Alle Guds og sine venner, de som ser eller hører dette brev, nålevende og kommende, sender biskop Ivar Guds og sin hilsen.
    Denne beretning ble gjengitt ved hovedkirken i Lom for meg, Torgeir erkediakon, Tore lagmann, Simon kapellan, Atle prest, Pål i Bø, Eirik Unge, Gunnar Bjor, Bjørn Bratte og mange andre gode menn, lærde og ulærde: at da den hellige kong Olav innførte kristendommen i Lom, da ga han det vannet som heter Tesse, til Torgeir Gamle på Garmo og alle hans etterkommere. Men han [Torgeir] vendte seg deretter til troen og lovte det som han lot gjøre: kirke på gården sin. Og heretter ble det båret vitnesbyrd av de to eldste menn i Vardal: at slik berettet fedrene deres og forfedrene før dem, og så var sant. Og da videre andre menn steg fram som gikk mot dette, da satte de [oppsitterne på Garmo] dem vitnesstevne til vannet på alltinget. Og de [oppsitterne] kom på den rette stevnedagen, men ikke hine. De lot da føre fram sine stevnevitner, men siden lot de bære fram sine vitnesbyrd om fortiden på den måten at de i 30 vintrer hadde rådd for [fiske-] buvollene sine med påbud og forbud, for garnrastene sine og garnplassene og all virksomhet, upåtalt og uhindret, for enhver mann. Og de satte deretter en 12 manns dom og to hørevitner og lot dømme lov for karl og konge og enhver mann og for seg selv alle sine henders verk. Og lagmannen sa at da var alt lovlig, og det kom ingen motvitner imot. Men Kristkirken i Hamar og mange andre hellige stiftelser eier eiendommer der. Nå legger jeg alle de eiendommene og det vannet under Guds og alle hellige menns vern. Jeg forbyr enhver mann, mektig og ring, å gjøre overgrep mot dem, men om det fins noen som gjør overgrep, da lover jeg dem Guds og hellige menns, pavens og erkebiskopens og alle andre biskopers bann, men Guds miskunn til alle dem som holder dette vel.