernalder i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660. Universitetsforlaget, 1977. 
  110. Holmsen, A: Den gammelnorske samfunnsordningen bryter sammen i Norges historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660, Oslo-Bergen 1961
  111. Holmsen, A: Nye studier i gammel historie, Universitetsforlaget, Oslo 1976
  112. Holmsen, A: Bondesamfunn og høvdingmakt i Norges historie. Fra de eldste tider til 1660, Universitetsforlaget 1977
  113. Holmsen, A: Det indre landnåm i  Norges historie. Fra de eldste tider til 1660, Universitetsforlaget 1977
  114. Holmsen, A: Jordegods og samfunnsmakt i Norges historie. Fra de eldste tider til eneveldets innførelse i 1660, Unversitetsforlaget 1977
  115. Holmsen, A: Gløtt fra norsk gårds- og bondehistorie i Heimen 1980, XVIII
  116. Hovdhaugen, E: Husmannstida, Oslo 1975
  117. Hovdhaugen, E: Ekteskap og kjønnsmoral i norsk historie, Oslo 1976
  118. Hovland, E: Jordbruksproduksjon, kornimport og mattilgang 1723-1855, HT band 57, 1978
  119. Hovland, E: Fattigkommune eller velferdsfellesskap i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  120. Hovland, E: Den kommunale ekspansjon - 1890-1920 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  121. Hovland, E: Den institusjonelle utvikling 1845-1885 i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  122. Hovland, E: Mellom barken og veden i Folkestyre i by og bygd. Norske kommuner gjennom 150 år, Universitetsforlaget, Oslo 1987
  123. Haarstad, K: Perspektiver på hamskiftet, HT band 55, 1976
  124. Haarstad, K: Vekst eller stillstand i dansketiden? Norsk økonomi 1500-1850, Heimen 1981 XVIII
  125. Imsen, S: Arv - annammelse - valg, Universitetsforlaget, Oslo 1972
  126. Imsen, S: Bondemotstand og statsutvikling i Norge ca. 1300 til ca. 1700 i Heimen 2/90
  127. Imsen, S: Norsk bondekommunalisme fra Magnus Lagabøte til kristian Kvart. Del 1 Middelalderen, Tapir forlag 1990
  128. Iversen, T: Fremveksten av det norske leilendingsvesenet i middelalderen - en forklaringsskisse,  Heimen bind 32/1995
  129. Jensen, H: Den økonomiske enhed i Dansk-norsk vekselvirkning det 18. aarhundrede, Kbh. 1936
  130. Johansen, K.E: Ein del sentrale fiskerihistoriske kjelder i perioden ca. 1880-1940 i Heimen 1, 1979 XVIII.
  131. Johnsen, A.O: Fra ættesamfunn til statssamfunn (1948)
  132. Karlsaune, O: Ei hverdagskjerring i Livshistorier. Seks bidrag til selvbiografikonkurransen "Skriv ditt liv". Universitetsforlaget, Oslo 1990.
  133. Keyser, R: Den norske Kirkes historie under Katholicismen II (1858)
  134. Kjeldstadli, K: Standssamfunnets oppløsning, Kontrast  nr. 7, 1978
  135. Koht, H: Bonde mot borgar i nynorsk historie i H.T. 1910 (V.R.1)
  136. Koht, H: Sættargjerda i Tønsberg i Historisk Tidsskrift 5. R. lll (1916)
  137. Koht, H: Norsk middelalder. Utvalgte avhandlnger for historiestudiet (1966)
  138. Koht, H: Artikelen om Noreg i den danske handfestinga fra 1536 i Historisk Tisskrift bd 30 (1934-36)
  139. Koht, H: Klassestriden i norsk historie, kap.1. i Norsk bondereising, Oslo 1926
  140. Koht, H: Norsk historie i lys frå ætte-historia i På leit etter liner i historia (1953)
  141. Koht, H: Inn i einveldet. Noreg i einvaldsstaten, 1960
  142. Kolsrud, O: Kirke og folk i middelalder i Norsk Teologisk Tidsskrift (1913)
  143. Krag, C: Sjørøvere, handelsmenn og kolonisatorer i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  144. Krag, C: Utflytterne i vest i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  145. Krag, C: Vilkår for politisk organisering i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  146. Krag, C: Harald Hårfagres rikssamling i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  147. Krag, C: Rikssamlingen - tilbakeblikk og perspektiv i Vikingtid og rikssamling 800-1130. Bind 2 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1995
  148. Kvam, R: Konklusjon i DNA mot splittelse. Da venstrefløyen ble ekskludert og SF stiftet. Cappelen, Oslo 1973.
  149. Kvam jr, R: DNA mot splittelse. Da venstrefløyen ble ekskludert og SF stiftet, Cappelen, Oslo 1973
  150. Kaartvedt, A: Drømmen om borgerlig samling 1884-1918, bind 1 i Høyres historie, Oslo 1984
  151. La Cour, V: Unionens Grundpræg i Mellem brødre. Dansk-norske Problemer i det 18. Aarhundredes Helstat, Birkerød 1943
  152. Lange, E: Mot hardere tider i Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  153. Lange, E: Depresjon, diversifisering og ny vekst for industrien i Norge fra u-land til i-land. Vekst og utviklingslinjer 1830-1980. Gyldendal, Oslo 1988.
  154. Lange, E og Hanisch, T.J: Omstilling til rask vekst i Veien til velstand. Industriens utvikling i Norge gjennom 50 år. Universitetsforlaget, Oslo 1986.
  155. Langhelle, S.I: Bruksstrukturproblemet 1945-55. Ein studie av det jordbrukspolitiske synet til Arbeidarparti-regjeringa, Noregs Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Hovedoppgave i historie, Bergen våren 1975.
  156. Lillehammer, A: Fra jeger til bonde - inntil 800 e.Kr. bind 1 i Aschehougs Norgeshistorie, Oslo 1994
  157. Ljones, O: Kvinners yrkesdeltaking i Norge i Samfunnsøkonomiske studier  39. Oslo 1979.
  158. Lunden, K: Om årsakene til den norske bondefridomen. Ein økonomisk-historisk forklaringsmåte, Heimen 1971, band 15
  159. Lunden, K: Norge under Sverreætten. 1177-1319. Bind 3 i K.Mykland (red.) Norges Historie, Oslo 1976
  160. Lunden, K: Det norske kongedømet i høgmellomalderen (ca. 1150-1319). Funksjon, makt, legitimitet i Magt, normer og sanktioner, Studier i historisk metode XIII, Oslo 1978
  161. Lunden, K: Hovudsynspunkt på mellomaldersamfunnet i Heimen 1/1979
  162. Lunden, K: Gardar, bruk og menneske i høgmellomalderen i Historisk Tidsskrift band 58 (1979)
  163. Lunden, K: Norsk økonomi under dansk styre, HT band 59 1980
  164. Lunden, K: Før leiglendingssystemet, Heimen bd.32/1995
  165. Lundestad, G: USA, Skandinavisk forsvarsforbund og Halvard Lange: Sluttreplikk i Internasjonal Politikk nr. 3/ 1977
  166. .Lundestad, G: Hovedtendenser i norsk politikk i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965.  T. Bergh m.fl. red., Universitetsforlaget,  1989
  167. Martinsen, K: Helsepolitiske problemer og helsepolitisk tenkning bak sykehusloven av 1969 i Historisk tidsskrift, Universitetsforlaget, Oslo 1987.
  168. Maurseth, P: Gjennom kriser til makt (1920-1935) bind 3 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge, Oslo 1987
  169. Maurseth, P: Embetsmannsstat og rettsstat. HT 1981
  170. Mjeldheim, L: Venstre og samlingspolitikken, ein opposisjon, HT band 64, 1985
  171. Mykland, K: Skiftet i forvaltningsordningen i Danmark og Norge i tiden fra omkring 1630 og inntil Fredrik den tredjes død, Univ.forl. 1980
  172. Mykland, K: Et historisk problem i ei bygd i Råbygdelaget i Heimen bd. 13 (1964-66)
  173. Mykland, K: Gjennom nødsår og krig, bind 7 i Norges historie (K.Mykland, red.), J.C.Cappelens Forlag 1977
  174. Mykland, K: Mot selvstendighet i S.Bagge og K.Mykland: Norge i dansketiden 1380-1814, Cappelen 1987
  175. Mykland, K: Kongelig dobbeltspill i Historisk Tidsskrift 4/1995
  176. Myklebost, H: Tettstedsutviklingen i Bosetningsutviklingen i Norge 1950-1975. Universitetsforlaget, Bergen 1978.
  177. Myklebost, H: Bosetningsutviklingen i Norge 1950-1975. Universitetsforlaget, Bergen 1978.
  178. Myklebost, H og Sandal, J: De faktiske pendlerregioner i Kart over pendleromland, Universitetsforlaget, Bergen 1977.
  179. Myrdal, G: Varning før fredsoptimism. Albert Bonniers førlag, Stockholm 1944.
  180. Nagel, A.H: Innledning. Kommunene og velferden i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  181. Nedkvitne, A: Mens Bønderne seilte og Jægterne for. Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo 1988
  182. Nedkvitne, A:(b) Mens Bønderne seilte og Jægterne for. Nordnorsk og vestnorsk kystøkonomi 1500-1730, Oslo 1988
  183. Nielsen, Y:Studier over Harald Hårfagres historie i Historisk Tidsskrift 4.R. IV (1907)
  184. Nordby, T: Venstre og samlingspolitikken 1906-1908. En studie i partioppløsning og gjenreisning, Oslo 1983
  185. Nordby, T: Velferdsstaten og den sosialdemokratiske stat - norske myter i historisk lys i Sosiologi i dag 4/ 1990.
  186. Nordby, T: Korporatismen under planstyret i  Korporatisme på norsk. 1920-1990.  Universitetsforlaget, Oslo 1994.
  187. Nordby, T: Statsutviklingen under Arbeiderpartiet i Arbeiderpartiet og planstyret 1945-1965. Universitetsforlaget, Oslo 1993.
  188. Nordvik, H.W: Krisepolitikken og den teoretiske nyorienteringen av den økonomiske politikken i Norge i 1930-årene, Historisk tidsskrift, band 56, 1977
  189. Ohnstad, Å: Utvandringa frå Aurland i Amerikafeber. Om likskapar og ulikskapar i utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane. Rapport frå Utvandrarseminaret i Vik, 23. og 24.juni 1989.
  190. Olsen, A: Danmark-Norge i det 18. Aarhundrede, Kbh. 1936
  191. Olsen, J.P, Hernes G. og Alstadheim H: Maktutredningen, i Norges offentlige utredninger, NOU 1982:3, Universitetsforlaget, Bergen 1982
  192. Olsen, M: Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst (Instituttet for sammenlignende kulturforskning), Oslo 1926
  193. Olstad, F: Arbeiderklassens vekst og fall. Hovedlinjer i 100 års norsk historie, Oslo 1991
  194. Olstad, F: Standssamfunn, klassesamfunn og historisk forskning, HT band 59, 1980
  195. Pharo, H: Bridgebuilding and Reconstruction: Norway faces the Marshall Plan  i NUPI rapport nr. 27/ februar 1976.
  196. Pharo, H: Det nordatlantiske samarbeid - og Norge, 1948-49 i Internasjonal Politikk  nr. 4/ 1976.
  197. Pharo, H: Norge, Norden og europeisk integrasjon som etterkrigshistorisk forskningsfelt i Etterkrigshistorisk Register,  nr. 22/ september 1991.
  198. Pryser, T: Hamskiftet fra en sosiologisk synsvinkel, Heimen bind XVII 1976-1978, s.294-296
  199. Reiersen, E og Thue, E: Elsa og Asbjørn Forsbergs møte med Husbanken i De tusen hjem. Den Norske Stats Husbank 1946-96. Gyldendal, Oslo 1996.
  200. Rian, Ø: Hva og hvem var staten i Norge? i Magtstaten i Norden i 1600-tallet og de sociale konsekvenser. Rapporter til den XIX nordiske historikerkongres, Odense 1984, bind I,
  201. Rokkan, S: Stat, nasjon, klasse, Univ.forl. 1987. Opprinnelig trykt 1967
  202. Rokkan, S: Numerisk demokrati og korporativ pluralisme i Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi. Universitetsfolaget 1989.
  203. Rokkan, S: Stemmer teller, ressurser avgjør i Stat, nasjon, klasse. Essays i politisk sosiologi. Universitetsforlaget 1989.
  204. Rovde, O:  Distriktspolitikk som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 7/ september 1990.
  205. Rovde, O: Landbrukshistorie som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 1/ februar 1989.
  206. Rovde, O: Frå opposisjon til koalisjonsregjering 1945-65 i Vekst og velstand. Norsk politisk historie 1945-1965.  T. Bergh m.fl. red., Universitetsforlaget 1989.
  207. Sandnes, J: Gards- og andre bustadnamn i Norsk stadnamnleksikon, (J.Sandnes og O.Stemshaug, red.), Oslo 1976
  208. Sandnes, J: Frihet og føydalisme, bokmelding i Heimen 1977 bd 17
  209. Sandnes, J. og Salvesen, H: Ødegårdstid i Norge. Det nordiske ødegårdsprosjektets norske undersøkelser, Universitetsforlaget 1978
  210. Sandnes, J: Ødegårdsprosjektet og tallet på gårdsbruk i Norge i høgmellomalderen i Historisk Tidsskrift, band 58 (1979)
  211. Sandnes, J: Norsk bondemotstand i hundreåret etter reformasjonen i Heimen 2/89
  212. Sars, E: Historisk Indledning til Grundloven, Chra 1882
  213. Sars, E: Kristian Fredrik, Samtiden 1897
  214. Sars, J.E: Aristokrati og Kongedømme hos de skandinaviske Folk og navnlig hos Nordmændene i Samlede Værker, Første bind, Kra. & Kbh. 1911
  215. Sars, J.E: Udviklingen af en Rigsadel eller Tjenstadel i Danmark og Sverige. - Spor af Tilsvarende Dannelser i Norge i Samlede Værker, Første bind, Kra. og Kbh. 1911
  216. Schreiner, J: Olav den hellige og Norges samling (1929)
  217. Schreiner, J: Hanseatene og Norges nedgang (1935)
  218. Schreiner, J: Tronfølgeloven av 1260 i Historisk Tidsskrift, bind 34 (1946-48)
  219. Schreiner, J: Pest og prisfall (1948)
  220. Schreiner, J: Bemerkninger til professor Sverre Steens anmeldelse i Historisk tidsskrift 34 (1946-48)
  221. Schreiner, J: Den danske avtalen om Norge i 1536 i Historisk Tidsskrift bd 32 (1940-42)
  222. Seip, A.L: Velferdskommunen og velferdstrekanten - et tilbakeblikk i Velferdskommunen. Kommunenes rolle i utviklingen av velferdsstaten. Alma Mater, Bergen 1991.
  223. Seip, A.L: Folkeforsikring - drømmen som druknet i Sosialhjelpstaten blir til. Norsk sosialpolitikk 1740-1920. Gyldendal 1994. 
  224. Seip, A.L: Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen i Veiene til velferdsstaten. Norsk sosialpolitikk 1920-75, Gyldendal, Oslo 1994
  225. Seip, J.A: Sættargjerden i Tunsberg i og kirkens jurisdiksjon (1942)
  226. Seip, J.A: Fra ættesamfunn til statssamfunn i Historisk Tidsskrift b. 35 (1949-51)
  227. Seip, J.A: Utsikt over Norges historie, bind 1, Oslo 1974
  228. Seip, J.A: Fra embedsmannsstat til ettpartistat i Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays. Universitetsforlaget, Bergen 1963.
  229. Sejersted, F: Opptakten til Kings Bay i Opposisjon og posisjon, 1945-1981 bind 3 av Høyres Historie. Cappelen, Oslo 1984.
  230. Sejersted, F: En teori om den økonomiske og teknologiske utviklingen i Norge i det 19. Århundre i Demokratisk kapitalisme, Oslo 1993
  231. Sejersted, F: Demokrati og rettsstat - et perspektiv på 1800-tallets politiske brytninger, HT 1979
  232. Sejersted, F: Det borgerlige samarbeid bygges opp i Opposisjon og posisjon, 1945-1981. 3. bind i Høyres historie, Cappelen, Oslo 1984.
  233. Sejersted, F: Fellesskapsfølelse og konflikt i Opposisjon og posisjon. 1945-1981, bind 3 i Høyres historie, Cappelen, Oslo 1984
  234. Sejersted, F: Hva førte ut av krisen i Historisk introduksjon til økonomien, Oslo 1985
  235. Semmingsen, I: Standssamfunnets opplösning i Ståndssamhällets upplösning i Norden, Åbo 1954
  236. Sjøholt, P (red): Mot et Stor-Trondheim. Gjennomføringen av en ny kommuneinndeling i Trondheims-avsnittet i - og bygda ble by. Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  237. Sjøholt, P (red): - og bygda ble by. Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  238. Sjøholt, P (red): Utviklingen 1946-1964. Strinda i en større sammenheng i Strindas historie 1945-1963. Trondheim 1971.
  239. Skappel, S: Om husmandsvæsnet i Norge. Dets oprindelse og utvikling, Kra. 1922
  240. Skodvin, M: (a) Tryggingspolitikk  og forsvar i Norsk historie 1939-1945, Oslo 1991
  241. Skodvin, M: (b) Tryggingspolitikk  og forsvar i Norsk historie 1939-1945, Oslo 1991
  242. Sogner, S: Hva betydde overgangen til selveie for endringene i den sosiale struktur i det norske bondesamfunn på 1700-tallet?, Norsk manuskript til: Freeholder and Cottar, Scandinavian Journal of History 1, 1976
  243. Sogner, S: Flytting i Folkevekst og flytting, Univ.forlaget 1979
  244. Sogner, S: En avverget demografisk krise? Studier i norsk historie 1537-ca.1800. Tvillingriket 1660-ca.1800. Norske historikere i utvalg VIII, Univ.forlaget 1984
  245. Solhaug, T: Fiskerbefolkning og befolkningstilvekst i Fisker-Norge 1801-1875 i De norske fiskeriers historie 1815-1880.  Universitetsforlaget 1983.
  246. Sprauten, K: Byråd og bystyring i Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814. Bind 2 i Oslo bys historie, Oslo 1992
  247. Sprauten, K: Etatsråder og fattiglemmer i Byen ved festningen. Fra 1536 til 1814. Bind 2 i Oslo bys historie, Oslo 1992
  248. Statistisk sentralbyrå: 1.Innledning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  249. Statistisk sentralbyrå: 3.Befolkning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  250. Statistisk sentralbyrå: 7.Sosiale Forhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  251. Statistisk sentralbyrå: 9.Arbeidskraft i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  252. Statistisk sentralbyrå: 10.Lønnsforhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  253. Statistisk sentralbyrå: 12.Personlig inntekt og formue i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  254. Statistisk sentralbyrå: 13.Boliger og boforhold i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  255. Statistisk sentralbyrå: 14.Jordbruk, skogbruk og jakt i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  256. Statistisk sentralbyrå: 15.Fiske og fangst i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  257. Statistisk sentralbyrå: 16.Oljeutvinning, bergverksdrift, industri og kraftforsyning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  258. Statistisk sentralbyrå: 17.Bygge- og anleggsvirksomhet i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  259. Statistisk sentralbyrå: 18.Utenrikshandel i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  260. Statistisk sentralbyrå: 20.Samferdsel og reiseliv i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  261. Statistisk sentralbyrå: 22.Nasjonalregnskap i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  262. Statistisk sentralbyrå: 23.Offentlig forvaltning i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  263. Statistisk sentralbyrå: 25.Administrative inndelinger og valg i Historisk statistikk 1994, Oslo-Kongsvinger 1995
  264. Steen, S: Norges samling iTusen års norsk historie (1958)
  265. Steen, S: 1814 - de politiske konturer i 1814, Oslo 1951
  266. Steen, S: Det nye i samfunnsordning og riksstyre i Det norske folks liv og historie, 1930
  267. Steen, S: Pest og prisfall i Historisk tidsskrift 34 (1946-48)
  268. Storm, G: De kongelige byanlæg i Norge i middelalderen i Historisk Tidsskrift 3. R. V. (1899)
  269. Sunde, R: Utvandringa frå Vik i Sogn i Amerikafeber. Om likskapar og ulikskapar i utvandringsmønsteret i Sogn og Fjordane. Rapport frå Utvandrarseminaret i Vik, 23. og 24.juni 1989
  270. Suphellen, S: Suplikken som institusjon i norsk historie. Framvokster og bruk særleg først på 1700-tallet i Historisk Tidsskrift, band 57 (1978)
  271. Suphellen, S: Den historisk-topografiske litteraturen i Noreg i siste halvparten av 1700-talet, regionalisme eller nasjonalisme i Heimen bd XVIII (1979)
  272. Svalestuen, A: Om statistisk grunnmateriale til utvandringshistorien i Heimen, 1970 XV. 
  273. Sveaas Andersen P: Bondesamfunnet og bosetningsutviklingen før 1130 i Samlingen av Norge og kristningen av landet 800-1130, Universitetsforlaget 1977
  274. Taranger, A: Harald Hårfagres tilegnelse af odelen i Historisk Tidsskrift 4.R. IV (1907)
  275. Thue, L: Elforsyning og kraftutbygging som etterkrigshistorisk forskningsfelt. Etterkrigshistorisk Register, nr. 5/ mai 1992.
  276. Thue, L: 1945-47: En industrivennlig kraftpolitikk i Statens kraft 1890-1947. Kraftutbygging og samfunnsutvikling. Cappelen, Oslo 1994.
  277. Try, H: Nye holdninger - kjernen i hamskiftet, Heimen bind XVII 1977, s.293-294 
  278. Tveite, S: Overbefolkning, befolkningspress og vandring i Vandringer. Festskrift til Ingrid Semmingsen på 70-årsdagen 29.mars 1980, Oslo 1980.
  279. Tveite, S: Handel og sjølvberging i Jord og gjerning. Trekk ved norsk landbruk i 150 år, Kristiansand 1959
  280. Tveite, S: Den nye jordbruksteknologien - slåmaskina i Det som svarte seg best. Studier i økonomisk historie og politikk. Ad notam, Oslo 1990. 
  281. Wee, H van der: The Silver Fifties and the Golden Sixties i Prosperity and upheaval.The world economy 1945-1980. Viking, Harmondsworth 1986.
  282. Worm-Muller, J.S: Christian Fredrik i Christian Fredriks Dagbok fra 1814, Oslo 1954
  283. Yttri, G: Pris- og rasjonaliseringslova. Ordskiftet i og ikring DNA-regjeringa 1952-1953. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Oslo, høsten 1993.
  284. Østerud, Ø: Nytt perspektiv på det store hamskifte, HT band 54, 1975
  285. Ådland, E: Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? i Vil Norge overleve i EEC? O. Eikestøl (red.), Cultura, Oslo 1971
  1. Sysselsatte etter næring 1962-1991
  2. Sysselsatte i staten etter virksomhet 1962-1991
  3. Sysselsatte i kommunene etter virksomhet 1962-1991
  4. Sysselsetting indeksert 1962-91
  5. Graden av sysselsetting blant menn og kvinner 1972-1991
  6. Del av arbeidsstyrken som er arbeidssøkende 1972-1991
  7. Arbeidsløse 1948-1991
  8. Døde under 1 år pr. 1000 levendefødte 1876-1990
  9. Privathusholdninger etter antall personer 1920-90
  10. Sysselsatte i primærnæringer 1962-1991
  11. Sysselsatte i oljevirksomhet 1962-1991
  12. Sysselsatte i industri, bergverskdrift og el.forsyning 1962-1991
  13. Sysselsatte i bygge- og anleggsvirksomhet, oljeboring 1962-1991
  14. Sysselsatte i varehandel, hotell og restaurantdrift 1962-1991
  15. Sysselsatte i samferdsel 1962-1991
  16. Sysselsatte i finansiell og forretningsmssig tjenesteyting 1962-1991
  17. Sysselsatte i tjenesteyting ellers 1962-1991
  18. Sysselsatte i offentlig forvaltning 1962-1991
  19. Sysselsatte etter virksomhet 1962-1991
  20. Folkemengde i Norge 1801-1990
  21. Prosent av folkemengden i tettbygde strøk 1801-1990 
  22. Folkemengden prosentvis fordelt på enkelte fylker
  23. Utenlandskfødt folkemengde etter fødeland 1900-90
  24. Timefortjeneste for industriarbeidere 1940-92
  25. Nettoformue 1948-91
  26. Gjennomsnittlig arbeidsinntekt 1967-91
  27. Gjennomsnittlig timefortjeneste i industribedrifter tilsuttet NHO 1940-92
  28. Driftenheter i jordbruket 1929-1989
  29. Jordbrukere 1939-1989
  30. Tall på hester 1900-92
  31. Arbeidsinnsats på driftsenhetene i jordbruket 1928/29-1989/90
  32. Arbeidsinnsats etter type på driftsenhetene i jordbruket 1928/29-1989/90
  33. Produktivitet i jordbruket. Korn og erter. 1900-91
  34. Mjølkeytelse pr ku. 1939-1989
  35. Driftsenheter etter jordbruksareal i drift 1939-1989
  36. Forbruk av kraftfôr 1952-1991
  37. Forbruk av handelsgjødsel 1929-1992
  38. Maskiner i jordbruket 1939-89
  39. Firehjuls traktorer 1949-89
  40. Innbyggere pr. lege 1860-1985
  41. Innbyggere pr. tannlege 1860-1985
  42. Høyere utdanning 1957-92
  43. Fullført examen artium/fullført treårig allmenfaglig studieretning 1946-92
  44. Høyere utdanning fordelt på menn og kvinner 1971-92
  45. Personer 16 år og over, etter høyeste f ullførte utdanning. 1950-90
  46. Bosatte pr. rom 1920-90
  47. Andel husholdninger med ulike typer utstyr
  48. Fullførte boliger 1946-92
  49. Bruksareal for fullførte boliger 1946-92 
  50. Gjennomsnittlig bruksareal for fullførte boliger 1946-92
  51. Fullførte leiligheter etter type. 1946-92
  52. Prosent elever med nynorsk 1938-91
  53. Åpnede konkurser 1920-93
  54. Kvinnelønn i prosent av mannslønn i industribedrifter tilknyttet NHO. 1940-92
  55. Forbruksutg. pr hush. pr år
  56. Produksjon av råolje 1971-93
  57. Volumindeks for innførselen av varer utenom skip og oljeplattformer. 1900-93 
  58. Volumindeks for utenrikshandelen 1900-93
  59. Engrosprisindeks 1891-1992
  60. Registerte sivilfly 1946-92
  61. Selskapsreiser med charterfly 1968-92
  62. Registrerte tv-lisenser 1960-93
  63. BNP 1960-91
  64. Offentlig konsum som del av BNP 1865-1990
  65. Telefontilknytninger pr. 100 innb. 1945/46-91
  66. Fiskere totalt 1928-90
  67. Fiskefartøy 1928-90
  68. Dekte fiskefartøy 1928-90
  69. Utbytte av sjøfiske 1908-90
  70. Slaktet mengde ved oppdrettsanlegg 1971-90
  71. Skip i opplag 1920-90
  72. Stønadstilfeller pr 1000 innb. 1866-90
  73. Økonomisk støtte pr tilfelle 1880-1990
  74. Skipstonnasjen 1910-90
  75. Sosiale utgifter i prosent av BNP. 1948-90
  76. Persontransport 1946-92
  77. Personbiler 1920-92
  78. Transport 1946-92
  79. Prisindeks for jordbruket 1930-91
  80. Utlån 1850-1940. Forretningsbanker
  81. Utlån 1845-1993. Forretningsbanker
  82. Aktiva 1840-1990. Sparebanker
  83. Gjennomsnittlig utlånsrente og prisstigning 1953-93
  84. Aksjeemisjonar 1914-1967
  85. Aksjekursindeks 1921-1939
  86. Arbeidsløse fagorganiserte 1914-40
  87. Befolkningens fordeling på grisgrendte strøk, byer og tettsteder 1875-1920
  88. Brevpost 1850-1939
  89. Brukene etter størrelsen på jordbruksarealet 1949-69
  90. Bruttonasjonalprodukt og privat konsum pr. innb. 1865-1920
  91. BNP og privat konsum pr. innb. 1914-39
  92. Byggebransjen 1900-1950
  93. Dampskipsflåten i 1914 fordelt etter hjemsted
  94. Den norske handelsflåten 1815-78
  95. Den norske handelsflåten 1880-1920
  96. Eksport av fisk 1815-80
  97. Eksport av saltsild 1815-80
  98. Eksport av trelast 1836-75
  99. Eksporten av trevarer 1870-1920
  100. Folkemengda 1520-1801
  101. Folkemengda i tettbygde og spredtbygde strøk 1845-70
  102. Gjennomsnittleg timelønn i verkstadindustrien 1910-1939
  103. Hermetikkindustrien 1900-39
  104. Hovudpersonar med fattigstønad 1900-1950
  105. Industrisysselsettingen 1920-82
  106. Indeks for jordbruket 1920-1945
  107. Innførsle 1870
  108. Innførsle 1910
  109. Innførsle 1910-20
  110. Innførsle av bomullsprodukt 1829-1875
  111. Innførsle av petroleumsprodukt 1875-1939
  112. Innførsle av steinkol m.m. 1829-1929
  113. Innteningskrisa i jordbruket 1920-45
  114. Jernbanetrafikk 1855-1920
  115. Kjemisk industri 1900-1939
  116. Kommunanes lånegjeld 1875-1939
  117. Kraftforsyning 1922-1966
  118. Kvalfangst 1905-1967
  119. P.A.Frøyens handel med von Tangen 1818-32
  120. Prisindeks 1891-1939
  121. Registrerte fiskefarkostar 1906-1950
  122. Skipsfartskapitalen i Arendal 1874
  123. Statens utgifter 1855-1939
  124. Storleik og samansetjing av hushald i 1801
  125. Sysselsetting i handelsflåten 1835-1936
  126. Tapte arbeidsdagar 1922-1966
  127. Tapte arbeidsdagar 1924/1931
  128. Telefonapparat 1900-1951
  129. Utførsle 1870
  130. Utførsle 1910
  131. Utførsle 1910-20
  132. Utvandringen fra Norge 1861-1930
  133. Verdien av norsk eksport 1805
  134. Yrkesbefolkningen fordelt på sektorer
  135. Yrkesbefolkningen fordelt på næring 1865-1980
  136. Årlege fødsels- og dødsratar i Noreg 1735-1850
  137. Årleg prosentvis vekst i BNP 1930-74
  1. 1665: Gardbrukarar i Rendalen
  2. 1723: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  3. 1762: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  4. 1801: Gardbrukarar og husmenn i Rendalen
  5. Amtsinndelinga 1760
  6. Anslått mjølkemengde pr. ku pr. år i 1875
  7. Bispedømmene i Norge i middelalderen
  8. Bondesjølveige 1661
  9. Bondesjølveige 1801
  10. Deltakelse i vårsildfisket 1868 i sørområdet
  11. Deltakelse i vårsildfisket 1868 i nordområdet
  12. De viktigste fiskefelta rundt 1914
  13. Folkeavstemningen om EF i 1972
  14. Forekomsten av prestisjegjenstander
  15. Gardbrukarar og husmenn i 1801
  16. Gardsekspansjon fra og med eldre jernalder til og med høgmiddelalderen
  17. Giske-godset
  18. Gårdsbosetningen i Vang
  19. Handelsveger til og fra Bergen tidlig på 1300-talet
  20. Isdekket 18 000 f.Kr.
  21. Isdekket 8 500 f.Kr.
  22. Isdekket 6 700 f.Kr.
  23. Kaupang-området
  24. Kommunesammenslåing i Surnadals-området 1960 og 1965
  25. Kongsgårder på Sørvestlandet
  26. Lokaliseringen av gammel og ny industri omkring 1860 på Sagene
  27. Magnus' og Sverres støtteområder
  28. Medlemsland i EEC og EFTA 1973
  29. Medlemsland i NATO
  30. Nettoflytting mellom landsdeler 1951-61
  31. Norden i første halvdel av 1300-tallet
  32. Norden i første halvdel av 1300-tallet
  33. Norges jernbaner 1863
  34. Norgesveldet 1265
  35. Norske folkegrupper
  36. Ottars reise
  37. Plantegning fra Ullandhaug
  38. Plan over Bergen fra omkring 1280
  39. Plan over Oslo omkring 1300
  40. Riksgrenser og hovedlandskap mot slutten av høgmiddelalderen
  41. Salteri i Sunnfjord 1860
  42. Seilingsledene over Atlanterhavet
  43. Skisse av europeisk landsby
  44. Steder i Norge omtalt som byer i middelalderen
  45. Stortingsvalgene i 1945, 1965 og 1981 - med største parti i kommunen
  46. Stortingsvalget 1885
  47. Stortingsvalget 1912
  48. Sosial struktur og bustadtilhøve i Kristiansand omkring 1800
  49. Spredning av økser ca. 4000 f.Kr.
  50. Sverres bevegelser 1177-79
  51. Sysleinndelingen i Norge omkring 1300
  52. Topografisk kart over Norge
  53. Utsnitt av kart frå Gerhard Schønings noregssoge frå 1771
  54. Vegetasjonskart over Norge
  55. Vikingenes aktivitet på 800-tallet
  56. Vikingenes seilingsled
  57. Vikingskipfunnene rundt Oslofjorden
  58. Ødelegging i Sør-Trøndelag i senmiddelalderen
  59. Åkerarealet på Lurekalven