Teksten fins i en lang rekke senere lovbokavskrifter. NgL III s. 128-2 nevner 1ø norske (5 fra 14. arh., det yngste fra 17. arh.) og 9 islandske; DI nevner 39 islandske utover NgL. Fins også i avskrift i Barth. IV etter en taDt bergensk codex, trykt i DN IV nr. 123. Her trykt etter NgL III nr. 50, bygd pa Ny kgl. Saml. 1642 qv. (1320-30).
    Ifø1ge Landsloven (I 4, 11; II 6) var kongen øverste dommer, men vi har bare få eksempler på at han faktisk har utøvd domsmyndighet. Vanligere var det at han delegerte denne myndigheten til en eller flere betrodde menn, som i nr. 42, 52 og 57, og så selv bare stadfestet deres dom (jfr. nr. 58). Andre elisempler på at kongen opptradte som dommer er nr. 55 s. 264 og DN XII nr. 33 (1303).

    Håkon med Guds miskunn sender alle menn osv.
    Vi vil gjøre kjent for dere at i vårt nittende styringsår, tirsdag før midfaste [28. mars 1318], kom de til stevne for oss i målstova på Tønsberghus, Ulv Toraldsson pa vegne av Gudrun, sin kone og de andre søsknene hennes, barn av mester Herjulv, korsbror i Oslo, på den ene siden og Gunnar på Risar på den andre. Ulv klaget over at Gudrun, hans kone, og søsknene hennes ikke fikk [sin] rett av Gunnar i arven etter fru Ragnhild, mester Herjulvs mor, ettersom far deres hadde arvleid dem til arv etter seg etter lovene. Men Gunnar svarte at selv om far deres hadde arvleid dem til arv etter seg, så var de likevel ikke arvleid til arv etter fru Ragnhild, sin farmor og mor til mester Herjulv, som døde senere enn far deres, og sa at han [Gunnar] hadde dom av herr Guttorm lagmann for seg, som de kunne se.
    Nå, fordi lagmennene forsto ættleidingskapitlet på ulike måter og bad oss forklare og greie ut hvordan det skal forstås - om ættleidingen bare skal ta den arv som han er arvleid til eller flere - så gjorde vi den skipan og forklaring med de viseste menns råd og med den forståelse som den verdige herre kong Magnus, var kjæere far, hadde da han skipet det førnevnte æettleidingskapitlet og lot det sette i sin lovbok: At en ættleiding fra nå av alltid skal ta alle arver som kan tilfalle, på samme måte som ektefødt sønn av egen kone til den som arvleide.
    Og derfor tildømte vi Gudrun og de andre lovlig avleide barna til mester Herjulv arven etter fru Ragnhild, sin farmor.
    Og til sant vitnesbyrd ga vi dem dette vårt brev og segl, som ble gjort på førnevnte år og dag.