Teksten fins i original på perg. i NRA. Her trykt etter DN I nr. 215. Seglet mangler.
    For lignende provsbrev, se f.eks. DN I nr. 692 (1424), I nr. 862 (1463) og I nr. 947 (1486).
    Om fremgangsmåten i drapssaker, se innl. til nr. 49. Jfr. også nr. 23 og 86.

    Sin verdige herre Magnus, med Guds miskunn Norges, svears og goters konge, sender Stig Håkonsson Guds og sin hilsen.
    Jeg vil gjøre kjent for Dem at jeg provet saken til den mannen som har mitt brev og heter Eiliv Audunsson, som uaktsomt kom til å bli banemann for den mann som het Reidar Torgilsson. Det var opphavet til tvisten mellom dem at de trettet om utmarken sin. Og etter det møttes de i julen, og de kom da fortsatt til å tale om den samme utmarken. Da rykket Reidar ut kniven sin og stakk til den førnevnte Eiliv, og av det fikk han tre sår på hånden 10. dag jul. De møttes pinsedag våren etter. Da slår Reidar Eiliv et øksehammerslag på hånden slik at det blånet etterpå, og deretter gikk Reidar i Eilivs havnehage og brøt ris og skav. De møttes enna en gang senere om våren. Da hogg Eiliv Reidar et hogg i hodet, og av det fikk han bane og levde videre i åtte netter. Torstein, Eilivs bror, ga også Reidar en skramme i hodet. De som heter Håkon og Hallbjørg, bar fram dette vitnemålet med svoren ed, at slik var deres tvist, ord etter ord, som her er sagt. De menn som heter Nikolas og Håkon, bar fram viglysingsvitnemål med svoren ed. Jeg tok opp vitnemål av to menn som heter Halldor Ketilsson og Bjarne Torbjørnsson og svor således på boken: at dette verk ble øvet uten heimfred og noe gridsted. De la også det under sin ed at Eiliv er forlikt med saksøkerne og arvingene til den døde, og begge parter lovlig innstevnt. Eiliv trenger nå Guds miskunn og Deres nåde. Jeg kunne ikke få sannere prov i denne saken.
    Og til sant vitnesbyrd satte jeg mitt segl for dette brev som ble gjort på Manvik fredag før laupårsmesse [21. febr.] i Deres 13. styringsår [1332].