74. 1328,12. nov.
Svinevje.
Teksten
fins i original i NRA. Her trykt etter DN VI nr. 131. Alle 3 segl henger
ved.
Opplysninger
om nyrydning fins i flere diplomer, f. eks. DN III nr. 120 og DN XIII nr.
3 og nr. 6. Angående utmarksdrift, se DN I nr. 174 og II nr. 146.
Om
lagmannens avgjørelse i saken, jfr. Landsloven VII 11.
Lagmannen
var i løpet av 1200-tallet blitt den egentlige dommer i rettssaker,
på bekostning av den gamle bonderepresentasjonen. Men ofte dømte
han, som her, sammen med en eller flere andre, enten håndgangne menn
eller fremtredende bønder. Jfr. Handbok I 3 s. 126 f., J. A. Seip:
Lagmann og lagting s. 68 f. og T. Tobiassen: KLNM X Lagmann. Angående
utviklingen i senmiddelalderen, jfr. nr. 100 og 113.
Alle menn
som ser eller hører dette brev, sender Bjørn, lagmann i Skien,
og Jon Sigurdsson og Tore Pålsson Guds og sin hilsen.
Vi vil
gjøre kjent for dere at dagen etter martinsmesse [12. nov.], i det
tiende styringsåret til vår verdige herre Magnus, med Guds
miskunn Norges konge [1328], var på den ene siden Torleiv Ketilsson
og på den andre Anund Helgesson for oss på ting i Svinevje
sogn. Den førnevnte Torleiv påtalte på vegne av seg
og Tord, sin farbror, at Anund hadde mottatt rydningsplass av kongens ombudsmann
i deres havnehage, og satt seg ned der. Og Anund fortalte dem at det var
kongens allrnenning. Vi så da Audun lensmanns brev om at han hadde
tatt opp vitnesbyrd fra to menn som svor således på boken:
at den førnevnte rydningsplassen lå i skogshagen under eiendommen
til Tord og Torleiv. Vi opptok da ytterligere vitnesbyrd av seks mann der
på tinget, de som heter slik: Ketil på Gjerde, Herleik på
Lid, Hallstein på Lid, Torstein på Ramnas, Tolv på Høymyr,
Hauk Maggasson, og de svor således på boken at den rydningsplassen
som Anund hadde tatt, den lå til skogen, og de som bebygde skogen,
hadde nyttiggjort seg den fra forn og ny tid som eiere, etter deres minne
og utsagn fra fedrene deres. Og etter at disse vitnene var ført
fram, tilsa jeg etter loven Bjørn, Tord og Torleiv den førnevnte
rydningsplassen, den som Anund hadde satt seg ned på, med hus og
slik rydning som Anund hadde lagt til. Og etter det tok de hverandre i
hendene, Torleiv og Anund, og forliktes på det vilkar at Anund skulle
ha hele avlingen som hadde vokst der det året, og [de ble] forlikt
om den avling som de hadde tatt for Anund året før, og [at
de] skulle eie rydningsplassen sin fritt og uten påtale for Anund.
Og til
sant vitnesbyrd om min lovorskurd og deres forlik satte vi våre segl
for dette brev som ble gjort på førnevnte tid og år. |