Teksten fins i original på perg. i DAM 30, 22 b - NRA. Her trykt etter DN IV nr. 75. Rester av kongens segl.
    Ifølge Landsloven var kongen øverste dommer (jfr. nr. 64). Som oftest delegerte han sin domsmyndighet til spesielle kommisjoner, gjerne sammensatt av rådgivere. Det ser ut til at kongen grep inn i rettslivet på denne måten enten når lavere instanser ikke maktet å felle en dom som ble respektert, f. eks. nr. 57 og DN IV nr. 51 (1301), eller når han var personlig interessert i saken, f. eks. DN XII nr. 42 (1306), der Munkeliv kloster var part i saken og DN II nr. 132 (1318), der Mariakirken i Oslo var part. Jfr. også nr. 42. Denne delegasjon av domsmyndighet i spesielle saker peker framover mot senmiddelalderens rettertingskommisjoner (jfr. nr. 117 og J. A. Seip: Lagmann og lagting s. 92 ff.). Eksempler på domskommisjoner etter Håkon V's tid er DN J nr. 166 (1322) og DN VII nr. 310 (1382).

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge, sender herr Ogmund Sigurdsson og Sigurd lagmann på Rande Guds og sin hilsen.
Korsbrødrene i Stavanger klaget for oss over at Tore i Botn forgriper seg på halvannet månedsmatsbol, i øvre gården i Barke som Ingemund korsbror ga til kommunet og Gunnar Kagesson hadde hånd over og solgte til sira Ingemund, på den måten at Tore sier at denne jorden var betalt i mannebot for far til kona hans. Og fordi dette er ukjent for oss, vil og påbyr vi at dere prover og ransaker denne saken i nærvær av eller etter lovlig innstevning av begge de to som saken angår, og gjør rett mot korsbrødrene, slik dere vil svare for Gud og oss, så de ikke oftere trenger klage for oss.
    Dette brev ble gjort på Nærland mandag før korsmesse om våren [29. april], i vårt niende styringsår [1308], og beseglet med vårt sekret. Men Bård Petersson skrev.