1314; Skipan fra kong Håkon Magnusson om kombinasjon av kanslerembetet med prostedømmet ved Mariakirken
Line
60. 1314, 31. aug. Oslo.

    Teksten fins i to vidisser, en tatt i Bergen 15. mai 1321, og en i Oslo 28. aug. 1364. Her trykt etter NgL IV s. 369-70, bygd på vidissen fra Bergen DAM 51, 11 - NRA.
    Kanslerembetet i Norge er sikkert belagt fra 1264 (Handbok I 3 s. 149 og Bjørgo: HT 46 s. 221 f.). I Hirdskråen kap. 21 (NgL II s. 409 f.) gis forskrifter om kanslerens rettisheter og plikter, bl. a. at han skal være blant de fremste av kongens rådgivere med rang som lendmann. Under Håkon V ser det ut til at han har vært den fremste i rådet, og det har tydeligvis vært Håkons mening at han skulle være formann for et eventuelt formynderstyre (jfr. nr. 47 s. 230 og nr. 67). Kansleren var oftest, men ikke alltid geistlig, og antagelig var prosten ved Mariakirken kansler hele Håkon V's regjeringstid. I tiden 1319--1542 var de aller fleste kanslerne proster ved Mariakirken, men kanslerembetet var flere perioder ubesatt. Jfr. G. A. Blom: Kongemakt og privilegier s. 418-51; J. Agerholt: KLNM VIII sp. 235-38.
    Forordningen om kanslerembetet har klar sammenheng med Håkon V's utbygging av kapellgeistligheten og hans gaver og privilegier til Mariakirken i Oslo. Jfr. nr. 46 og 51 og Handbok I 3 s. 150 f.

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle nålevende og kommende, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Til evig påminning og til sjelehjelp for oss og vår kjæreste ektehustru, fru dronning Eufemia, og alle forfedre og etterkommere, hedrer vi den hellige Marias stiftelse, vårt kapell i Oslo, idet vi for evig stadfester at enhver som er dens formann etter kongens tilskiping, skal være kronens kansler med all den heder som har ligget til kanslerembetet fra forn og ny tid. Med dette gir vi ham i lønn for kanslerombudet hele Nesodden med all den frihet som han har for begge skipreidene på Follo til evig eie. Men fordi det høver at han oftest sitter hjemme ved kirken, med mindre kongen tilkaller ham, så skal den av kongens hirdprester være visekansler som kongen med kanslerens råd synes er best skikket til det. Og han skal, så snart kansleren ikke er hos kongen, ta fjerdeparten av alt det som seglet daglig kaster av seg. Vi hjemler og skjøter for evig til den hellige Marias stiftelse, idet vi kunngjør for hver mann at [for] enhver som gjør mot det, så ligger det sterkeste pavebann i veien, slik som det privilegiet vitner som vi har for de gaver vi gir til hellige stiftelser. Men vi gjør med kongelig myndighet til full ubotemann enhver som bryter eller får andre til å bryte denne vår skipan, eller enhver som forsøker å gjøre denne gaven ugyldig. Men det er lett å se at han må pådra seg vreden til himmelrikets dronning, med mindre han kommer seg på rett vei.
    Dette brev ble gjort i Oslo da det var lidd 1314 vintrer fra var herre Jesu Kristi fødsel, sju netter etter bartolomeusmessedag [31. aug.], i vårt 16. styringsår, og beseglet i vårt eget nærvær. Men Håkon notarius skrev, og Vi Håkon signerte.

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund