Brevet fins i originalregest i det pavelige arkiv. Her trykt etter Lat. dok. nr. 37. Også trykt DN VI nr. 7.
    På samme tid sendte pave Innocens brev til kongene i Danmark og Sverige og til Birger jarl med oppfordring til å gjøre ende på Sverres kongedømme (Lat. dok. nr. 37 b-d). Jfr. ellers nr. 12.

    [Innocentius biskop, Guds tjeneres tjener, til den ærverdige bror . . .] erkebiskop av Nidaros, alle biskoper og andre prelater i Norge som forblir i de troendes fellesskap [hilsen og apostolisk velsignelse.]
    Vi tror det er som straff for deres og hele det norske folks synder at det med Herrens tillatelse er hendt at Sverres tyranniske grusomhet og avskyelige villskap i den grad har tatt overhånd mot dere og hele Norges rike at han både har bemektiget seg kongedømmet uten valg av de fremste menn, etter hva vi har fått vite, og uten blodsrett, og raser mot kirkens menn, skjønt han selv etter sigende har hatt kirkelig embete, undertrykker kirker, forfølger klerker, kuer de fattige og raser mot de mektige, slik at man må tro at det er hendt ved Guds dom at han som til og med etter sitt eget utsagn er uekte født og ikke skulle forfremmes til de hellige vigsler, men i strid med de kanoniske forordninger er opptatt i dem, han raser verst mot dem som ved hans egen ordinasjon ikke overholdt bestemmelsene i canones. Men vi undrer oss ikke over Gud, som for å tukte dere hittil har tålt hans tyranni, og heller ikke over ham selv, som med et sinn forherdet i ondskap er blitt vant til urett og ikke kan glemme det onde, men over dem som slutter opp om denne vanhellige frafalne og det han våger i sin skjendige, ja vanhellige frekkhet, og gir ham hjelp og støtte, han, hvis tyranni de snarere skulle forfølge av all kraft. Selv om det ofte har utgått bud fra den apostoliske stol for å temme hans sluhet, har hans ondskap hittil ikke en gang slik latt seg tøyle. Tvert imot hersker han fremdeles i en del av Norge ved hjelp av noen som følger ham til forderv for sine sjeler, og der raser han verre enn nordenvinden. Og for bedre å overliste dere og hele folket i Norge og vise at hans kongedømme var stadfestet med apostolisk autoritet, unnså han seg ikke for å forfalske seglet til var forgjenger, pave C[elestinus], i salig minne, og med det beseglet han flere brev. Men Han, for hvem alt er åpenbart, avslørte hans falskneri.
    For at hans ondskap ikke lenger skal rase mot uskyldige, pålegger vi dere alle på det strengeste gjennom dette apostoliske skriv å formane hele folket i Norge mer omhyggelig, så de ikke lenger våger å følge ham eller gi ham hjelp eller støtte. I motsatt fall skal dere kunngjøre at alle som følger ham, er rammet av ekskommunikasjon, og stenge kirkene og ikke utdele noe sakrament i hele det område av Norge som følger ham, unntatt barnedåp og skrifte av døende, og nekte hans tilhengere kirkelig begravelse når de går bort. Dessuten vil vi ikke at dere, skjønnsomme brødre, skal være uvitende om at da hans utsendinger var kommet fram for oss, kunne de overhodet ikke oppnå noe av oss i hans interesse. Derfor skal dere vite at om de gir inntrykk av at de har oppnådd noe for ham, har de oppnådd dette av falsknere; av dem ble nemlig ved vår omhu en hel mengde grepet med falske segl i den første tiden etter vår promosjon.
    Gitt ved Civita Castellana 6. oktober [i det første år av vårt pontifikat] [1198].