Teksten fins i original på perg. i DRA (Norge no. 39) og i Langebeks avskrift i Langebeks diplomatarium smst. Her trykt etter NgL 2. R. I nr. 90.
    En oversikt over opprøret fins i L. Hamre: Norsk historie s. 107-113. Det har utvilsomt sammenheng med Engelbrekt Engelbrektssons reisning i Sverige, men fikk langt mindre betydning, selv om det ser ut til at riksrådet førte videre en del av opprørernes program.
    Andre kilder til opprøret er DN III nr. 736, DN III nr. 733 = NgL 2. R. I nr. 86, DN VI nr. 465 og NgL 2. R. I nr. 91. Jfr. ellers G. Aldener: HT 34 s. 407 ff. med henv. til eldre litt.

    Jn nomine Domini amen. Ollom monnom them, som thetta breff sea edher høra, sendha Jusse Gunnarsson, Aslak Pædersson, Jon Haraldzsson aff Wikenne, Anundh Azsarsson, Erik Olafsson, Anundher Andresson, Jenes Olafsson, Hoskel Jonsson, Jon Jonsson aff yttralutanom j Borghasyslo, Halluarder Sigurdzsson aff Soløyiom, Lodhen a Gelstadhom, Biorn j Grafdalom a[ff] Westffoldene, Thordh Ketilsson aff Skijdhasyslo, Magnus Gunnarsson aff Nes thridiungh, Ansten Alfsson aff Lijdhom, Oriar Thordzsson aff Oslo heradhe, Biorn Aslaksson aff Markom, Thiostulffuer Holk Gunnarsson, Niclis Niclisson, Thordher Anundzsson oc Kolbiorn Aslaksson j ffulle makt a menigha almoghans weghna offuer alt Oslo biscopsdøme qwedhio Gudz oc sina, kunnigt giørande, at arom effter Gudz byrdh thusendæ ffyrahundradh thretighi oc vppa thet siwndæ, fførsta manedaghen j ffasto, tha worom wy j biscops gardhenom i Oslo medh myklom adrom almogha oc aff morghom adrom bygdhom or androm biscopsdømom j Norighe, thijt kalladher aff wyrdelighom ffedhrum oc andelighom herra Aslake medh Gudz myskun erchibiscop j Nidros, Audhen medh samre nadh biscop j Stawangre, herra Swort Jeness riddare oc hoffuitzman a Akershus, oc Symon Biornsson laghman j Oslo, oc ther effter tillkomandom ærlighom oc welbornom monnom herra Thorleff Olaffsson prouast at Apostola kirkiu j Berghen, som tha fførdhe wars nadheligx oc wyrdheligs herra konungs Eriks breff oc ærende til rikens raadh j Norighe, herra Endridhe Erlendzssyni riddare oc høffuitsman a Twnsbergshws, Erlendhe Endridzssyni, Mattis Jeepssyni, Kolbiorn Gerst, Henrike Skacht, Benkt Harniktzssyni, Thorgot Benktzssyni oc Erike Sæmundzssyni, medh ffem laghmen, som ther till næmpder wore, som ere laghmanen aff Oslo, aff Berghen, aff Twnsbergh, aff Wiken oc aff Skidha syslo, vppa then ffeeligha dagh, som tha begripen war j Oslo aff fforne wyrdheligha ffædher, herrar oc godha men millom rikens radh, meenighe almoghen oc Amwndh Sigurdzsson, som eendelis aff almoghanom haffde korath sigh till høuitzman oc fforswarere, alla hans oc ware medhelpare. Gaff tha Gudh sinæ signadhæ nadh ther till, at fforde wyrdhelige ffædher, herrar oc godhe men, rikens radh, gato then twedragt oc missemio, som vpprisen, j swa mattæ nider sett medh allom greinom oc articulis, som her effter ffølghiæ:
    [1.] Fførst at wy loffuadhom oc loffuæ fførdo rikens radhe medh warom vprektom hondom j himilen till Gudh, at wy skulom hylleligha haffua war nadhige herra konungh Erik ffore fullmektighen konungh j hans liffs dagha her effter oc were honom j alla matta lydhughe, effterlatighe, holler oc troer, hans breffuom oc wilia ffulkomlighæ effterfylge effter war makt vthan all swik ok nokorskons mootemæle, effther thy som wy honom eidh swarit haffua, tha han tekin war till konungx j Norighe, oc han oss. Oc skulæ wy aldre i ware dagha oc ey helder ware effterkomande nogher missæmiæ eller twedragt vpp weckiæ her effter mote honom, Noriges rike oc rikessens godhom monnom, oc ey helder noghen høffuitzman oss at kiosa vthan medh hans oc rikissens radz radh j Norighe samthycke och godhom wiliæ. En hwar som odrawijs her j mot dyrffues at giøre, lønelighæ eller openbarlighæ, lærdher eder leiker, riddare eder swein, køpstadz men edher bønder, hogher edher lagher, riker edher ffatigher, tha skall han wære sanner landraadha man, thet er at haffua fforbrutidh liff oc godz, dødher oc dræpr aff huariom manne, oc nae huarge ffridh edher myskun aff thy male. Haffuæ oc fforde rikisens radh oc godhe men swo loffuat os, vppa ffornempdz wars nadigh herræ konungh Eriks wegna, at han skall halda oss widh lagh oc rætt oc ware effterkomande j ffridh oc nadher, wern oc werio, oc haffua os badhe lærdha oc leikta jaffnan j sinom konunglighom kærleik.
    [2.] Jtem war oc thetta annat articul, som ffore oss war vt greinder, at rikissens radh medh oss skulde scriffua war nadigh herra konungh Erik till medh ware kiærlighæ oc ødhmiwkæ bøn, thet han wilde well giøre oc fforlena Amundh Sigurdzsson Ffærøyiar medh allom konunglighom rætt; thog swo at Amunder ffornempder skall halda almoghen ther i landit vidh lagh oc rætt oc enkte thet vppa sla, som rikit j Norighe ma koma till skadha edher vffridh hwarke vtan landz edher jnnan. Oc vppa thetta haffuer Amundh Sigurdzsson medh ødmywkæ kneffalle loffuat oc sworet a bok oc helghadoma ffullan tronadher eidh rikessins radhe a wars nadigh herra konungh Eriks wegna, at han skall her effter j sina liffsdagha wara honom, rikeno j Norighe, rikens monnom allom theim, som bygge oc bo j rikit, holler oc tro oc haffuer ther medh sagt oc jattadh rikissens radhe j Norighe vppa wars nadigh herra konungh Eriks wegna tro, hollæ thienist, manskap oc till wilia at wara, swo lenge som han liffuer, oc aldre oftare mot honom oc rikit at bryta medh ordh, radh eller gerninghar, lønlighæ eller openbarlighæ; ffore thenne tienistæ, holskap oc troskap, at han thet ffasteligha oc obrigdeligha halda skall, tha loffuæ wy ther ffullelighæ ffore vppa alz almoghans wegna, oc haffuer ffornempder Amundher sagt oc loffuat at halda oss skadheløsa j thetta wart lyffte.
    [3.] Jtem haffuer rikens radh loffuat troligha at scriffua war nadig herræ konung Erik till, at hans nadhe wilde vnna Amundhe Sigurdzssyni haustleydhanger oc warleydhanger thessa ars aff ffiorom skipreidhom, som ære Jdd, Jgnedall, Skiaberg oc Abygge, oc lata honom ther till qwittan oc akiæreløsan wara ffore alt annat, hwat han haffuer nw vpp borit her till, thet som war nadig herra konunger Erik a rø[randes] er j wijsøyre edher sak[erøyre], oc enkanligha j thessom adhernempdhom skipreidhom. Haffuer oc rikissens radh loffuat at scriffua war nadigh herra konungh Erik till vm yttermeire help oc leen, vm thet swo kunne ffallæ, at ffornempder Amunder worde medh oretto oc offuerwelde dreffuen aff Ffærøyiom vtan hans nogher fforskyldilse oc brwt. Oc her vt offuer, som nw sagt er, skall Amundher ffornempder aldrigh oc engaleidis ytermeir beware sigh medh nokrom konunglighom ræntom j Norighe mot then eidh, scm han sielffuer haffuer sworit oc wy ffore honom [loffuat] haffuom.
    [4.] Jtem haffuer oc rikissens radh loffat at scriffua war nadhig herra konungh Erik till, at han take Amundh Sigurdzsson til nadhe j sin winskap oc kiærligheyt oc tillgiffue oc fforlate honom oc hans medhielparom oc allom menighæ almoghanom, som j theira vplop warit haffua, alla misthycke, sak och brut, huat [her] till badhe aff honom oc almoghanom skeedh er, swo ffulkomligha, at hans nade thet aldrigh wreke eder hempne oc ey sidermere vppa tale ædher nogher vppa hans wegna, vtan haffue them widh lagh oc rætt oc kiærligheyt, som ffore sagt er.
    [5.] Jtem haffuer oc rikissens radh loffuat at skriffua war nadig herra konungh Erik till, at han her efter huarken skipæ edher sæte j Norighes rike nokra vtlendzska waldz men, huarken andelighe eder weraldzligæ; thy at their ære nw aff oss oc allom almoghanom vt samthyckter vppa allom varom thingom j Norighe oc wiliom theim aldrigh offtare jn haffua till waldz men ffore then stora orett oc thunga, som the haffua giort klostrom oc kirkiom, lærdhom oc leiktom j Norighe, vndantaknom theim vtlendzskom monnom, som nw ær giffte j Norighe, theim wilia wy haffua, lijdha oc thola j theira liffdagha, thog engte waldh at haffua, som ffor sigher, oc at the sweriæ warom nadhig herræ konungenom, rikeno oc rikissens monnom allom holler oc troer at wæra vtan alt ffals oc swik.
    [6.] Jtem will ffornempde rikissens radh scriwa war nadig herra konungh Erik till, at han forwarer thet medh danska men oc andra vtlendzka men, som her vt driffne ære, at their engin alop, herskioldh eder omak før eder giør vppa rikit.
    [7.] Jtem haffuer rikens radh loffuat at scriua till war nadhig herra konungh Erik, at drotzste oc stædhig mynt skall koma j rikit, oc at jnciglet kome ater j rikit thit, som thet haffuer aff ffyrnd oc æffue werit, swo at Noriges men trengis ey lenger at laupa vtan rikis effter thy jncigle, som landenom oc rikissens monnom er komet till storan skadha oc thunga.
    [8.] Jtem will oc rikens radh scriwa war nadhig herra konung Erik till, at han ffore Gudz skuld giøre nadher oc lysan medh almoghan j Wikene vm the olagligha thunga skatta, som omilde ffoguta haffua theim vppa lagt offuer the retta gambla skatta, vppa thet at then landzenden skall ey allungis j øyde legges, som skadelighet ware.
    [9.] Jtem allom thessom ffornempdom ærindom oc articlom swo ffore gangnom Iyste rikissens radh medh allas wara oc almoghans, lærda oc leikta samthyckt ein æuerdelighan ffridh oc gridh, oc war openbarligæ aff Iyst all ffeigdh oc vsemia, oc ffengilse quitt oc tillgiffuit iffuer alt Noriges konungx rike, som nw vpprisit war, thet som Amund Sigurdzsson oc hans medhielpare her til giort haffde, swo at medh Gudz help her effter skall huar medh annan haffua oc giore lagh oc rett eller minne medh winskap oc kierligheyt. En huar som thessa articule fforscriffne eder nokon aff theim riwffuer eder roffsmen till ffar, leikter æder lærdher, riker eder ffatigher, tha skall han swara sannæ landradha sok oc haffua ffirirgiort ffe oc ffridhi, lande oc lausom øyre, tøker oc dræper vtan landz oc jnnan ffirir huariom manne. Oc skula aller thesser articler swo haldazst, haffuazst oc gøymazst iffuer alt Norighe vppa wars nadigh herra konungh Eriks oc rikens radh j Norighe fforbettring oc yttermeire skipan oc stadhffestingh. Oc till sanninda her vm, at alt thetta fforscriffne skal ændeligha oc obrigdeliga haldas, tha scriffuæs thry breff all ens ludhande her vm, thet eina behalder war nadhiger herra konunger Erik, thet andre rikissens radh j Norighe oc thet thridia menighe almoghen, seitom wy war jncigle ffore thetta breff, som giort war j stadh, deghi oc are, som ffør sigher.