Teksten fins i tre avskrifter. Her trykt etter NgL III s. 176-78, bygd på Deichm. Bibl. perg. cod. nr. 11 (slutten av 1500-tallet).
    Forordningen gjentar for det meste privilegier som Oslo fikk i 1346 (NgL III nr. 78). Jfr. privilegier for Tønsberg NgL III nr. 33, 35 og 94, for Skien nr. 90, 98 og 100 og for Bergen nr. 92 og 93.
    Disse byprivilegiene tar tydeligvis sikte på å begrense hanseatenes privilegier og står til dels i strid med dem (jfr. nr. 83). Vi har dermed et utslag av den "brev mot brev"-politikk som støttet begge parter og overlot til dem selv å finne de praktiske grensene for sine privilegier.
    Litt.: G. A. Blom: Kongemakt og privilegier s. 216-225; J. Schreiner: Hanseatene (nr. 30) s. 71 f.

    Håkon etc. sender alle menn etc.
    [1.] Vi kunngjør for dere at vi har gjort den skipan at byen Oslo heretter fritt skal få tredjedelen av all sakøre som faller i byen etter det som har vært fra gammelt.
    [2.] Det vil vi at dere skal vite at ingen gjester [utlendinger] skal handle med gjestkomne menn [andre utlendinger].
    [3.] Heller ikke skal gjestkomne menn selge klede mindre enn i hele stykker; lerret, dameduk og alt klede av enkel bredde i hundreder; voks i pund; humle i hele sekker; mel, malt og korn i lester eller halve [lester]; sild, sterkt øl, bønner eller erter i lester eller halve [lester]; ris og mandler i bismerpund; pepper, safran og alt annet krydder i skålpund. Men enhver som, når han kommer hit, har mindre enn før er nevnt på hvert punkt, da kan han selge med full tillatelse. Men enhver som selger eller kjøper på annen vis enn før er sagt, skal betale oss og byen en mark for hvert kjøp som han kjøper eller selger, og det kjøpet skal være forbrutt og tilkomme oss.
    [4.] Vi forbyr også alle gjestkomne menn å fare ut pa landet med noen form for vare for å selge den eller handle den bort i smått der. Men enhver som gjør det, skal betale 4 mark, og varen skal være forbrutt til oss.
    [5.] Heller ikke skal noen gjestkommen mann gjøre omkjøp eller forkjøp mot en bymann. Men for hver som gjør det, skal handelen gå tilbake, og han skal betale en mark.
    [6.] Heller ikke skal noen tappe vin uten i byens kjeller, hva slags mann han enn er eller hva slags brev han har fra oss. Og det skal først fastsettes av lagmannen, rådmennene og gjaldkeren hva som skal betales for det.
    [7.] Det vil vi også, at enhver som av trassighet lar være å gjøre vakttjeneste for sin gård eller sine hus, skal betale 12 øre.
    [8.] Det vil vi også at dere skal vite, at om noen drister seg til å slå eller såre byens vakt, han skal [da] være fullt ut utleg.
    [9.] Vi forbyr også alle menn å bære noen form for våpen innenbys i Oslo lenger enn til han har skaffet seg herberge. Men enhver som bryter denne vår skipan, skal betale oss og byen slik sekt som er fastsatt i Bjarkøyretten, med unntak av den som har vårt ombud, våre håndgangne menn, lendmannssveiner og den som har ansvar for byens vakthold.
    [10.] Vi påbyr også fullkomment at ingen utenlandske eller innenlandske menn skal gjøres til borgere i Oslo uten med samtykke av rådmennene og gjaldkeren, og at hver av dem skal betale oss og byen en halv mark.
    [11.] Vi påbyr også fullkomment at dere skal holde alle de bestemmelser som lagmannen, rådmennene og gjaldkeren fastsetter, samtykker og kunngjør på bymøte for dere, og som loven ikke taler mot.
    [12.] Det vil vi, at alle nordmenn og de som har slik rett og frihet som dem, heretter fritt skal kunne losse og laste sitt gods etter det som har vært forn rett på den måten at de skal gjøre kjent for vår ombudsmann hva slags vare enhver har ført før han selger noe av den, hva som hører til kostholdet, og la oss få høve til a kjøpe først etter det som lovboken vitner.
    [13.] Vi stadfester også det brev som de verdige herrer kong Håkon og kong Magnus, våre forfedre, ga byen, og som handler om veiutbedring. Og vit for visst at om dere unnlater å utbedre i samsvar med det som står der, så skal vi passe slik på at den som gjør det, skal mislike det, hva slags mann han enn er.
    [14.] Nå, enhver mann, lærd eller lek, som drister seg til å bryte denne vår skipan og våre rettarbøter, skal betale oss og byen 13 mark og 8 ertuger. Og gjaldkeren skal være skyldig til å la blåse til bymøte, og fare derfra med rådmennene og alle bymøtedeltakerne til bostedet til den som har forbrutt seg, og ta den sekten. Men hver som lar være å fare med gjaldkeren, skal betale oss og byen en mark. Men om den samme bryter oftere, skal han ha sagt seg selv ut av byen og aldri komme tilbake til den, med mindre vi gir ham nåde.
    [15.] Vi vil også at nordmenn og de som har rett som dem skal kunne kjøpe på stretene og i stretebodene bukkeskinn, geiteskinn, saueskinn og alle andre ting som kommer fra landet, slik som forn sedvane var, med unntak av malt, mel, smør og naut. Men handel i bygårdene er forbudt for alle, så vel for gårdeiere som andre menn.
    Denne vår avgjørelse og skipan skal stå ved lag uavkortet og ikke falle under noen av våre tilbakekallingsbrev. For vi vil alltid ha den fullt og fast overholdt inntil det med råd og samtykke av hele rikets rad i Norge synes at noe annet er nyttigere og høveligere for oss og byen Oslo.
    Dette brev ble gjort i Oslo mandag før pålsmesse [22. jan.] i vårt tredje styringsår [1358]. Herr Peter Eiriksson beseglet i vårt eget nærvær. Sira Pål Åsmundsson skrev.