Teksten fins i Arne Magnussons egenhendige avskrift av et tapt hs., rimeligvis fra midten av 1300-tallet, dessuten i et lovhs. fra midten av 1300-tallet (trykt i NgL I s. 447 B) og i 3 lovhss. fra 1500-1600-tallet. Her trykt etter NgL I s. 447 A, bygd på Arne Magnussons avskrift KUB. E don. var 1, fol., Barth. D. (III) s. 798-99.
    Kardinal Nicolaus fikk vedtatt gaverettsstatuttet under sin legasjon til Norge i samband med opprettelsen av erkesetet i Nidaros 1152/53 (jfr. innl. til nr. 6 og nr. 11). Det er tatt inn i Eldre Frostatingslov og i Bjarkøyretten og dermed tydeligvis sanksjonert eller lovtatt på Frostating. Alle hss. årsfester lovtaket på Borgarting til 1214, men da var ikke Håkon Håkonsson konge. Dette året lar seg heller ikke forlike med "det år da danekongen var/ble hærtatt", for Valdemar Seier ble tatt til fange 7. mai 1223. Håkons saga, som følger kongens reiser temmelig nøye, forteller at han kom fra Bergen til Tønsberg 3.des. 1223 og at han var der til etter 9. juni 1224. Lovtaket på Borgarting har rimeligvis foresått en gang under dette oppholdet i Viken 1223-24, da sagaen understreker hans gode forhold til biskop Nikulas. Ved dette høvet omtales Borgarting for første gang som lagting. Tingtiden er ukjent før Landsloven, men er senere petersmesseaften (28. juni) (jfr. NgL II s. 10 m 12; DN II nr. 809). Under forutsetning av at Hakons saga forteller hele sannheten om kongens reiser og at Borgarting alt i 1220-årene ble holdt på forsommeren, må lovtaket årsfestes til 1224 (jfr. P. A. Munch: NFH III s. 670 n.). Men ingen av disse forutsetninger er helt sikre, og omtalen av danekongen gjør det vanskelig å se helt bort fra 1223.

    Dette var den gode kardinal Nikulas' skipan om gaver med tilslutning av alle biskopene i landet og tolv av de viseste menn fra hver bispestol i Norge: at det skal være fritt for enhver, så vel kvinner som menn, å gi tiendeparten av land og løsøre som han har fått i arv, og en fjerdepart av selververvet gods, til hellige stiftelser om han vil, til frender om han synes det, til ubeslektede folk om han har mer hug til det.
    Men dette ble lovtatt på Borgarting med råd av kong Håkon og biskop Nikulas, lagmenn og lagrettemenn og lovfeller, og innsatt i bok for at det skal gjelde evig og aldri brytes. Men om noen bryter den [skipanen], da bryter han med bannstraff fra paven og erkebiskopen og alle biskopene i landet. Men denne gaven kan så vel syk som frisk gi på denne måten, om han har sin fulle bevissthet og sanseevne. Og denne skråsetting skal såvel vikverjer som opplendinger holde.
    Dette ble skråsatt da det var lidd 1214 vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel, i det år da danekongen var (ble) hærtatt.