1311; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopmenns leidangsytelserLine
56. 1311, 15. mai. Bergen.

    Teksten fins i et hs. i UB i Lund (ca. 1350) og i to hss. fra 1550-1600. Her trykt etter NgL III nr. 29, bygd på LUB 12 fol. H.L.
    I nr. 48 og NgL III nr. 58 blir det satt streng straff for å unnlate å betale leidangsskatt. Angående geistliges leidangsytelser, se ellers NgL III nr. 26.
    Skipanen viser kongens vanskeligheter med å få de håndgangne til å betale leidang og er tydelig vitnesbyrd om den konflikt som pågikk om disse spørsmålene. Resultatet ble at de håndgangne fikk sin leidangsfrihet utvidet utover 1300-tallet, men uten å komme opp på samme nivå som sine danske og svenske standsfeller. I senmiddelalderen var det vanlig at setegårdene var fritatt for leidang. Jfr. Handbok I 3 s. 141; J. Rosén: KLNM IV sp. 683; G. A. Blom: Kongemakt og privilegier s. 267-97.

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle menn, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi har forstått at våre håndgangne menn, lærde menn og biskopsmenn unndrar seg sin høyeste skyldighet: å gjøre leidang til kongedømmet av gårdene og jordeiendommene sine, imot lovlig rett. Vi vil på ingen måte verken tåle eller tillate at så mange slags rett og undersåttlig skyldighet blir unndratt kronen i våre dager. Men forn rett vil vi på ingen måte forminske for vår hird og lærde menn: at for hver ridder, prest og hirdmann skal tre nev trekkes fra, men for gjest og kjertesvein 2 nev, i setegårdene deres. Vi påbyr alle våre syslemenn og deres ombudsmenn, dem som samler inn vår vissøre, enhver i sin sysle og sitt ombud, å kreve og inndrive [leidang] med [bruk av] ting og atfor, både fra våre håndgangne menn og biskopsmenn og lærde menn, dem som vegrer seg for å gjøre leidang og slik vil beholde kronens gods med selvtekt. For vi synes at vi lenge nok har tålt slik ulydighet og skade for kronen. Så påbyr vi dem også, hver i sitt ombud, å regne med våre håndgangne menn og lærde menn og biskopsmenn, hvor mye hver av dem har trukket fra i leidangen ut over det som før var sagt og som var forn sedvane, og hvor mange år hver av dem har hatt den framferd at de har forholdt oss denne leidangen, og la skrive ned nøyaktig hvor stor skyld som påhviler hver av dem, enten de er lærde menn eller våre håndgangne menn eller biskopsmenn, og drive inn den samme gjeld som før er sagt, idet dere skal vite for visst at om dere lar dette påbudet vårt sove og ikke fullt ut farer fram etter det som vi nå har pabudt dere, skal dere betale av deres gods så mye som kongedømmet taper og det mangler av leidangen, både av den som har vært til nå, og nå er og heretter skal være, etter hele den forordning som vi nå har påbudt dere i dette vårt brev, så lenge dere har vårt ombud.
    Dette brev ble gjort i Bergen på hallvardsmessedag [15. mai] i vårt 12. styringsår [1311]. Herr Bjarne Audunsson beseglet. Men Hallvard klerk skrev.

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund