SKIPAN FRA KONG HÅKON MAGNUSSON
OM TRONFØLGE OG FORMYNDERSTYRE

Håkon med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle Guds og sine venner, i den stand enhver er, nålevende og kommende, dem som bebygger eller kommer til å bebygge Norges konges rike, Guds og sin hilsen.
    Det er kjent for alle menn at siden Gud valgte oss til riksstyringen etter våre forfedre, har vi på grunn av folkets bønn og samtykke gransket og latt granske den lovbok som den verdige herre kong Magnus, vår kjæreste far, hadde satt sammen etter hele landets bønn og samtykke. Og fordi vi fant at han hadde ikke, før Gud kalte ham bort, skjønt han hadde hatt god vilje til det, fått skipet alle de saker som var nødvendige for lovboken og nyttige for riket, særlig om kongearven, synes det oss at somt mangler i den. Men somt kan følge kirkens og keiserens lover, men være til stor fare for riket og til stor skade for alt folket som bebygger det. Nå, fordi vi lovte Gud i vår vigsel at vi skulle holde og la holde de lover som den hellige kong Olav innførte og hans rette etterkommere senere har satt til og samtykt, ta bort det som syntes være overflødig, men legge til og bøte på det som syntes å mangle, med råd og samtykke av de beste menn i riket; og på grunn av det andre som vi gjerne vil, [og] som vi vet oss skyldig til å støtte opp under og legge råd til slik vi best kan, [slik] at folk tar seg i vare for den store villfarelsens tåke som størstedelen av dette landsfolk har vært så sørgelig blindet av at det ikke fins døme på det i noe annet land, ettersom ymse menn har vært tatt til og kalt konger mot den hellige kong Olavs lover og all den rett som enhver bonde ville nyte av en annen med hensyn lil sin arv; ofte tjente velbårne menn dem som knapt kunne være deres sveiner, som ennå i dag kan bevitnes, enten de som tjente, eller hine som de kalte sine konger, mistet mest av sin odel, og på samme vis med omsyn til mannetap - [derfor] vil vi at alle menn skal vite at med råd og samtykke av de verdige herrer, Jørund, erkebiskop av Nidaros, Arne, biskop av Stavanger, Narve, biskop av Bergen, Øyvind, biskop av Oslo og Torstein, biskop av Hamar, disse lendmenn, herr Bjarne Erlingsson, herr Ulvhedin Bjarnesson, herr Isak Gautesson, herr Jon Ivarsson, herr Sæbjørn Helgesson, herr Åke kansler, som her har satt sine innsegl for, og vårt øvrige råd og alle de andre beste menn som var hos oss, har vi fast vedtatt og skipet slik om kongenes arvetall og andre av landets nødvendige tarv som her følger:
    Den første arv i kongenes arvetall: I Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn en Gud i hellig treenighet, skal en være hans tjenerkonge over hele Norges konges velde, innenlands og likeens over skattlandene. Nå, etter vår konges frafall, da er det den første arv at den skal være konge over Norges konges velde som er Norges konges eldste ektefødte sønn, én om gangen.
<...>
3. arv: Det er den tredje arv at kongens ektefødte dattersønn skal være konge, den eldste alene, om mor hans er ektefødt, og den ene etter den andre som nedstammer fra ham på den måten som det før er sagt om ektefødt sønnesønn [i 2. arv].
<...>
7. arv: Men det er den sjuende arv at kongens ektefødte datter, den eldste alene, tar kongedømmet.
<...>
9. arv: Det er den niende arv at kongens sønnesønn, den eldste alene, skal være konge, selv om far hans er frillesønn. Men om han ikke er til, da skal kongens sønn være konge, selv om han ikke er ektefødt --- . Men om han ikke er til, da skal kongens ektefødte dattersønn, den eldste alene, være konge, selv om mor hans ikke er ektefødt, likevel den hvis mor verken var avlet i hor eller med krenkelse av slektskap eller svogerskap på samme vis som er sagt om frillesønn, og slik skal det alltid [være] med dem som er kommet til kongedømmets arveklasser og likevel ikke av ektefødte.
<...>
    Dette arvetall skal greine seg ut og fastsettes fra den som da nærmest har vært konge over Norge og sist falt fra.
    Nå, om det skulle gå så tungt til at ingen av disse er til, da skal en gå til kåring, og det skal kåres på den måten som vår kjære fars skipan og lovbok vitner.