Teksten fins i original DAM 29, 13 - NRA (fra Stavanger Stiftskiste). Her trykt etter No. dipl. nr. 63. Også trykt DN II nr. 53.
    Angående striden mellom biskopen og korsbrødrene i Stavanger, se No. dipl. nr. 42, 51, 60, 61, 64, 65, 72 og 79; R. Keyser: NKH II s. 83-89, 93 f. og A. W. Brøgger: Stavangers historie i middelaldren s. 74-100. Både striden i Stavanger og den tilsvarende i Nidaros begynte som strid om konkrete økonomiske rettigheter, men utviklet seg til en grunnleggende konflikt om domkapitlets rettigheter i forhold til biskopen. Denne konflikten må ses på bakgrunn av domkapitlenes fremvekst som selvstendige korporasjoner med sterkt økonomisk grunnlag i løpet av 1200-tallet (jfr. Handbok I 3 s. 191 f.). Både i Nidaros og Stavanger støttet kongenlhertugen for det meste kapitlet (Keyser: a.a. s. 84 f.; Brøgger: a.a. s. 78 ff.; G. A. Blom: Kongemakt og privilegier, 1967 s. 345-48, 351-54).
    Om kongens/hertugens inngripen i rettsvesenet, se nr. 42, 52, 57, 58, og 66.

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus den kronte, sender Eirik Bratt, mester Steine, Botolv Byks, Torbjørn Kovre [d.e.:Hette], Pål på Hage, Klemet Penter [d.e.:Maler], Ornulv klerk, Aslak Oksesmedsson, Gunnar Anguilla [lat. for ål], Bergtor Bannamule slik hilsen som de har fortjent.
    Korsbrødrene i Stavanger fremstilte for oss at dere tok det kornet som var tildømt dem i var og nå i høst, mot pavelige dommeres og våre brev og lovlige forbud fra dem som eide det. Og derfor er det vart fullkomne bud at dere skal komme til oss innen måneden etter at dere har sett eller hørt dette brev, for å svare korsbrødrene for ranet og oss for fullt brevbrudd, såfremt dere ikke vil vekke vår sanne vrede med lovlige refsinger.
    Dette brev ble gjort i Kvitsøy torsdag før den senere mariamesse om høsten [3. sept.] i vårt første styringsår [1299], og beseglet i vart eget nærvær.