Teksten fantes før 2. verdenskrig i original på perg. i Lübecks arkiv. Kongens segl hang ved. Her trykt etter DN VIII nr. 151.
    I 1342 var det kommet til krig mellom Norge og Sverige og hansestedene, men høsten 1343 sluttet kong Magnus fred og fornyet privilegiene, hvorav det viktigste er Eirik Magnussons fra 1294 (nr. 41). Dermed fikk hanseatene på viktige punkter tvunget gjennom en revisjon av Håkon V's nasjonale handelspolitikk (jfr. nr. 59, 63 og 65). Fredsslutningen henger tydeligvis sammen med at Magnus trengte hanseatenes støtte til ervervelsen av Skåne, som ble endelig avstått av Valdemar Atterdag 18. nov. 1343 (Taranger: Norges Historie III 1 s. 73 f.). Flere historikere regner med en sammenheng mellom fredsslutningen med hanseatene og nr. 82, slik at en egen norsk konge er betalingen for at det norske riksråd skulle gå med på fredsslutningen med Hansaen (Taranger: Norges Hist. III 1 s. 75; S. Axelson, jfr. nr. 82). Privilegiene ble senere stadfestet flere ganger: 1376 (DN VIII nr. 199), 1377 (NgL III nr. 111-112) og 1398 (NgL 2. R. I nr. 24).
    Stadfestelsen av privilegiene var likevel ikke noen fullstendig oppgivelse av den nasjonale handelspolitikken, for kort etter ble Bergens privilegier fornyet (jan. 1344, NgL III nr. 75), og to år senere fikk Oslo sitt første privilegiebrev (april 1346, NgL III nr. 78, jfr. denne samling nr. 89). Meningen har tydeligvis vært å styrke den norske kjøpmannsstand og hindre tyskerne i å tøye privilegiene lenger enn deres nøyaktige ordlyd (jfr. Schreiner: Hanseatene (nr 30)
s. 68 f., 70).
    Dette brevet er det første kjente dokument som bruker betegnelsen Hansa om forbundet av tyske kjøpmenn (Taranger: Norges Historie III I s. 74).

    I Herrens navn amen.
    Vi Magnus, av Guds nåde rikene Norges og Sveriges og landene Skånes og Hallands konge, erkjenner og bevitner fast ved innholdet av dette brev at på grunn av de uegennyttige tjenester som byene ved havet i øst, nemlig Lübeck, Hamburg, Wismar, Rostock, Stralsund og Greifswald, har strebet etter å utvise mot oss, gir og innrømmer vi hermed i særlig nåde og gavmildhet disse nevnte byene og deres innbyggere, samt alle kjøpmenn av tyskernes Hansa, at når de eller noen av dem kommer til byer eller markedsplasser i vårt rike Norge, skal det av hvert skip gis et godt pund korn av lasten i toll, med unntak av hvetemel, som kalles flur på norsk. Og slik skal de og kjøpmenn ne av den omtalte Hansa være helt kvitt og fri fra all annen toll ved inn- eller utreise til det før nevnte rike.
    Forøvrig frasier vi oss og oppgir vi hermed all ny toll som på den berømmelige Håkons tid, Norges konge, vår kjære forfader, i lykkelig minne, ble pålagt disse byer, deres innbyggere og kjøpmennene av den før nevnte Hansa, idet vi vil at de og kjøpmennene av den før omtalte Hansa skal forbli under den gamle toll som de pleide å gi på den berømte Eirik, Norges konges tid, slik det ovenfor er beskrevet.
    Videre, for å hedre de omtalte med større velgjernings og nådes hjelp, stadfester vi med dette brevs autoritet for dem og kjøpmennene av den tidligere omtalte Hansa alle privilegier, friheter, gunstbevisninger, rettigheter og gamle sedvaner som er gitt dem av den omtalte Eirik og våre andre forfedre, idet vi påbyr våre skattmestre [fehirder] og ombudsmenn [syslemenn] at de fast skal iaktta alt dette ovennevnte overfor de før nevnte kjøpmenn, så lenge de nevnte kjøpmenn av Hansaen overfor oss og våre holder fast ved de samme privilegier, gunstbevisninger, rettigheter og gamle sedvaner som ble holdt og bevart i den nevnte herre kong Eiriks og våre andre forfedres dager i Norge, slik deres innhold og utstyr mer fullstendig lærer og forklarer.
    Til vitnesbyrd om dette er vårt, Norges rikes, segl hengt ved dette brev. Gitt på vårt slott Varberg i det Herrens år 1343, dagen etter festen for den salige jomfrus fødsel [9. sept.].