Teksten fins i originalregesten i Vatikanarkivet. Her trykt etter DN I nr. 38, bygd på den pavelige arkivar Marinis avskrift (Inn. IV. ann. IV. ep. 221).
    Kong Håkon hadde like fra slutten av 1220-årene søkt å oppnå pavelig dispensasjon fra sin uekte fødsel for å kunne bli kront. Pave Gregor IX satte i den anledning ned flere undersøkelseskommisjoner, men avgjorde aldri saken (DN I nr. 11-12, 25). Den kom i en ny stilling med Innocens IV's pontifikat fra 1243. Om andre kilder til kroningen, med forberedelser og forhandlinger mellom kongedømme og kirke, se innledning til nr. 21. Jfr. Handbok I 3 kap. 20.

    Innocentius biskop osv. til den kjæreste sønn i Kristus, Håkon, Norges berømmelige konge.
    Den evige konges underfulle godhet har prydet sin brud og dronning kirken med mangfoldig ære, men har særlig gjort den ærefull og strålende i en lykkelig stilling ved at han har gitt den en slik fylde av makt at den herlig kan bistå, ikke bare personer av lav stand, men også dem som utmerker seg ved sin høyhet, hvor stor den enn er, i slike ting som bringer dem et herlig navns ry og øker deres berømte makt. Sannelig, det bringer oss og kirken åndelige gleders fryd å betrakte de fortjenester av ren fromhet og tro som Norges konger, i navnkundig minne, er blitt berømt for blant verdens katolske fyrster. Derav kommer det at en inderlig hengivenhet er oppstått i vårt sinn, så den apostoliske stols nåde, som mangfoldig pleier å tilflyte dem som er den hengivne, slik kan strømme over deg, som er så kjær for den samme stol, at med Guds hjelp den største heder kan bli deg og dine arvinger til del på grunn av dette, og den lovede lykke kan øke.
    Da derfor din far Håkon, i ærerikt minne, etter det vi har hørt, har avlet de ugift med en ugift kvinne, dispenserer vi deg med apostolisk autoritet etter råd fra våre brødre, idet vi hedrer din høyhet med særlig velvilje, slik at du, uhindret av denne defekten, kan få adgang til kongetronens verdighet og alle lovlige handlinger, samt at dine legitime arvinger kan etterfølge deg i velde og ære. Vi håper samtidig at du og de samme arvinger vil feste en så stor nåde til minnet med slike tegn at det for deg og dem blir en glede stadig inderlig å behage alles Skaper og hans hellige kirke gjennom streben etter et gudfryktig liv og vekst i oppriktig fromhet.
    Men ikke for noen [er det tillatt å bryte dette vårt] dispensasjons[brev eller gå imot det i frekk dristighet]. Dersom noen [våger å prøve det, skal han vite at han er gjenstand for Gud den Allmektiges og hans salige apostler Peters og Pauli vrede].
    Gitt i Lyon 8. nov. i det fjerde år av vår pontifikat [1246].