7. [1163/64] [Bergen]
KONG MAGNUS ERLINGSSONS KRONINGSED
Teksten
fins i Brit. Mus. Ms. Harley 3405 (ca. 1200). Her trykt etter Lat. dok.
nr. 10.
Kroningseden
er overlevert sammen med de 15 canones fra et norsk kirkemøte, som
er trykt nedenfor nr. 11. Magnus Erlingsson avla eden på kroningsmøtet
i Bergen i 1163 (Gesta regis Henrici secundi, Sverres saga, Fagrskinna)
eller 1164 (Heimskringla). Årsfestingen er sterkt omdiskutert (jfr.
særlig P. A. Munch) FH II s. 929 n. 2, E. Hertzberg: HT 4. R. III
s. 29-171, A. Taranger: Festskr. til F. Jónsson s. 181-98; H. Koht:
HT 30 s. 98 f., E. Vandvik: Magnus Erlingssons privilegiebrev og kongevigsle,
1962 s. 70-85). Litt. om kroningseden: W. Holtzmann: Deutsches Archiv für
Geschichte des Mittelalters II s 349-55; O. Kolsrud: HT 31 s. 453-86, E.
Vandvik: HT 3 i s. 625-37; samme: Magnus Erlingssons privilegiebrev og
kongevigsle s. 44. Jfr. også Handbok I 3 kap. 7 om forholdet kongedømme-kirke
generelt.
Jeg, kong
Magnus, lover og sverger ved Faderen og Sønnen og Den hellige ånd
og ved disse de helliges relikvier,
at jeg fra nå av skal
være trofast og lydig mot den hellige romerske kirke og den høyeste
biskop, herre Alexander, og hans katolske etterfølgere, og overholde
det som herre pave Hadrianus fastsatte da han var legat i Norges rike,
om peterspenger og rikets og kirkens anliggender, og etter evne sørge
for at det blir overholdt av andre;
og at
jeg skal øve rettferd mot kirker, kirkelige personer, det folk som
er meg undergitt, høye og lave og særlig enker og foreldreløse,
så vel fattige som rike, ifølge fedrene lover, og ifølge
bestemmelsene i de hellige canones skal jeg gi kirken svar i åndelige
saker når den spør meg om sin rett;
og at
jeg etter evne skal yte den skyldige ærbødighet og de skyldige
tjenester ifølge forskriftene i guddommelig og menneskelig lov som
gjelder for trønderkirken og hele Norges rike, og ikke med makt
kreve noen tjenester av den, unntatt dem som de hellige canones tillater
å svare kongene, om den ikke selv på grunn av vanskelige tider
frivillig vil yte dem.
|