Teksten fins i original på perg. i UB i Bergen og i flere avskrifter. Her trykt etter NgL 2. R. I nr. 130.
    Forordningen gjenoppliver og viderefører den nasjonale handelspolitikken fra første halvdel av 1300-tallet (jfr. nr. 59, 63, 65 og 89). Om den nærmere bakgrunn for forordningen, se Schreiner: Hanseatene (nr. 30) s. 131 ff. og Hamre: Norsk historie s. 122 ff. Referat av de riksrådsforhandlingene som nevnes i innledningen, er trykt i Norske Magasin I s. 539-40. Nordmennenes klagemål mot tyskerne og tyskernes mot de norske myndigheter er trykt i NgI. 2. R. I s. 243 ff.
    Forordningen vakte voldsom motstand fra tyskernes side, og gjennom forhandlinger i København sommeren 1447 ble den opphevet på de fleste punkter (NgL 2. R. I nr. 140, Schreiner: a.a. s. 135 ff.).
    Både Christiern I og Hans fornyet forordningen av 1444 (NgL 2. R. II nr. 24, III nr. 12), men begge stadfestet også senere hanseatenes privilegier, Christiern I i 1455 (NgL 2. R. Il nr. 63), Hans først i 1498 og senere i 1512 (NgL 2. R III 1 nr. 230). Senere ble privilegiene stadfestet av Christiern II i 1513 (Hanserecesse 3. Abt. VI nr. 505 og 508) og av Frederik I i 1524 (DN V nr. 1042). Jfr. Schreiner s. 138-191.

    Wy Christoffer medh Gudz nadhe Noregs, Danmarks, Suerikis, Wendhes och Gotha konung, palatz greffwe wppa Riin och hertigh j Beyaren helsa alla Gudz wener oc wara, rikesens jnbyggiara j Norighe oc besynderligha j Bergonæ, werande oc widerkomande, kerliga medh Gudh oc wara nadhe, kunnicht gerande medh thesso waro breffue, ati Oslo først, tha wy warom till konungs kosnær, oc opta sidhan haffuir fore oss høgeligha kert waret aff warom oc rikesens inbyggiarom, at the Tydzska, som j Bergone nidherlagho haffua af henze stæderne, som ware forfæder, konunga j Norige, besynderliga priuilegia giffuit haffua ther oc widhare j waro rikæ Norige, ganga ther storlica oc mykit wt offuir, swa at stædharmen oc landzsens jnwonare bliffue forderffuade oc fatige, landzsens lagh, bøar retter oc friiheet forkrent och forderffuat æro och ytermeer forderffuat bliffua, wm the frammermeir magha bruka theris olagliga sidhuænio, som the hær till giort haffua. Nw sakar thess at milder Gudh alzmechtiger haffuir oss till rikesens stiornare koset, och wy waar konungsliga eedh ther til sworet haffua alla rikesens jnbyggiara j Norige medh lagh oc rettynde at halda epter thy samwithi, som Gudh oss giffuit haffuir, maghom wy ey tuilikan orætt oc offuirdadighet stædhia ne lidha lata, at warom wndersatom lenger offuirgange. Thy sakar wara margfalliga oc stora forfalla sculd kunno wy ey siælffue swa bradhelica i rikit Norige koma, som wy gerna wildom och hugxat haffdom, thetta at retta oc margh annor stoormæle, som ther kunno aa ferda wara edha warda, tha befeltæ wy thetta maal oc lægligheet medh ware fulle macht at ranzsaka oc offuir wægha thessa aff wort elscheliga radh i Norige: fførst wyrdeligh fader medh Gudh erchebiscup Aslac j Trondem, biscup Auden j Staffwanger, biscup Olaff j Bergonæ, Alff Torgardzsson profast at Postola kirkio ther sama stadz, Swen Eriksson dechene j Trondem, Niclis Kane oc Johan Molteke, riddara, Guttorm Offwindzsson, Pæder Nielsson, Sampson Philippusson, Trond Benkestok oc Hanss Krukaw, wepnara, swa at rikesens jnbyggiara badhe stædarmen oc all menighetin matte landzsens lagh, stædharrætt, konunga rettabøter oc landzsens godha oc gambla friiheter oc sidhuænior niotande wara, en oskæligheet oc offuirdadighet allaledis aff at leggia oc oss thet myndelica stragx eptir thera ranzsakan tilscriffue, huru thet sik j alla matto haffuir, oc j huilko matto the oss radha wilia oc thet laglica her eptir haldatz scal. Huilkit forda waart radh nw j høst nest forliden j Bergonæ saman waro oc eptir ware befelling giort haffua oc senth oss medh myndigh budh oc besiglat breff noghra pynta oc articla bescriffna, som lenge wm riidh olagliga haffua warit aff wtlendzskom kaupmannom jndreghner, rikesens jnwonarom storligha till forderff, nidertrykning oc skadha.
    [1.] Som er først oc fræmst wm alla thaa luthe, som aa torghe bør at sæliatzst, tha viliom wy oc biwda, at thet bliffwe oc ware eptir thy, som laghboken, stadharretter oc konunga rettabøter ther wm wtuisar.
    [2.] Jtem wm mungatz brygning oc wthsalu antighe medh tapp eller tunnom bliffue epthir thy, som thet findz j laghom oc konunga rettabotom.
    [3.] Jtem wm bior tapp, miodh tapp, kersedrank oc aller annarwtlendzsker drykker biodom wy at sæliatzst scall her eptir, saa som lagh waattar ther wm, og ey andraleidis.
    [4.] Jtem wm miøll, malt, erther og andra tuilika luther saa oc klædhe, sylfar, lærefft oc thesskonar wara scal her eptir sæliatzst ey i smærom luthom edha adhraleidis, en som lagh waatta.
    [5.] Jtem wm alla handa embetzmenn, jnlendzska oc wtlendzska, biodhom wy at wara scal eptir thy, som stadhar retter oc wara forfædra rettabøter oc wart eghit breff ther wm wtuisa.
    [6.] Jtem wm alzskonar ætande wara wiliom wy oc biodom, at engen wtlendzsker kaupman meira kaupe, en som honom tarffwatzst til sin eghin kost jnnan rikess och ey til burtsendingar edha wttsalu wider the sekt, som j laghom oc rettabotom findz.
    [7.] Jtem wm twedrakt oc skælaktighet, som komma kan mellom Nordhmen oc wtlendzska, saa oc wm samband oc wpplaupp medh offuirdadigheet firibiodom wy høgelica vnder the plicht, som j laghom och rettarbothom findz oc wart eghit breff, ther wm giort, wtuisar.
    [8.] Jtem at waar oc krononne edha stadhar retter kan j noghra matto, lønliga eller oppenbarlica, verda nidhersætter edha fortrykter, tha wiliom wy, at hwar, som ther verder medh at funnen, bøte ther føre eptir ret oc laghar dome.
    [9.] Jtem wm miøll, malt oc aller anner tuiliker wtlendzsker warninger verder nw meir forsetter, en formeir wærit haffuir, tha wiliom wy oc biodhom, at the wtlendzskæ sæliæ thennæ sin warning oc allan annan køpenscapp eptir godhom oc gambla sidhwana, saa framt som the wilia aff inlendzscom mannom gamul øyris lagh, j huario huart wara kan, j geen haffua.
    [10.] Jtem at thera wtlendzska wara, som er klæde, sylfar, lerefft, liin, hamp oc alzsconar annor tuilik wara, er ey swa godh, som fordom plægade at wara, huorke j godheit, bredd edha lengd, tha wilia wy oc biodha, at huar her eptir dirffuitz tuilika suikligha wara, i huario nampne som huart er edha wara kan, som jnforis j wart rikæ Norege til wtsalu, at ther refses saa offuer, som laghen oc rettabøtær biodha.
    [11.] Jtem at the wtlendzska siglinga mæn som ey haffue sælskapp j Bergonæ, tha vilia wy oc biudha, at the ey hwss leghia sculu edha haffua aff nokrom androm en af Nordmannom oc sith godz frelsligha sælia, hwem them tekkis. En huilken aff wthlendzscom som fordom tilsiglinga mannom sin huss lænir edha byggir, tha haffue firigiort husen edha thera werd wider oss.
    [12.] Jtem wm thet onytta folk, som j Bergonæ plæghar at wara, at ther geretz till eptir thy, som kirkionnæ lagh oc stadhar retter wtuisa.
    [13.] Jtem wm kraam oc alzsconar mangara scapp vilia wy at her eptir sæliatzst scal oc wara eptir thy, som laghboken oc stadzretter ther wm wt skyra.
    [14.] Jtem wm leidangers gerdh wtlendzsca kaupmanna wilia wy oc biwda at wara scal her eptir, som laghboken oc stadzsens retter watta.
    [15.] Jtem wm stokfiska gilding scal hædan aff saa haldatzst, at waar wmbodzman, laghmannen oc radhmennene sculu ther til nempna skeliga mæn, saa manga som widertarff, oc sculu eidh swæria, at the sculu retferdelica gilding at gilda huariom mannæ, som thess tarffuatzst, saa wæll wtlendzscom som jnlendzscom, oc huilken, som sik her wti ey will nøghia latha, haffue firigiort widh oss viij ortugom oc xiij markom huario sinnæ, som thet giort warder. Sua viliom wy oc fulkomplica biodom allom Nordmannom, som til Bergonæ koma vilia medh køpenscapp, sith odz oc fisk vpskipa i Nordmanna husom oc ey annars stadz oc tædan wtgildis afffordom swornom mannom; en huar som andralundh gerer, vtan som nw er sagt, tha see thet alt wpptøkt oss oc konungdomen til handa. Oc sculu forde gildinga mæn haffua en halff gildan fisk aff huario hundrade, som the wtgilda firi starff sith.
    [16.] Jtem wm landzskaup, fiærdakaup, væria kaup oc øya kaup oc saa sculda hemptingar, thet vy høgelica forbiodom allom wtlendzscom kaupmannom saa dana kaupenscap her eptir bruka edha bedriffua, ne skulder at hempta sielffwer frammermeir, en them loffuatz at laghom, vnder tuilika sækt, som at laghom vidherligger.
    [17.] Jtem, at the Tydzsca latha sielffuer fara j scogh efftir timber ok brennæwidh, thet firibiodom wy them høgelica, at the thet her eptir gøre edha gøre latha, saa framt som the thet ey vilia firigiort haffua vider oss, vtan kaupe thet aff them jnlendzscom, som sik plægade aff gambla sidhuænio ther medh at bergha.
    [18.] Jtem, at the Tydzska wtborga sith godz thy løso oc onytto folke, thet forbiuda wy høgelica huariom her eptir at gera nokrom them, som laghen ey loffwa j kaupferder at fara, vnder the plicht, som j laghom stander oc rettar bott Eiriks konungs wtskyrir.
    [19.] Jtem, at the Tydzska latha byggia skiipp oc hws j hæradom aff sielffs there kostnath, thet vilia wy medh engha mothe lenger lidha nee stædhia, at thet her eptir gørss, vtan huar, thet dirffuitzst, wili tuilikt firi swara, som lagh watta, oc haffwe ther til skiipp oc hwss firigort widh oss.
    [20.] Jtem at Nordmen magho ey saa frelsliga sigla til the tydzska stæder, som the Tydzska j wart rike Norige, huilkit wy meena fore Gudh oc mæn at ey skæliga tillgaar, thy vilia wy at Nordmen sigle saa frelsligha j thera stæder, som the sigla j waar rike.
    [21.] Jtem wm wtlendzska onytta wætersæte kaupmanna j Bergen, som wy forstandet haffua, at the Tydzska haffua thet til wart wmdøme skothet, til huilkit wy ey annat suara wiliom, vtan at the ey lenger bliffue en fra krosmesso wm waret och till krosmesso vvm haustet eptir thera skipan oc rettarbotom, som wara forfæder, retta konunga j Norige, ader ther wm skipat haffua, vnder the brott, som sielffue rettarbøterne wtuisa badhe Magnusar konungs oc andra fleire.
    [22.] Jtem, at alla handa gernings mæn j Bergonæ, saa well wtlendzskæ som jnlendzske, som i nokra matto brotlige kunno warda, biodom wy, at the oc bettre eptir huariom malawextre, som laghen oc rettabøter wtuisa.
    [23.] Jtem wm alla handa wtlendzska gernings mæn, at the gøra ey leidanger oc andraleidh skylder warom wmbodzmonnom, som them bør ath laghom. Thennæ osidh saa wæll som fleira andra vilia wy ey lenger stædhia nee lidha latha, vtan at huar gøre her eptir, som laghen oc rettabøter wttwiisa, vider theræ sekt, som wart breff førmeer ther wm wthgiffuit siælff beuisar.
    [24.] Jtem att waghen j Bergonæ attarstoppatzst aff scomakarom oc androm mannom, tha viliom wy, at till scal nempnatzst af warom wmbodzmanne och laghmanne tolff skæliga bøar mæn at skodha oc ranzsaka, huar thet giort haffuir, oc huar, som brotliger findz ther aat, tha sware ther fore oc gøre eptir thy, som laghen oc foordom konunga skipan ther wm wtuisa.
    [25.] Jtem, at mynthen varder forargat oc forsmadh, tha vilia wy, at huilken som ther warder medh befunnen, at han stande sin rætt eptir thy, som laghen ther wm biwda.
    [26.] Jtem wm pundara oc andra wiktir, tha wilia wy och biwda, at her eptir ganga scal offuir alt menigha rikit i Norige eptir thy, som aff alder oc her till gangit haffuir j Tunsberghe, oc aff them inlendzskom att wardweitatzst, som laghen watta.
    [27.] Jtem wm thaa skulder, som Nordmen wtlendzskom kaupmannom skyldoge æra, tha haffua wy thaa skipan aa giort eptir warss radz radh j Norighe oc vnderuiselse, at huat godz, som Nordmæn til Bergonæ føra, at the sculu thet wppskipa j Nordmanna husom, som før sighir; tha sculu the helfftene aff them varningæ, som the tha jnføra till salu, bitala sinom kaupanawtom, som huar skyldoger ær i sina retgiorda sculd. En thaa adhra helfftena aff sinom varninge bruke sik sielffuom till nytsemdar oc wttreidzslo eptir thy, som huariom likar, oc bioda tho fyrst huar sinom kaupanøtæ firi slikt wærd, som adhre wilia firigiffue, eller sæli hwem, som huariom lyster.
    [28.] Jtem vilia wy medh engho mothe stædhia nee thola, at nokor wtlendzsker kaupmader, som vidh Bryggiona sither, haffue nokor huss iffuer aa Strand, huatzske eighen nee til laanss eller leigho; oc huar, som nokor huss nw ther haffuir, tha føre them all offuer till Bryggionne til sik ther, som thera gamla sæter aff alder warit haffuir, edha sælia thaw them, som at laghom næster æro at kaupa, wm them tekkis, edha sæli adhrom jnlendzskom, huem them lyster; oc haffue thætta giort vttan alt hinder edha mothe mælæ jnnan then thima, dagh og stundh, som ware wmbodzmæn j Bergen them forelegger, saa framt the ey vilia thaw huss all wider oss oc konungdomen firi giort haffua.
    Tessa all forna articla oc huan thera besynderlica fore sik wiliom wy oc biodom wnder wart høgzstaa bodh at euerdelica oc obrigdelica her epter saa haldatzst sculu, som forscriuat stander, forbiodande huariom manne fulkomplica, j huariom stætt edha tigundh, som huar er edha wara kan, thessa wara gerdh oc skipan j nokra matto riwffua, hindra nee mothe gøra wttan huar, som thet gerer, vvili tuilika sekt firiswara, er vidher ligger, badhe j laghbokinne, stadzretten oc rettar botom konunganna, godhrar aminningar, som j Norighe waret haffua. Oc ther offuan aa suara oss viij ertugum oc xiij markum i breffua brot huario sinnæ, er aff warder brothet. Oc biodom wy laghmannom warom thessa wara gerd oc rettarbott j laghbokinne scriffua latha, oc saa framdelis firi lagh att døma, en wmbodzmannom warom oc giælkyrom saa eptir att søkia. Medh samre grein stadhfestom wy oc medh tesso waro breffue alla thaa rettabøter oc skipan, som wara foreldræ, Norigs konungar, godhar aminningar, adher haffua wtt giffuit, badhe warom elschelica almogha och saa stadharmannom offuer alt wart rike Norighe j allom sinom greinom oc articulis, som huar there firi sik wtuisar. Till ytermeira stadhfestning oc forwaringh lathom wy hengia wart maiestatis jncigle, som wy nw wm sin haffua oc bruka, fore thetta breff, som giort oc giffuit war j Køpmannahampn, aarom eptir Gudz byrd tushundrada firahundrada fioratio oc vppa thet fiorda, sancta Barbara dagh, aa tridhia aare rikis warss Noregs.