Teksten fins i original på perg. i KUB. Her trykt etter DN I nr. 511. Også trykt i utdrag NgL 2. R. I s. 10-11.
    Forleningsbrevet tjente som hjemmelsbrev på lensinnehaverens rett til åsitte med lenet. Ved siden av dette fikk han gjerne et følgebrev rettet til innbyggerne i lenet (jfr. nr. 103). Litt.: M. H. Lie: Lensprincipet i Norden, 1907 s. 63; A. Taranger: Norges historie III 1 s. 223; J. Rosen: KLNM XI sp. 106-07.

    Margareta, med Guds nåde Norges og svears dronning og Danmarks rette arving og fyrstinne, sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi vil at dere skal vite at på grunn av den hulle tjeneste som den ærlige mann, Benedikt Nikolasson, har ytt vår kjære herre og husbond kong Håkon, vår kjære sønn kong Olav, måtte Gud ha begge deres sjeler, og likeledes oss, og som han fremdeles vil yte oss og likeledes også våre etterkommere, så har vi med råd og samtykke av våre og rikets rådgivere i Norge forlent, unt og gitt ham for alle hans levedager Eiker, Modum og Tverrdalene med alle kronens visse inntekter, med all større og mindre sakøre, med tegngilde og fredkjøp og med all kongelig rett, intet unntatt uten ubotemål; av dem skal han likevel ha 20 mark så ofte som de kan forekomme. Dertil har vi ogsa forlent og unt ham Koppervik, Dravn med skipstoll og kongskjøp som kan forekomme der, alle disse ting til nytte for ham selv i alle hans levedager. Videre, etter hans levedager skal hans hustru og barn beholde Eiker, Modum, Tverrdalene og Koppervik, slik det før er sagt, og ha [dem] i pant både for de pengene som vår førnevnte kjære herre og husbond var skyldig ham, og likeledes for de pengene som det nå mangler at han har oppebåret av hele syslen [Oslo sysle, jfr. P. A. Munch: Un. Per. II s. 120 anm.], inntil den dag da vi eller våre etterkommere har betalt dem to hundre lødige mark. Og ikke noe skal trekkes fra av det som de oppebærer, uten kronens visse inntekt, før de førnevnte to hundre lødige mark er betalt dem.
    Og derfor satte de verdige herrer, herr Vinald, med Guds nåde erkebiskop i Nidaros, herr Øystein i Oslo, herr Olav i Stavanger, herr Sigurd i Hamar, med samme nåde biskoper, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson og Jon Martinsson sine segl sammen med vårt for dette brev som ble gjort på Akershus fredag før midfastesøndag [6. mars] i det første år etter vi var tatt til riksstyringen i Norge [1388].