KONG MAGNUS HÅKONSSONS TRONFØLGELOV

4. At én skal være konge i Norge og i skattlandene.
I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn, en Gud i hellig treenighet, skal en være hans tjenerkonge over hele Norgesveldet, både innenlands og i skattlandene.

5. Om Norges konges arv i 13 klasser.
Første arv: Men etter vår konges frafall, da er det Norges konges første arv at den skal være konge over Norges konges rike som er Norges konges ektefødte sønn, den eldste alene.
2. arv: Det er den andre arv at den sønnesønn til kongen skal være konge som er ektefødt, den eldste alene, den hvis far også var ektefødt, dersom ektefødte sønner ikke er til.
3. arv: Det er den 3. arv når kongens ektefødte bror skal være konge, den eldste alene, den som er samfedre med kongen, dersom ingen av dem er til som før er regnet opp.
4. arv: Det er den 4. arv at kongens samfedre og ektefødte farbror skal være konge, den eldste alene, den hvis far var ektefødt, dersom ingen av de andre er til.
5. arv: Det er den 5. arv når kongens ektefødte brorsønn skal være konge, den eldste alene, den hvis far var ektefødt og samfedre med kongen, dersom ingen av de andre er til.
6. arv: Det er den sjette arv når kongens ektefødte brødrung skal være konge, den eldste alene, den hvis far var kongens samfedre og ektefødte farbror, dersom ingen er til av dem som før ble regnet opp.
7. arv: Det er den 7. arv når kongens sønn skal være konge etter sin far, den eldste alene, selv om han ikke er ektefødt, likevel den som verken er avlet i hor eller med krenkelse av slektskap eller svogerskap, når kongen selv har vedgått farskapet til ham og selv sagt fra til forstandige menn at det var ventelig på grunn av samlivet mellom ham og hans mor, og den tid da barnet er født svarer til den utregning som hører til, og moren ikke har oppgitt dobbelt barnefar, på den måten som lovboken vitner om slike saker. Dette skal de som vet [det] ikke holde skjult over en måned, med mindre de frykter vold. Likevel skal de si fra til noen flere forstandige menn, slik at vitnesbyrd kan avlegges, om det trengs.
8. arv: Det er den 8. arv når kongens ektefødte dattersønn skal være konge, den eldste alene, den hvis mor var ektefødt, dersom ingen av de andre er til som før er regnet opp.
<...>
13. arv: Men om ingen av disse er til som nå er regnet opp, da skal den være konge over Norge, den eldste alene, som da er nærmest i arv etter det som Gulatingsboken vitner i arvetallet, likevel mann og ikke kvinne, og likevel kommet av rett kongsætt.

6. Hvem som skal være konge i Norge når den ikke er til som står i kongens arvetall.
Men om det skulle gå så hardt til at ingen av disse er til, da skal hertug og jarl, om de er til, alle biskopene og abbedene, alle lendmennene og hirdstjorene med hele hirden være selvstevnte til å søke nord til Nidaros til den hellige kong Olav til rådslagning med erkebiskopen. Og hver biskop skal nevne fra sitt bispedømme, og kongens syslemenn som er der, de 12 viseste bønder etter sin samvittighet, og de skal være på ferden innen en måned etter at de spør kongens frafall. Så skal også hver biskop og syslemann sette menn igjen til vern og vakt hos bøndene for å vokte landet for tyver og illgjerningsmenn, så mange av lendmennene og syslemennene i hvert lagdømme som de ser høver best. De som sitter igjen, skal være like pliktige til vakt i andre svsler som i sine egne, ellers er de sanne landsforrædere om landet ikke får ha sin fred på grunn av deres dårlige vakthold. Men på den tid da de som er oppnevnt, er kommet nordover, da skalde oppnevnte ulærde menn gå til denne avgjørelse med svoren ed på at de skal ta den til konge som de for Gud synes er best skikket til det. Men for denne ed skal jamvel biskopene, enda om de ikke avlegger [ed], stå ansvarlig overfor Gud, som de som sverger, for at han, liksom hine ulærde som sverger, legger sannhets råd til denne sak, slik Gud gir dem syn til å se rettest. Men om de er uenige, da skal de få sin sak fram som er de fleste og mest forstandige og [som] erkebiskopen og de andre biskopene følger, og [som] sanner det med sin ed. Men om noen lar seg ta til konge pa annen måte enn det nå er sagt, da har han og likeens hver som følger ham til det, forbrutt gods og fred, og de skal være i pavens og alle helgeners bann og ileke kunne gravlegges i vigslet jord. Nå, om hirdstjorene eller hirden unnlater å gjøre denne ferden, da er de landsforrædere mot kongen, med mindre fullt tvingende forfall hindrer. Men hver bonde som forsømmer denne ferden, er saket 8 ertuger og 13 mark sølv til kongen, men kongen skal vurdere nødvendige forfall med gode menns råd. Men denne ferden skal enhver fare på egen kostnad, men kongen skal yte alle dem deres kostnad, som ikke før hadde kongsgods (å ivareta eller len eller sysler av kongen).