1290; Skipan fra kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson om tiendegjerd, pengebøter og andre kirkelige rettigheterLine
38.   1290, 14/28. mai.            Bergen.

    Teksten fins i 7 hss. fra 1300-tallet (jfr. NgL III s. 17). Her trykt etter NgL III s. 17-18, bygd på Ny kgl. Saml. 1642 qv (1. fjerdedel av 1300-tallet). 6 hss. har dateringen sju netter før pinse (14. mai), ett (fra ca. 1350) sju netter etter pinse (28. mai).
    Skipanen viser til det visstnok endelige forlik etter striden mellom baronregjering og kirke i første del av 1280-årene (jfr. nr. 31-33). Den gjør klart at kirken i det minste har måttet oppgi de økonomiske fordeler den hadde vunnet i tillegg til sættargjerden i Tønsberg 1277: nytt tienderegulativ (jfr. nr. 29) og økte sakøreinntekter for biskopene (NgL II s. 481 ff.). Det er uvisst og omdiskutert om forliket også har inneholdt andre bestemmelser og i så fall tatt stilling til sættargjerdens gyldighet (jfr. R. Keyser: Den norske Kirkes Historie II s. 63 ff.; P. A. Munch: NFH IV 2 s. 166 f., 172-78; H. Koht: HT 5 R IlI s. 270 ff. = NM s. 125 ff.; J. A. Seip: Sættargjerden (nr. 13) s. 146, 171-76; C. Joys: Nidaros erkebispestol s. 342-49). Vi vet heller ikke når selve forliket fant sted, men det er tenkelig at det skjedde i Bergen påsken 1290 (J. Schreiner: HT 35 s. 421; Handbok I 3 s. 180 f.).
    Om begrepet "forn kristenrett", se nr. 32 og J. A. Seip: a.a. s. 158 f.

    Eirik Magnus, med Guds miskunn Norges konge, og Håkon, med den samme miskunn Norges hertug, sønner til kong Magnus den kronte, sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Idelig har det vært klaget og omtalt for oss på vegne av allmuen her og annensteds siden vi uverdige overtok riksstyringen etter vår far, at proster og andre lærde menn har tynget den mer med tiendegjerd og andre nye bestemmelser enn den har vært vant til å leve under, og man ba oss legge råd til, slik vi er skyldige til, mellom lærde menn og lekmenn så det ikke måtte bli til altfor stor tyngsel for den [allmuen].
    Og fordi vi kjenner oss skyldige til å ha omsorg for alle menns nødvendige tarv, de som er skipet under vårt herredømme og vern, så vil vi at dere skal vite at vi har samtykt med herr Jørund erkebiskop og de andre biskopene våre i landet at forn kristendomsbolk skal stå ved lag med hensyn til tiendegjerder, pengebøter og alle andre ting som lærde menn har rett til i samband med alt dette, og [som] folk var vant til å leve med etter gammel sedvane før sættargjerden ble gjort i Tønsberg mellom den verdige herre kong Magnus, vår far, og herr Jon erkebiskop. Vi byr alle menn som en, i hvilken stand og verdighet enhver av dere er, at dere skal gjøre rett mot den hellige kirke og greit utrede til dens lærde menn alle deres tilgodehavender som de har rett til, særlig det som er skipet for dem, dersom dere vil ha lønn av Gud og oss. Men alle våre håndgangne menn byr vi å se etter og passe på at det ikke blir lagt mer på allmuen enn vi og biskopene nå har samtykt, og slik at ingen mister sine rettigheter, fordi at dere og alle skal vite at vi er like skyldige til å hjelpe den hellige kirke og dens lærde menn til sin rett som lekmennene til sin.
    Dette brev ble gjort i Bergen sju netter før pinse [14. mai] i vårt 11. styringsår [1290].

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund