Teksten fins i originalregesten i Vatikanarkivet. Her trykt etter NgL IV s. 364 f., bygd på en avskrift av originalregesten, bekreftet av den pavelige arkivar Marini  (Clem. V. ann. III ep. 119). Også trykt DN I nr. 113.
    Om utbyggingen av en kongelig kapellorganisasjon, som for alvor skjøt fart fra Håkon Håkonssons regjeringstid, se L. Hamre: KLNM VIII sp. 256-; H. Bjørkvik: BHFS 69170 s. 45-82; N. Bjørgo: HT 46 s. 224-27, Handbok I 3 s. 149 51. Om kapellgeistlighetens forhold til kirken etter 1308 og den strid som oppsto om tolkningen av pavens privilegium, se Keyser: Den norske Kirkes Historie II s. 121-23, 149-53; S. Bagge Bjørgvin bispestol. Byen og bispedømmet, 1970 s. 41 ff. og L. Hamre smst. s. 55 ff.

    Clemens biskop osv.
    Til evig minne om saken. Vår kjæreste sønn i Kristus Håkons, Norges berømmelige konges navnkundige fortjenester, som gjør samme konge verdig til vår og den apostoliske stols velvilje, krever at vi, så langt vi med Gud kan det, velvillig bifaller hans ønsker, som vi ser springer ut av en særlig brennende fromhet.
    Som det ble lagt fram lor oss på vegne av kongen selv, har denne kongen 14 kapeller som er grunnlagt og dotert av ham og hans far Magnus og hans bestefar Håkon, Norges konger, i ærerikt minne, hvorav fire, nemlig De tolv apostler i Bergen, St. Maria i Oslo, St. Mikael i Tønsberg og St. Olav på Avaldsnes, i Oslo og Stavanger bispedømmer, er kollegiatkirker, de andre ti derimot ikke kollegiatkirker, nemlig St. Peter i Sørbø, St. Laurentius på Lista og St. Laurentius i Egersund, Det hellige kors i Fana, St. Katharina [Bergen], Alle helgener [Bergen], St. Ludvig på Tyssøy, St. Nicolaus på Herdla, St. Maria i Troms ved hedningenes land, St. Stephanus i Tønsberg, i Stavanger, Bergen, Nidaros og Oslo byer og bispedømmer. Vi fastsetter derfor med apostolisk autoritet, idet vi låner øre til kongens bønner, at den som nå er prost i det nevnte De tolv apostlers kapell, og den som til enhver tid måtte være det, skal forestå alle de før nevnte kapeller og fra nå av kalles magister for de kongelige kapeller, og at samme magister, den som nå er og den som til enhver tid måtte være det, kan bruke bispestav, mitra og ring i nærvær av samme konge og hans etterfølgere som til enhver tid måtte være Norges konger, og der lyse velsignelsen slik biskoper gjør det, når der ikke er noen biskop til stede. Det skal også være tillatt for den nevnte magister for disse kapeller, den som nå er og til enhver tid måtte være det, å visitere de før nevnte kapeller og i mindre ting irettesette overtredelser som prostene og klerkene i De tolv apostler og de andre kapeller måtte ha gjort seg skyldige i, alltid med forbehold om diocesanbiskopenes autoritet i alt annet.
    Men ikke for noe menneske [er det tillatt å bryte dette] vårt beslutnings[skriv eller gå imot det i frekk dristighet. Dersom noen våger å prøve det, skal han vite at han er gjenstand for Gud den allmektiges og hans salige apostler Peters og Pauli vrede.]
    Gitt i Poitiers 5. febr. i det tredje år av vårt pontifikat [1308].