65. 1318, 10. mai. Tønsberg.
Teksten
fins i en avskrift i Ny kgl. Saml. (før 1325) og i en avskrift i
5th. (ca. 1400). Her trykt etter NgL III s. 131-32, bygd på Ny kgl.
Saml. 1642 qv.
I
skipan av 14. nov. 1316 for Bergen og av 15. nov. 1316 for Oslo og Tønsberg
(NgL III nr. 49 a og b) ble oppholdet for utenlandske kjøpmenn satt
til maksimum 6 uker i tiden fra korsmesse om høsten til korsmesse
om våren (14. sept. - 3. mai), og de fikk bare selge sine varer til
noen få navngitte mellommenn. Hele året skulle salget foregå
på bestemte steder og i større partier. Skipanen her må
vurderes på bakgrunn av disse bestemmelsene.
Skipanen
er den siste fra Håkon V om handelspolitiske spørsmål
(jfr. nr. 45, 59 og 63). Schreiner ser den som uttrykk for fullstendig
nederlag for Håkons nasjonale linje (Hanseatene (nr. 30) s. 56 ff.).
Et annet syn i Handbok I 3 s. 193 f.
Formynderregjeringen
for Magnus Eriksson fortsatte den nasjonale handelspolitikken med stadfestelse
og supplement av Eirik Magnussons rettarbøter for Bergen (nr. 40)
i 1320 (NgL III nr. 64) og med en skipan av 1331 som gjentok og innskjerpet
noen av bestemmelsene fra 1316 (NgL III nr. 70). Magnus Eriksson stadfestet
stedenes privilegier i 1343 (nr. 82), likevel uten å oppgi den nasjonale
handelspolitikken (jfr. nr. 82 og 88).
Håkon
osv.
Vi vil
gjøre kjent for dere at vi vil at alle utenlandske menn som vil
seile til Tønsberg - fra hvilket land hver og en er, og de som ikke
er våre uvenner - skal være velkomne for Gud og oss og kunne
seile til alle tider både vinter og sommer og fritt selge alle sine
varer til bymennene eller andre norske bønder eller kjøpmenn:
tung vare i pund, sterkt øl i tønner, vin og honning i fat,
klede i stykker, vadmål og lerret i hundreder [storhundreder på
120 alen], voks og lin i [hele] skippund eller halve som det minste, og
fritt som gjester kjøpe tilbake fra nordmennene og utføre
all den vare de trenger. Men angående alle gjestende kjøpmenns
opphold, da legger vi det under avgjørelsen til herr Bjarne Audunsson
og herr Guttorm lagmann og vår ombudsmann i gården vår
i Tønsberg at de skal tillate at de sitter så lenge og ikke
lenger enn de ser at de trenger for å omsette sine varer og kjøpe
tilbake andre, med slike nødsfall som kan inntreffe.
Vi vil
også at ingen skal tilskjære klede til salgs unntatt de som
er borgere, innenlandske eller utenlandske, i gildeskålen eller i
et annet alminnelig [tilgjengelig] hus i byen, som vi eller herr Bjarne
og herr Guttorm lagmann eller vår ombudsmann i gården vår
treffer bestemmelse om. Men i alle andre ting vil vi at det forrige brevet
skal stå [ved lag], det som vi gjorde om byretten med hensyn til
vintersittere. Men dersom det er noen ting i det som ikke kan sta, da vil
vi at det skal fremstilles skjønnsomt for oss, og vi vil da gjøre
skipan om det slik vi synes.
Dette
brev ble gjort i Tønsberg onsdag før hallvardsvoke [10. mai]
i vårt 19. styringsår [1318]. Herr Ivar, vår kansler,
beseglet. Håkon notarius skrev. |