Teksten fins i en vidisse av 16. april 1399 i DRA. Her trykt etter Lat. dok. nr. 29. Også trykt DN II nr. 3.
    Brevet er et vernebrev med stadfesting av rettigheter kirken mener å ha oppnådd fra kongedømmet tidligere, ved opprettelsen av erkesetet og i Magmus Erlingssons regjeringstid (jfr. nr. 7 og nr. 10) . Den er øyensynlig blitt noe av et programskrift for kirken både i striden mot Sverre og senere. Svært mange av dens bestemmelser går igjen, til dels ordrett, i sættargjerden av 1277 (nr. 29, jfr. Seip: Sættargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon, 1942 s. 107 f).
    Om striden mellom Sverre og kirken, se innl. til nr. 12.

    Celestinus biskop, Guds tjeneres tjener, til den ærverdige bror Eirik, erkebiskop av Nidaros og hans etterfølgere som blir innsatt i hans sted på kanonisk måte til evig tid.
    Med slik omsorg og omhu vil vi at våre brødres og medbiskopers verdigheter og rettigheter skal ivaretas, at de i saker der de med fornuften som rettesnor søker apostolisk gunst, skal merke at denne gunst gir dem velvillig støtte. Derfor, kjære bror i Kristus, samtykker vi med mildhet i dine rettferdige bønner og tar deg selv og Nidaroskirken, som det er kjent at du med Guds vilje styrer, under den hellige Peters og vårt vern og styrker deg med det privilegium dette skriv inneholder, idet vi fastsetter at alle besittelser og alt gods som samme Nidaroskirke nå besitter på rettmessig og kanonisk måte eller ved Guds hjelp kan oppnå i fremtiden ved pavelige innrømmelser, gaver fra konger eller fyrster, offer fra de troende eller på noen andre rettmessige måter, skal du og dine etterfølgere ha trygt og uforminsket.
    Men de friheter og immuniteter som det er kjent at den norske kirke, som er underlagt ditt styre, hittil har oppnådd ved innrømmelser fra kongene og særlig fra kong Magnus, stadfester vi med apostolisk autoritet for deg og din kirke, og bestemmer at de skal ha evig gyldighet.
    Det skal også være tillatt for deg og dine etterfølgere å innsette skikkede personer i kapeller som er grunnlagt eller dotert ved kongelig gavmildhet, liksom i andre kirker eller kapeller i din provins, uten deres [kongenes] samtykke eller presentasjon, ifølge det avkall som det er kjent at de samme konger gjennom offentlige dokumenter og sine privilegier har gitt når det gjelder patronatsretten.
    Videre fastsetter vi at ved valg av biskoper og abbeder i din provins, skal ingen makt, ingen innflytelse, ingen autoritet eller samtykke fra konge eller fyrste komme imellom, og heller ikke skal noen ved deres gunst oppnå kirkelig prelatembete, men den skal få det som de som valget tilkommer, i valg blir enig om er best skikket i visdom og seder for den ledige kirke.
    Da vi også vil at klerker i Norge skal nyte den frihet de har krav på, forbyr vi strengt i dette skriv at noen biskop, abbed eller klerk, når (da?) de ikke holder regalier, tvinges til å gripe til våpen eller å dra på krigstog eller betale av sin eiendom til dette, om ikke en så alvorlig nød truer at dette kan tillates av biskopen i bispedømmet og kirkens vise og skjønnsomme menn i felles råd. Men om en klerk som verken innehar kirkelig prelatembete eller er særskilt knyttet til en tjeneste eller et embete som han ikke uten skade for kirken kan forlate, får tillatelse av sin biskop til å være med på krigstog, da skal han der gjøre slik tjeneste som anses passende for hans stand eller vigselsgrad. Særlig hevder vi at prester eller klerker og lekfolk som er knyttet til den salige martyr Olavs tjeneste, og alle andre prester som befinner seg i bygd eller by og som det er gjort unntak for i det fromme kongelige privilegium, helt skal være fritatt fra de byrder som på norsk blir betegnet med det faste og særlige uttrykk "leidang".
    Forøvrig innrømmer vi dere tillatelse til å sende mel til Island, 30 av det mål som med et særlig uttrykk kalles lest, for å kjøpe klær til bruk for den salige Olavs tjenere, især på de tider da landets åring tillater det. Og den toll som den salige Olavs kirke skal ha hvert år av ett skip som kommer fra Island, stadfester vi med den samme apostoliske autoritet.
    Og alle som besøker hans kirke for å tilbe og på pilegrimsferd, så vel utenlandske som innenlandske, skal, enten det er krigstid eller fredstid, etter vår vilje og beslutning nyte [og] få full sikkerhet når de kommer og drar bort. Og de som blir funnet skyldige i å skade dem, bestemmer vi skal underkastes den kanoniske straff som er fastsatt for dem i de almene forskrifter, og vi hevder at de som i et slikt sammenstøt måtte bli drept av pilegrimer som forsvarer seg, de skal nektes kirkelig begravelse.
    For klerker forbyr vi helt og fullt verdslig dom i saker som er forbudt etter kanonisk rett, og vi hevder at de som prøver å gå imot det generelle og vårt spesielle forbud, skal straffes på kanonisk måte etter avgjørelse av biskopen i bispedømmet.
    Og kirker som er innviet, skal det ikke være tillatt for noen å rive ned eller av noen som helst grunn flytte fra et sted til et annet uten tillatelse fra biskopen i bispedømmet.
    Og ingen konge eller fyrste skal ha lov til, uten biskopens samtykke og vise menns råd, å forandre landets godkjente og skrevne lover og pengebøter, enten de gjelder klerker eller lekfolk, i strid med gammel sedvane, slik at det blir til tap for kirker eller klerker; heller ikke å kreve troskapsed av noen biskop eller abbed som ikke holder regalier, verken før vigselen eller velsignelsen eller etter. Men også når det gjelder å gi tiende av sine jorder og gårder, skal kongene fullt og helt følge de kanoniske forordninger.
    Enn videre innrømmer vi deg med dette skrivs autoritet at ifølge den tillatelse det er kjent at dine forgjengere har oppnådd, skal det være tillatt for deg og dine etterfølgere å kjøpe fugler, nemlig jaktfalker, duefalker og gråfalker, ikke til fornøyelse, men til nytte for deg og kirken, slik det hittil har vært praktisert av dine forgjengere.
    Så bestemmer vi da at det ikke under noen omstendigheter skal være tillatt for noe menneske tankeløst å skade den nevnte kirken eller fjerne dens besittelser eller beholde dem når de er fjernet, å gjøre den fattigere eller å plage den med noen form for mishandling. Men alt skal bevares helt, slik at det kan gi dem som har fått det til styre og underhold alt de behøver, med forbehold om den apostoliske stols autoritet i alle ting. Om derfor i fremtiden noen geistlig eller lekmann som kjenner dette vårt forordningsskriv, tankeløst prøver å trosse det, da skal han, om han ikke etter annen eller tredje gangs formaning har bøtet på sin forbrytelse med en passende bot, miste sin makts og sitt embetes ære og vite at han står anklaget for Guds domstol for den synd han har begått, og være skilt fra vår Gud og Herres, forløseren Jesu Kristi hellige legeme og blod, og ved den ytterste dom være underkastet Guds straff. Men alle de som opprettholder denne kirkens rettigheter, over dem være vår herre Jesu Kristi fred, så de både kan høste frukten av gode gjerninger her og hos den strenge dommer oppnå den evige freds lønn. Amen. Amen. Amen.
    Og jeg Celestinus, den katolske kirkes biskop.
    Jeg Albinus, biskop av Albano [o.s.v.].
    Gitt i Roma ved St. Peter ved Egidius' hånd, kardinaldiakon ved St. Nicolaus i Tullianusfengslet, 15. juni i året 1194 etter Herrens inkarnasjon, det fjerde år av pave Celestinus III's pontifikat.