1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at merkesmannen skal være kongens stedfortreder i rettshåndhevingenLine
65. 1318, 10. mai. Tønsberg.

    Teksten fins i en avskrift i Ny kgl. Saml. (før 1325) og i en avskrift i 5th. (ca. 1400). Her trykt etter NgL III s. 131-32, bygd på Ny kgl. Saml. 1642 qv.
    I skipan av 14. nov. 1316 for Bergen og av 15. nov. 1316 for Oslo og Tønsberg (NgL III nr. 49 a og b) ble oppholdet for utenlandske kjøpmenn satt til maksimum 6 uker i tiden fra korsmesse om høsten til korsmesse om våren (14. sept. - 3. mai), og de fikk bare selge sine varer til noen få navngitte mellommenn. Hele året skulle salget foregå på bestemte steder og i større partier. Skipanen her må vurderes på bakgrunn av disse bestemmelsene.
    Skipanen er den siste fra Håkon V om handelspolitiske spørsmål (jfr. nr. 45, 59 og 63). Schreiner ser den som uttrykk for fullstendig nederlag for Håkons nasjonale linje (Hanseatene (nr. 30) s. 56 ff.). Et annet syn i Handbok I 3 s. 193 f.
    Formynderregjeringen for Magnus Eriksson fortsatte den nasjonale handelspolitikken med stadfestelse og supplement av Eirik Magnussons rettarbøter for Bergen (nr. 40) i 1320 (NgL III nr. 64) og med en skipan av 1331 som gjentok og innskjerpet noen av bestemmelsene fra 1316 (NgL III nr. 70). Magnus Eriksson stadfestet stedenes privilegier i 1343 (nr. 82), likevel uten å oppgi den nasjonale handelspolitikken (jfr. nr. 82 og 88).

    Håkon osv.
    Vi vil gjøre kjent for dere at vi vil at alle utenlandske menn som vil seile til Tønsberg - fra hvilket land hver og en er, og de som ikke er våre uvenner - skal være velkomne for Gud og oss og kunne seile til alle tider både vinter og sommer og fritt selge alle sine varer til bymennene eller andre norske bønder eller kjøpmenn: tung vare i pund, sterkt øl i tønner, vin og honning i fat, klede i stykker, vadmål og lerret i hundreder [storhundreder på 120 alen], voks og lin i [hele] skippund eller halve som det minste, og fritt som gjester kjøpe tilbake fra nordmennene og utføre all den vare de trenger. Men angående alle gjestende kjøpmenns opphold, da legger vi det under avgjørelsen til herr Bjarne Audunsson og herr Guttorm lagmann og vår ombudsmann i gården vår i Tønsberg at de skal tillate at de sitter så lenge og ikke lenger enn de ser at de trenger for å omsette sine varer og kjøpe tilbake andre, med slike nødsfall som kan inntreffe.
    Vi vil også at ingen skal tilskjære klede til salgs unntatt de som er borgere, innenlandske eller utenlandske, i gildeskålen eller i et annet alminnelig [tilgjengelig] hus i byen, som vi eller herr Bjarne og herr Guttorm lagmann eller vår ombudsmann i gården vår treffer bestemmelse om. Men i alle andre ting vil vi at det forrige brevet skal stå [ved lag], det som vi gjorde om byretten med hensyn til vintersittere. Men dersom det er noen ting i det som ikke kan sta, da vil vi at det skal fremstilles skjønnsomt for oss, og vi vil da gjøre skipan om det slik vi synes.
    Dette brev ble gjort i Tønsberg onsdag før hallvardsvoke [10. mai] i vårt 19. styringsår [1318]. Herr Ivar, vår kansler, beseglet. Håkon notarius skrev.

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund