Teksten fins i I hs. fra 1300-tallet og 7 fra 16.-18. årh. Her trykt etter NgL III nr. 46, bygd på Arne Magnussons avskrift, Barth. III (D), av en tapt codex fra 1300-tallet.
    Spørsmålet om kristenrettslovgivningen hadde vært gjenstand for strid mellom konge og kirke fra 1260-årene av og ble antagelig ikke løst ved sættargjerden (Seip: Sættargjerden s. 100 f., 155 ff., Handbok I 3 s. 101, 166 f.. 180). Kongemaktens standpunkt var at kongen og biskopene i fellesskap skulle gi kristenretten, mens kirken mente at den skulle være alene om denne lovgivningen. Erkebiskop Jon utarbeidet derfor på egen hånd en kristenrett (NgL II s. 339 ff.) som imidlertid aldri ble godkjent av riksstyret. Både baronregjeringen i 1280-årene og senere formynderstyret for Magnus Eriksson innskjerpet det samme som Håkon V her, at "forn kristenrett" skulle gjelde (jfr. nr. 32 og 38 og NgL III nr. 66, 1327). Først etter 1350 utarbeidet riksstyret en ny kristenrett som på en rekke punkter kom kirken i møte (Nye Borgartings kristenrett, trykt NgL IV s. 160-82, jfr. Seip s. 185 f., 198 ff.). Men erkebiskop Jons kristenrett ble mye brukt, både før og etter den nye kristenretten kom (Seip s. 188 ff).
    At lagmenn skulle dørmme i kristenrettssaker var i strid med sættargjerden og tilhørte baronregjeringens program fra 1280-årene (jfr. nr. 29, 32, 33 og Seip s. 168-71). Dette programmet førte likevel ikke til at kirkens jurisdiksjon i kristenrettssaker ble helt avskaffet i Håkon V's tid (C. Joys: Nidaros erkebispestol s. 343-48).

    Håkon, med Guds nåde Norges konge, sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi har fått vite at lagmennene våre ikke vil si lov i de saker som vedkommer kirkene og som kristenretten skal omhandle, fordi at det ingen kristendomsbolk er i den lovboken som den verdige herre kong Magnus, vår far, lot sette sammen og tingta over hele Norge, og fordi det ikke er blitt noe av at vi og erkebiskopen og biskopene er blitt ledig til å sette kristendomsbolken sammen slik som vi liker. Men vi vil likevel på ingen måte at den hellige kirke eller dens formenn skal miste sine rettigheter. Derfor påbyr vi at lagmennene våre og alle lærde menn skal ha og overholde den kristenretten som har vært fra forn tid her hos dere, og likevel verken den som Magnus, vår far, lot sette sammen, eller den som erkebiskop Jon lot sette sammen, men den som var før og som vi vil skal gjelde fortsatt. Og etter den vil vi at lagmennene våre skal dømme daglig og legge på orskurd, likevel slik at hele den sekt som der står og er angitt, skal falle til en tredjedel. Men om det er noen ting i den som dere synes er feilaktig og ikke kan stå ved lag, da skal dere skrive til oss med deres mening, med vitende av biskopene og de lærde menn og håndgangne menn som vet hva som er nyttig for landet og tjenlig for allmuen.
    Dette brev ble gjort i Bergen på første olsokaften [28. juli], i vårt 17. styringsår [1316]. Ivar, vår kansler, beseglet. Torgaut, vår notarius, skrev.