1344; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra norske by- og allmuesrepresentanterLine
5.                1344,17. juli.              Bohus.

    Teksten fins i original på perg. i DRA (Norge nr. 4). Her trykt etter NgL IV s. 373-74.
    I brevet gir allmuesrepresentanter sitt samtykke til det representanter for det verdslige aristokrati hadde godtatt i nr. 82 og geistligheten antagelig i et tapt brev. Det ser derfor ut som vi her har å gjøre med en begynnende stenderrepresentasjon ved kongehylling i stedet for høymiddelalderens hyllings- eller valgmøter som er beskrevet i nr. 24 og 26. Jfr. Munch: NFH Un.per. I s. 296 f. og Nielsen: Det norske Rigsraad s. 196 ff. At brevet bare er utstedt av representanter for noen få områder i Norge, forklares av Munch med at Håkon allerede nå hadde fått myndigheten over disse områdene, og at kronens inntekter derfra skulle gå til underhold for ham under hans mindreårighet (a.a.s. 297 f.). Nielsen mener derimot at representanter for andre landsdeler har utstedt tilsvarende brev som nå er tapt (a.a. s. 199).
    Se ellers litt. til nr. 82.

    Alle menn som ser eller hører dette brev, sender alle bymenn fra Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg, alle bønder og allmuen fra Stjørdalsfylke, Gauldalsfylke, fra øvre halvdelen og indre [?] halvdelen av Namdalsfylket, fra Sunnmøre, fra Sunnhordland, gulatingsmenn, og fra Hordaland Guds og sin hilsen.
    Fordi vår verdige herre Magnus, med Guds nåde Norges, svears og Skånes konge, med samtykke av rikets råd i Norge har gitt kongsnavn til vår hederlige herre kong Håkon, sin yngste sønn, med en del av landet i Norge med slikt vilkår som bevitnes i de brev som er gjort om det, så lover vi alle sammen på vår tro, sannferdighet og heder at vi skal være hulle og trofaste tjenestemenn for vår førnevnte herre kong Håkon med all heder, lydighet og underdanighet som vi er skyldig vår rette Norges konge, straks han selv tar over riksstyringen i Norge etter sin fars skipan, slik den vitner, med all vår førnevnte herre kong Magnus' rett, makt og myndighet, både over land og tegner i Norge, bevart og uforminsket til den tid. Det kan gå slik til at vår førnevnte herre kong Håkon faller fra uten ektefødt sønn. Da skal det gås fram etter rett og forn kongsarvefølge i Norge.
    Men om det går slik til at junker Erik, hans bror, som etter sin fars skipan og med samtykke av hele rikets råd i Sverige skal velges til konge der etter sin fars frafall, vil eller akter å tvinge til seg Norges rike mens herre kong Håkon eller hans ektefødte sønn lever, da skal vi sette oss opp mot ham med all vår makt, slik som det sømmer seg for oss med vår heder.
    Slik også om vår oftenevnte herre kong Håkon vil tvinge til seg Sverige, da skal vi aldri hjelpe ham til det.
Det kan også ga slik til at begge brødrene eller en av dem med utenlandske menns hjelp vil bryte denne deres fars avgjørelse og skipan, og slik tvinge til seg den andres rike mot den førnevnte skipan. Da skal begge rikene, Norge og Sverige, hjelpe hverandre så ofte som det er behov for det, for at denne deres fars skipan kan holdes uavkortet, begge riker til evig fred.
    Vår oftenevnte kong Magnus kan også komme til å få flere barn. Da lover vi på samme måte som før at vi med vår makt skal hjelpe dem alle, hver på sitt sted, slik at de kan bli tildelt og få både land og lunnende, etter det som lov og landsrett gir dem rett til, og etter god og anerkjent skipan og sedvane i begge riker, likevel slik at den av brødrene skal yte mer til sine søsken som har større og rikere land.
    Og til sannhetsbevis om dette vårt løfte satte vi våre bysegl og bygdeeegl for dette brev, som ble gjort på Bohus lørdag før margaretamesse, [17. juli] da det var lidd ett tusen, tre hundre og førtifire vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel, i det 25. styringsåret til vår oftenevnte verdige herre kong Magnus.

Line
11.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund