Traktaten ble fornyet i Inverness 29. okt. 1312 (DN XIX nr. 482) og i Bergen 29. juli 1426 (DN VIII nr. 276). Den norske gjenparten er kjent gjennom den originale traktaten fra 1426 i DRA (Skotland og Orknø nr.l2) og avskrifter av denne smst.: 4 samtidige og 1 fra 1557. Den skotske gjenparten er kjent gjennom den originale traktaten av 1312 i H. M. General Register House, Edinburgh. Her er den norske gjenparten trykt etter DN VIII nr. 9, bygd på avskriften i originaltraktaten av 1426.
    Om forhandlingene forut for Perth-traktaten, se Magnuss saga Hakonar sonar, Rerum Britannicarum medii aevi scriptores (881) s. 361-64; Chronica de Mailros, Early Sources of Scottish History AD. 500 1286, utg. og overs. A. O. Anderson, 1922 II s. 653-55 og DN XIX nr. 276. Litteratur: P. A. Munch: NFH IV 1 s. 447-63; Sven Axelson: HT 37 s. 176-82; Handbok I 3 s. 92-94.
    Det viste seg vanskelig å få utbetalt det avtalte beløpet: først i 1282 ble siste termin av den faste summen betalt iflg. registratur over brev og dokumenter i kong Alexander III av Skottlands Thesauraria i Edinburgh. Både i 1293 og omkring 1299 hører vi om norske krav på utbetalinger av den årlige avgiften (DN XIX nr. 383 og 412). Jfr. ellers Handbok I 3 s. 181 og A. O. Johnsen: HT 37 s. 152.
    Da kong Christiern I's datter i 1469 ble bortgiftet til kongen av Skottland, fikk hun den årlige avgiften i medgift, og dessuten ble Orknøyene og Hjaltland pantsatt for den resterende del av medgiften.

    I Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn. Amen.
    For at vissheten om det nåværende skal gi et sant og tydelig minne om fortiden til evig tid, skal det være vitterlig at første fredag etter festen for apostlene Peter og Paulus (2. juli) ble denne overenskomst og endelige forliksavtale om med Guds forsyns hjelp å bilegge stridigheter, klagemål, skader og krenkelser og uoverensstemmelser angående øyene Man og Suderøyene og rettighetene over dem, inngått i predikebrødrenes kirke ved Perth mellom de opphøyde og berømmelige fyrster, på den ene side Magnus IV, av Guds nåde Norges berømmelige konge, gjennom hans verdige utsendinger herrene Askatin, hans kansler, og Andres Nikolasson, hans baron, særlig beskikket til dette og lovlig utnevnt, som var til stede der, og på den andre siden herr Alexander III, av samme nåde Skottlands berømmelige konge, som der personlig var til stede sammen med geistligheten og de fremste stormenn i sitt rike. Avtalen ble inngått i denne form:
    Nemlig at den nevnte herr Magnus, Norges konge, som venn av fred og dyrker av rettferd, for mer omhyggelig å fremme Guds ære og opprettholdelse av gjensidig kjærlighet og fred, og for å avverge fare for sjelene og bedre unngå mannefall, etter anmodning fra og til ære for herr Alexander, konge av Skottland, gjennom de før nevnte skjønnsomme menn, herrene Askatin, herr Magnus', Norges konges egen kansler, og Andres Nikolasson, hans baron, som hadde full myndighet fra kongen selv til å slutte forlik og overenskomst angående dette, vennlig og vennskapelig overdro, avsto og frasa seg på vegne av seg selv og sine arvinger til evig tid så vel krav på som besittelse av det omtalte Man sammen med de øvrige Suderøyene og alle andre øyer vest og sør for Det store hav, sammen med all rett som han selv og hans forfedre hadde hatt der fra gammel tid, eller han selv og hans arvinger kunne ha for fremtiden, slik at den nevnte herr Alexander III, Skottlands konge, og hans arvinger skulle holde, inneha og besitte det med domener, rettigheter over menn, inntekter, tjenester og alle rettigheter og tilliggender på de nevnte øyene, uten noen innskrenkning, sammen med patronatsrett over bispedømmet Man, med forbehold om Nidaroskirkens rett, jurisdiksjon og frihet i alt som den har med hensyn til Mans biskop og kirke; og med unntak av Orknøyene og Hjaltland, som samme Norges konge med alle sine domener, rettigheter over menn, inntekter, tjenester og alle rettigheter og tilliggender som fins innenfor dem, spesielt reserverte for sitt velde; slik at alle på de nevnte øyer, som er overdratt, avstått og frasagt til den før nevnte herre konge av Skottland, såvel høye som lave, skal være underkastet Skottlands rikes lover og sedvaner, og behandles og dømmes ifølge dem fra nå av og for fremtiden. Men for de forseelser eller krenkelser eller skader som de har gjort inntil denne dag, mens de lød under den omtalte herre konge av Norge, skal de ikke på noen måte straffes, og heller ikke skal det reises krav mot deres eiendommer på disse øyene, men de skal beholde dem i fred under herre kongen av Skottlands herredømme liksom andre frie og undergitte menn under den nevnte herre konge av Skottland som det er kjent nyter full rettferdighet, om de ikke i fremtiden gjør noe som de med rette bør straffes for ifølge Skottlands rikes godkjente lover og sedvaner. Og dersom de vil forbli på de nevnte øyer under den nevnte herre konge av Skottlands herredømme, kan de fritt og i fred forbli under hans herredømme, og dersom de vil dra bort, kan de lovlig, fritt og i full fred dra bort med sitt gods, og de skal således verken tvinges til å forbli eller dra bort mot Skottlands rikes lover og sedvaner og sin egen vilje.
    Og den omtalte herr Alexander, Skottlands konge, nidkjær for sannheten og elsker av fred og enighet, og hans arvinger til evig tid, vil, til vederlag for denne overdragelse, avståelse og frasigelse, og særlig til beste for freden og for å erstatte strev og møye, gi og yte til evig tid til den oftenevnte herre konge av Norge og hans arvinger og dem han overdrar det til, 100 mark gode og lovlige sterlinger etter den romerske kuries og rikene Frankrike, England og Skottlands måte og bruk; dette skal gis årlig innen oktaven for Johannes døpers fødsel på Orknøyene, det vil si i herre kongen av Norges landområde, i St. Magnus' kirke, til biskopen av Orknøyene eller selve herre kongen av Norges ombudsmann, gjennom ham selv særlig beskikket til dette, eller de skal deponere det i denne kirken til bruk for samme herre konge av Norge i varetekt hos kannikene i denne kirken, om det ikke er noen biskop eller ombudsmann å finne der; og de skal gi dem brev med kvittering for betalingen. Dessuten skal de gi 4000 mark sterling på nevnte måte, som skal utbetales innen kommende fireårsperiode på sted og tid som før angitt, nemlig 1000 mark innen oktaven for St. Johannes døper i det nådens år 1267 og 100 mark av den før nevnte avgift. Og i det nådens år 1268 på samme sted og tid 1000 mark og 100 av den før nevnte avgift, og i det nådens år 1269 på nevnte sted og tid 1000 mark og 100 mark av den omtalte avgift, og til slutt i det nådens år 1270 på samme sted og tid 1000 mark og 100 av den samme avgift, og for fremtiden på nevnte sted og tid bare 100 mark av den før nevnte avgift, som skal betales på den før nevnte måte til evig tid årlig for alle.
    Og for at dette samlet og enkeltvis, slik det før er nevnt, trofast og trygt skal overholdes, avla de nevnte A[skatin] kansler og A[ndres] baron med hånden på de hellige evangelier i predikebrødrenes kirke ved Perth offentlig ed på vegne av sin herre Magnus, Norges berømmelige konge, og hans arvinger og dem han gir landet til, ved denne konges sjel, hvis vilje angående disse ting de var fullt underrettet om, og ved sine egne sjeler. Og den nevnte herre Alexander, Skottlands konge, lot på samme måte avlegge høytidelig ed gjennom de edle menn Adam, jarl av Carrick, og Robert av Meygnors, ved sin sjel og deres, på vegne av seg og sine arvinger, i nærvær av de samme utsendinger. Og til større sikkerhet for dette forpliktet begge parter seg til en straffebot på 10000 mark sterling, som skal betales straks og uten rettergang av den part som går tilbake på denne overenskomst og endelige forliksavtale, til den part som overholder den. Ikke desto mindre skal denne overenskomst og endelige forliksavtale stå ved makt til evig tid. Videre underkastet Magnus, Norges konge, gjennom sine ovennevnte utsendinger, seg selv og sine arvinger og etterfølgere den apostoliske stols jurisdiksjon i dette spørsmål, og herr Alexander, konge av Skottland, underkastet seg og sine arvinger, slik at den etter en enkelt advarsel, gjennom ekskommunikasjon av personer, ingens person unntatt, og interdikt mot rikene, uten rettergang eller noen rettslig undersøkelse av saken, skal tvinge den part som går tilbake på den før nevnte overenskomst og endelige forliksavtale, til å betale den nevnte straffebot på 10000 mark helt og fullstendig til den part som overholder denne overenskomst og endelige forliksavtale, og ikke desto mindre til å overholde denne overenskomst og endelige forliksavtale i alt og de enkelte artikler, og den [ekskommunikasjonen] skal ikke lempes før den nevnte bot fullstendig er betalt slik det er sagt. Selve overenskomsten og den endelige forliksavtale skal stå ved makt i alt og gjennom alt og være gyldig til evig tid.
    Begge parter ga så med dette avkall på all innsigelse om svik og klage om bedrageri mot det som var avtalt, og på verneting og især full gjenopprettelse og alle brev som hittil er mottatt og oppnådd mellom disse samme konger og deres forgjengere, hvilken ordlyd de enn har, og alle brev og gunstbevisninger fra den apostoliske stol som er utvirket eller kan utvirkes, og ethvert middel i kanonisk og sivil rett som kan hindre, utsette eller ødelegge den før nevnte overdragelse, avståelse, frasigelse, overenskomst og endelige forliksavtale eller på noen måte svekke den.
    Det ble også ved alminnelig samtykke mellom Norges og Skottlands konger og riker føyet til dette forlik og fastsatt at alle overtredelser og forseelser som er begått mellom dem og deres forgjengere og deres menn like til denne dag fra begge parters side, helt skal være tilgitt, så vel når det gjelder kirker som riker, slik at det på grunn av dette ikke skal være tilbake noen anledning til ondt, vrede eller hevn, og at gisler som fra begge sider er tatt og holdt tilbake blant de nevnte øyboere, skal få sin fulle frihet tilbake. Og dersom en uvenn av en av disse kongene, nemlig Skottlands og Norges, flykter til den andre av dem, skal han ikke ta imot ham i sitt rike eller velde til skade for ham han er flyktet fra, bortsett fra akkurat en stund for at han kan be om nåde for seg, om han fortjener nåde; og om han ikke kan få sin herres nåde for sin overtredelse, skal han [vedkommende konge] ikke nøle med å sende ham bort fra seg og sitt velde; dette med unntak av dem som har begått majestetsforbrytelse, som ikke på noen måte skal mottas mellom partene. Videre dersom det hender - Gud forbyde - at folk fra Norges rike lider skibbrudd i kongen av Skottlands rike eller velde eller omvendt, skal det være dem tillatt, fritt og i fred, selv eller gjennom andre, å berge, haa, selge og avhende sine knuste eller istykkerslåtte skip med alle sine eiendeler uten noen skade, så lenge de ikke har regnet dem for vrak. Og dersom noen i strid med denne felles forliksbestemmelse med list eller vold tilraner seg noe fra eiendeler eller skip som på denne måten er kommet i fare, og blir funnet skyldig i dette, skal han som røver og fredsforstyrrer straffes slik han fortjener, uten at noen sedvane som måtte være i strid med dette hindrer det. Og dersom noen blir påtruffet og funnet skyldig i å forstyrre denne fred og endelige forliksavtale, sluttet og stadfestet mellom de før nevnte konger og riker og deres innbyggere, skal den som har dristet seg til dette, gjennom kongen i hvis velde han er blitt påtruffet, straffes så hardt at hans straff blir til skrekk for andre.
    Og til vitnesbyrd om dette er den nevnte herre konge av Skottlands segl sammen med seglene til de ærverdige fedre Gamelyn av St. Andrews og John av Glasgow, av Guds nåde biskoper, og de edle herrer jarlene Alexander Comyn av Buchan, Patrick av Dunbar, William av Mar, Adam av Carrick og baronen Robert av Meygnors hengt ved den delen av dette dokument, utferdiget som kirograf, som forblir hos den nevnte berømmelige herre konge av Norge. Og på den andre delen av samme dokument, utferdiget som kirograf, som forblir hos den nevnte herre konge av Skottland, er den nevnte opphøyde og velbårne herre konge av Norges segl hengt ved, sammen med seglene til de ærverdige fedre Peter av Bergen, Torgils av Stavanger, av Guds nåde biskoper, og de edle herrer Gaut Jonsson av Mel, Brynjolv Jonsson, Finn Gautsson, Andres Nikolasson og Askatin, den nevnte herre konge av Norges kansler.