99. 1389 [16. febr.- 29.
juni.]
Teksten
fins i original i DRA (Norge nr. 18). Her trykt ettcr NgL 2. R. I nr. 8.
Også trykt ST II s. 650-52.
Brevet
er uten dato og sted, men det må være utstedt etter 16. febr.,
da det norske riksrådet ga en erklærhlg om Eriks arverett (NgL
2. R. I s. 7-9), og før 29. juni, da Erik omtales sorn konge og
står som utsteder av et privilegiebrev (NgL 2 R. I s. 18-19). P.
A. Munch: NFH Un.per. II s. 320 n. 1, og O. S. Rydberg: ST II s. 654 n.
1, stedfester brevet til Hålsingborg, men det er kanskje vel så
rimelig å tenke seg at det er u.stedt på Akershus samtidig
med eller litt senere enn riksrådets erklaering om Eriks arverett
(jfr. NgL 2. R. I s. 13 n. 5). Se også NgL 2. R. I s. 9-10. Jfr.
ellers J. Schreiner: HT 37 s. 333 ff.
Vinald,
med Guds nåde erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl i Orknøyene,
Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, biskoper med den
samme nåde, herr Malis Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte
Rømer, Erlend Filipusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikolasson,
Amund Bolt, Jon Darre, Nikolas Galle, Peter Nikolasson, Finn Gyrdsson,
Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale
Rømer sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds
og sin hilsen.
Vi gjør
kjent med dette vårt åpne brev det vi har undersøkt
og sett og nøyaktig lest igjennom i lovbøkene i Norge, etter
det som norsk lov viser: at kong Erik, sønn til hertug Vartislav
av Pommern, er rett arving til å være konge over riket i Norge,
og til å besitte og eie og beholde det med all rett, slik det høver
og tilkommer en konge i Norge å besitte og eie det førnevnte
Norges rike, og som kongene i Norge før ham har besittet og eid.
Og når den førnevnte kong Erik dør, da bør hans
sønn arve Norges rike, eller også den førnevnte konges
bror om hans sønn ikke er til, eller også den førnevnte
kong Eriks farbror om ingen av disse to førnevnte er til. Er heller
ikke den førnevnte kong Eriks sønn eller bror eller farbror
i live, da skal den arve Norges rike etter dem, som da er nærmeste
frende etter den oftenevnte kong Erik og nærmeste frende av hans
slekt, regnet fra den førnevnte kong Erik, om ikke hans sønn
eller bror eller farbror er i live som før står skrevet. Og
alle disse ovenskrevne ting og artikler stadfester vi førnevnte
erkebiskop og jarl, biskoper og ridder og sveiner, rikets menn i Norge,
og samtykker på alle våre vegne og på vegne av hele riket
i Norge. Og på disse ovenskrevne ting annammer og mottar vi den førnevnte
kong Erik og hans rette arving etter ham, slik det ovenfor står skrevet,
til konge og rett herre for alle oss og riket i Norge, etter at våre
lover med all rett har vist oss og riket i Norge til denne førnevnte
kong Erik og til hans rette arving etter ham, som det ovenfor står
skrevet.
Og vår
kjære fru dronning Margareta skal uinnskrenket ha og nyte all sin
rett innen riket i Norge, hva hun har rett til, og særlig og synderlig
til å besitte og beholde sin morgengave i Norge, som er Bohus og
alt som dertil ligger, slik hennes brev om det lyder, som hun har på
det. Og det testament som vår kjære fru dronning Margareta
har gjort, det skal holdes og stå fullt ved makt i alle måter
slik som det lyder. Og vår kjære fru dronning Margareta skal
rå over riket i Norge, både hus og festninger og land endelangs
over hele Norge, og innsette og avsette fogder og syslemenn, og skipe det
førnevnte Norges rike etter sin vilje uten noen form for regnskap,
inntil vår førnevnte kong Erik eller hans rette arving oppnår
sin rette alder etter lovene.
Og fordi
alle førnevnte ting er slik fullbyrdet og samtykt og skal forbli
faste og urokkelige i alle måter, som før står skrevet,
på våre vegne og på vegne av riket i Norge, så
har vi førnevnte Vinald, erkebiskop, Henrik Sinclair, jarl, Jakob
i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, biskoper, Malis Sperra,
ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filipusson, Gaute
Eiriksson, Benedikt Nikolasson, Amund Bolt, Jon Darre, Nikolas Galle, Peter
Nikolasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik
Åsulvsson og Svale Rømer på våre vegne og på
vegne av riket i Norge, med god vilje hengt våre segl for dette brev
som er gitt og skrevet ett tusen, tre hundre og åttini år etter
Guds fødselsår. |