Teksten fins i original på perg. i NRA. Her trykt etter DN III nr. 122. Søksmalet ble endelig avgjort på Gulating samme år (DN III nr. 124).
    Jfr. Landsloven VI 8 om fremgangsmåten i odelssøksmål og VI 1-2 om odelssøksmål og VI 1-2 om odelsretten.

    Det skal være kjent for alle menn at i det andre styringsåret til vår verdige herre Magnus, Norges konge, sønn til hertug Erik, tirsdagen etter påskeuken [28. april 1321], var vi, Jon og Helge Simonssønner, til stede på indre Hundeid i Nordfjord, da Ogmund på Lote førte fram jordsøksmål på vegne av Ingrid, sin kone, mot Eiliv Ploma og sønnene hans, Gudleik og Peter; på den måten at først oppnevnte Ogmund 6 forstandige menn i dóm, og krevde av ombudsmannen til Eiliv og sønnene hans at han skulle sette halv dom med seg. Og fordi at verken Eiliv, sønnene hans eller deres ombudsmenn var der, så satte Ogmund en fulltallig forstandig tolvmannsdom. Og da dómen var satt, førte Ogmund fram utsigelsesvitnene sine, Torstein og Eiliv, som vitnet slik at foregående vinter før jul hørte de på da Ogmund talte således til Eiliv Ploma: Jeg utsier deg, Eiliv, fra så mye jord som du har i indre Hundeid i det øvre tunet. Jeg setter deg stevne til å komme til den samme jord førstkommende vår, tirsdag etter påskeuken, for der å høre på odelsvitnene til Ingrid, min kone, for dóm, og ta imot slik betaling som jorden blir verdsatt til etter 12 skjønnsomme menns vurdering. Deretter førte Ogmund fram for domen de neste utsigelsesvitnene, Lodin og Sigurd, som da vitnet således at foregående vinter før jul hørte de på da Ogmund talte slik til Gudleik Eilivsson: Jeg utsier deg fra den jorden som dere, far og sønner, har i øvre tunet i indre Hundeid: Jeg setter deg stevne til å komme til den samme jorden førstkommende vår, tirsdag etter påskeuken, for der å høre på odelsvitnene til Ingrid, min hustru, for dóm, og ta imot slik betaling som jorden blir verdsatt til etter 12 skjønnsomme menns oppfatning. Og Ogmund førte fram for dómsmennene de tredje utsigelsesvitnene, Sigurd og Rognald, som vitnet således at foregående vinter før jul hørte de på at Ogmund talte slik til Peter Eilivsson: Jeg utsier deg, Peter, fra så mye jord som dere, far og sønner, har i øvre tunet i indre Hundeid. Jeg setter deg stevne til å komme til den samme jorden førstkommende vår, tirsdag etter påskeuken, for der å høre på odelsvitnene til Ingrid, min kone, for dóm, og ta imot slik betaling som jorden blir verdsatt til etter tolv skjønnsomme menns vurdering. Deretter regnet Eirik Sigurdsson opp ætten til Ingrid, Ogmunds kone, og ættefedrene fra haug[faren] til øvre tunet i indre Hundeid: således at først eide Herjulv det øvre tunet i indre Hundeid, den andre [som eide var] Abraham, den tredje Ufeig, den fjerde Gamle, den femte Tord Njotarauge, den sjette Sigurd på Høynes, den sjuende Tord Hirdmann. Tord Hirdmann hadde en sønn som het Erling. Han var far til Ogmunds kone, Ingrid. Deretter leide Ogmund fram tre odelsvitner, Kolbein Gjest, Olav Ketilsson, Salmund Pålsson, som var tjue da fedrene deres døde, og de er odelsbårne innen fylket, og [de] vitnet slik at på samme måte som Eirik Sigurdsson regnet opp ætten til Ingrid, Ogmunds kone, til øvre tunet i indre Hundeid, slik regnet fedrene deres [det] opp for dem. Og slik sa fedrene deres til dem at de sju førnevnte ættefedrene til Ingrid, Ogmunds kone, eide, den ene etter den andre, 8 månedsmatsbol i øvre tunet i indre Hundeid bade til odel og eie. Og Kolbein i Vik, Sigvald, Henrik sannet med svorne eder på boken dette vitnesbyrd fra odelsvitnene, og at om denne ætteoppregningen bar de fram sine fedres og ingen annen manns utsagn, og de var da alle eldre enn 15 vintrer da deres far døde, og alle odelsbårne der innen fylket. Siden verdsatte dómsmennene jorden til fem kyrlag for hvert månedsmatsbol. Da lot Ogmund i nærvær av dómsmennene veie opp ti mark og en ertug og fem øre brent, men i norske penger tolv veide mark i gangbar mynt. Dómsmennene verdsatte hver mark brent til 3 kyrlag, men tolv mark gangbart sølv til 8 kyrlag. To av dómsmennene, som hadde både anseelse og rikdom, avla ed i nærvær av disse menn: Eiliv på Høynes, Aslak Jonsson, Jon Kop. Og til sant vitnesbyrd satte vi vårt segl for dette brev som ble gjort på førnevnte dag og år.