38. 1290, 14/28.
mai.
Bergen.
Teksten
fins i 7 hss. fra 1300-tallet (jfr. NgL III s. 17). Her trykt etter NgL
III s. 17-18, bygd på Ny kgl. Saml. 1642 qv (1. fjerdedel av 1300-tallet).
6 hss. har dateringen sju netter før pinse (14. mai), ett (fra ca.
1350) sju netter etter pinse (28. mai).
Skipanen
viser til det visstnok endelige forlik etter striden mellom baronregjering
og kirke i første del av 1280-årene (jfr. nr. 31-33). Den
gjør klart at kirken i det minste har måttet oppgi de økonomiske
fordeler den hadde vunnet i tillegg til sættargjerden i Tønsberg
1277: nytt tienderegulativ (jfr. nr. 29) og økte sakøreinntekter
for biskopene (NgL II s. 481 ff.). Det er uvisst og omdiskutert om forliket
også har inneholdt andre bestemmelser og i så fall tatt stilling
til sættargjerdens gyldighet (jfr. R. Keyser: Den norske Kirkes Historie
II s. 63 ff.; P. A. Munch: NFH IV 2 s. 166 f., 172-78; H. Koht: HT 5 R
IlI s. 270 ff. = NM s. 125 ff.; J. A. Seip: Sættargjerden (nr. 13)
s. 146, 171-76; C. Joys: Nidaros erkebispestol s. 342-49). Vi vet heller
ikke når selve forliket fant sted, men det er tenkelig at det skjedde
i Bergen påsken 1290 (J. Schreiner: HT 35 s. 421; Handbok I 3 s.
180 f.).
Om
begrepet "forn kristenrett", se nr. 32 og J. A. Seip: a.a. s. 158 f.
Eirik
Magnus, med Guds miskunn Norges konge, og Håkon, med den samme miskunn
Norges hertug, sønner til kong Magnus den kronte, sender alle menn
som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
Idelig
har det vært klaget og omtalt for oss på vegne av allmuen her
og annensteds siden vi uverdige overtok riksstyringen etter vår far,
at proster og andre lærde menn har tynget den mer med tiendegjerd
og andre nye bestemmelser enn den har vært vant til å leve
under, og man ba oss legge råd til, slik vi er skyldige til, mellom
lærde menn og lekmenn så det ikke måtte bli til altfor
stor tyngsel for den [allmuen].
Og fordi
vi kjenner oss skyldige til å ha omsorg for alle menns nødvendige
tarv, de som er skipet under vårt herredømme og vern, så
vil vi at dere skal vite at vi har samtykt med herr Jørund erkebiskop
og de andre biskopene våre i landet at forn kristendomsbolk skal
stå ved lag med hensyn til tiendegjerder, pengebøter og alle
andre ting som lærde menn har rett til i samband med alt dette, og
[som] folk var vant til å leve med etter gammel sedvane før
sættargjerden ble gjort i Tønsberg mellom den verdige herre
kong Magnus, vår far, og herr Jon erkebiskop. Vi byr alle menn som
en, i hvilken stand og verdighet enhver av dere er, at dere skal gjøre
rett mot den hellige kirke og greit utrede til dens lærde menn alle
deres tilgodehavender som de har rett til, særlig det som er skipet
for dem, dersom dere vil ha lønn av Gud og oss. Men alle våre
håndgangne menn byr vi å se etter og passe på at det
ikke blir lagt mer på allmuen enn vi og biskopene nå har samtykt,
og slik at ingen mister sine rettigheter, fordi at dere og alle skal vite
at vi er like skyldige til å hjelpe den hellige kirke og dens lærde
menn til sin rett som lekmennene til sin.
Dette
brev ble gjort i Bergen sju netter før pinse [14. mai] i vårt
11. styringsår [1290]. |