Teksten fins i original i DRA (Norge nr. 18). Her trykt ettcr NgL 2. R. I nr. 8. Også trykt ST II s. 650-52.
    Brevet er uten dato og sted, men det må være utstedt etter 16. febr., da det norske riksrådet ga en erklærhlg om Eriks arverett (NgL 2. R. I s. 7-9), og før 29. juni, da Erik omtales sorn konge og står som utsteder av et privilegiebrev (NgL 2 R. I s. 18-19). P. A. Munch: NFH Un.per. II s. 320 n. 1, og O. S. Rydberg: ST II s. 654 n. 1, stedfester brevet til Hålsingborg, men det er kanskje vel så rimelig å tenke seg at det er u.stedt på Akershus samtidig med eller litt senere enn riksrådets erklaering om Eriks arverett (jfr. NgL 2. R. I s. 13 n. 5). Se også NgL 2. R. I s. 9-10. Jfr. ellers J. Schreiner: HT 37 s. 333 ff.

    Vinald, med Guds nåde erkebiskop i Nidaros, Henrik Sinclair, jarl i Orknøyene, Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, biskoper med den samme nåde, herr Malis Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filipusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikolasson, Amund Bolt, Jon Darre, Nikolas Galle, Peter Nikolasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale Rømer sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi gjør kjent med dette vårt åpne brev det vi har undersøkt og sett og nøyaktig lest igjennom i lovbøkene i Norge, etter det som norsk lov viser: at kong Erik, sønn til hertug Vartislav av Pommern, er rett arving til å være konge over riket i Norge, og til å besitte og eie og beholde det med all rett, slik det høver og tilkommer en konge i Norge å besitte og eie det førnevnte Norges rike, og som kongene i Norge før ham har besittet og eid. Og når den førnevnte kong Erik dør, da bør hans sønn arve Norges rike, eller også den førnevnte konges bror om hans sønn ikke er til, eller også den førnevnte kong Eriks farbror om ingen av disse to førnevnte er til. Er heller ikke den førnevnte kong Eriks sønn eller bror eller farbror i live, da skal den arve Norges rike etter dem, som da er nærmeste frende etter den oftenevnte kong Erik og nærmeste frende av hans slekt, regnet fra den førnevnte kong Erik, om ikke hans sønn eller bror eller farbror er i live som før står skrevet. Og alle disse ovenskrevne ting og artikler stadfester vi førnevnte erkebiskop og jarl, biskoper og ridder og sveiner, rikets menn i Norge, og samtykker på alle våre vegne og på vegne av hele riket i Norge. Og på disse ovenskrevne ting annammer og mottar vi den førnevnte kong Erik og hans rette arving etter ham, slik det ovenfor står skrevet, til konge og rett herre for alle oss og riket i Norge, etter at våre lover med all rett har vist oss og riket i Norge til denne førnevnte kong Erik og til hans rette arving etter ham, som det ovenfor står skrevet.
    Og vår kjære fru dronning Margareta skal uinnskrenket ha og nyte all sin rett innen riket i Norge, hva hun har rett til, og særlig og synderlig til å besitte og beholde sin morgengave i Norge, som er Bohus og alt som dertil ligger, slik hennes brev om det lyder, som hun har på det. Og det testament som vår kjære fru dronning Margareta har gjort, det skal holdes og stå fullt ved makt i alle måter slik som det lyder. Og vår kjære fru dronning Margareta skal rå over riket i Norge, både hus og festninger og land endelangs over hele Norge, og innsette og avsette fogder og syslemenn, og skipe det førnevnte Norges rike etter sin vilje uten noen form for regnskap, inntil vår førnevnte kong Erik eller hans rette arving oppnår sin rette alder etter lovene.
    Og fordi alle førnevnte ting er slik fullbyrdet og samtykt og skal forbli faste og urokkelige i alle måter, som før står skrevet, på våre vegne og på vegne av riket i Norge, så har vi førnevnte Vinald, erkebiskop, Henrik Sinclair, jarl, Jakob i Bergen, Øystein i Oslo, Olav i Stavanger, biskoper, Malis Sperra, ridder, Håkon Jonsson, Otte Rømer, Erlend Filipusson, Gaute Eiriksson, Benedikt Nikolasson, Amund Bolt, Jon Darre, Nikolas Galle, Peter Nikolasson, Finn Gyrdsson, Torald Sigurdsson, Gudbrand Erlingsson, Herleik Åsulvsson og Svale Rømer på våre vegne og på vegne av riket i Norge, med god vilje hengt våre segl for dette brev som er gitt og skrevet ett tusen, tre hundre og åttini år etter Guds fødselsår.