Teksten fins i original på perg. DAM 51, 2, nå i Brit. Mus. Add. Ch 26049. Her trykt etter Norske diplomer nr. 74. Også trykt DN I nr. 92. 
    Brevets overkant er klipt i takker og påskrevet cyrographvs. Det har 12 huller til segl. 7 seglremmer og 2 rester av segl henger ved.
    Dette brevet er, ved siden av nr. 60, det viktigste privilegiebrev for Mariakirken i Oslo og ett av de mange eksempler på Håkon V's interesse for de kongelige kapeller og for Mariakirken i særdeleshet. Arsaken til denne interessen kommer saerlig klart fram i nr. 60, hvor kanslerembetet blir fast knyttet til kirken. Mariakirken hadde m.a.o. en viktig politisk og administrativ funksjon i Håkon V's kongedømme. Jfr. også nr. 51.
    Andre gave- og privilegiebrev for Mariakirken fra Håkon V er DN II nr. 55 (1299), IV nr. 58 (1304), II nr. 83 (1306) 1I nr. 118 (1313), Il nr. 133 (1318). Jfr. også DN XXI nr. 4 (1322) og II nr. 214 (1335) (stadfestelser som gir opplysning om tidligere gave- og privilegiebrev). Gavebrev for andre kapeller er DN IV nr. 128 (1312-19, testamente til de fire kollegia.kapellene, jfr. nr. 51) og DN III nr. 110 (1317, til Mikaelskirken i Tønsberg).
    Litt.: G. A. Blom: Kongemakt og privilegier s. 357 ff. og H. Bjørkvik: BHFS 69170 s. 45-82. Om kapellgeistligheten generelt, se Handbok I 3 s. 149-51.

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle nålevende og kommende, Guds og sine venner, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi venter at det vil være kjent for de fleste menn hva for tilskudd vi har lagt til de lærde menn som tjener i Mariakirken i Oslo, vårt kapell, etter det som det brevet vitner som vi ga dem da vi ble kront, som vi stadfester på nytt med dette brev, og at våre lovlige etterkommere i kongedømmet kan ta tilbake under oss kongedømmets odel og all leidang, uten av to skipreider på Follo, mot jevngode eiendommer med hensyn til inntekt, og ha omsorg for og bestemmelse over eiendommene og alt annet som hører under den [Mariakirken] slik som det forrige brevet vitner.
    Men fordi at vi på grunn av mange gjøremål da ikke fikk ordnet med tomter og annen frihet som vi hadde tenkt å gi dem, så vil vi at det skal være kjent for alle de menn som ser eller hører dette brev, at vi etter kongedømmets bestemmelse for alltid har gitt de lærde menn som der tjener Gud og den hellige Maria, disse tomter og friheter som her følger:
    For det første begynner tomten deres fra hjørnet av loftet vårt i urtegården og [går] snorrett opp til kirkegården, likevel på den måten at vi skal ha gang [vei] fra loftet fram til gården deres når det behager oss. Men siden vider tomten seg ut fra det sørvestre hjørnet av kirken, snorrett fra kirkegården, ut i marbakken, og tilbake opp langs elva til hjørnet på det førnevnte loftet, likevel slik at veien kan gå utenfor husene deres og det gjerdet som vi lot sette omkring husene, 8 alen bred, snorrett opp til Ekeberg ved den gården som vi ga herr Ossur.
    Likeledes har vi også lagt til gården deres de tomtene som vi hadde gitt herr Bjarne [Erlingsson] og herr Sæbjørn [Helgesson], som nå på lovlig vis har tilfalt oss, på grunn av at de ikke hadde bygd hus innen den tidsfrist som vi hadde satt for dem.
    Vi gir dem denne frihet for de førnevnte tomtene at de for alltid skal være fri for leidang og alle avgifter, skatter og skylder, unntatt for tegngilde og alleigemål.
    Den lekmann som vi eller våre etterkommere på deres bønn tilsetter på vegne av kongedømmet, skai være skyldig til å refse sveinene deres og de tjenestemenn som daglig er i deres kost, enten de forbryter seg uten- eller innengårds, unntatt i kongens gård, skip eller nærvær.
    Likeledes også om utengårdsmenn som ikke hører dem til, pådrar seg sekter på de førnevnte tomtene, da skal de ha hele kongedømmets rett etter det som før er sagt, alene unntatt at det skjer i vårt nærvær.
    Dertil har vi for alltid gitt dem den mølle med løkka som vi hadde latt herr Åmund lagmann og hans sønn, Bjørn, ha så lenge det behaget oss, og den delen i sjøbuene som Ogmund Gryvla eide.
    Vi tar kirken og kirkegården, tomtene deres og dem selv, og hver især av dem og tjenestemennene [deres], og alt det som de eier eller vil komme til å eie, i Guds varetekt og kongedømmets vern i alle rette saker.
    Kan det også bære slik til ved djevelens egging, måtte Gud ikke la det skje, at noen mann tiltar seg den grenseløse djervskap at han dreper eller sårer en mann i den førnevnte Mariakirken, vårt kapell, eller på kirkegården, da skal han ha forbrutt liv og lemmer, gods og fred, som om han hadde gjort [det] i vårt eget påsyn. Og hans løsøre skal legges til kirkens oppbygging, til det som kongen synes er mest nødvendig for kirken da.
    Og om en så ukristelig hending kan bære til, måtte Gud forby at det skjer, at noen våger å gå løs på de lærde menn som der tjener Gud og kongedømmet, da skal tegngildet og sakøren som blir betalt for den mannen, legges til kirkens oppbygging, men kongedømmet skal rå for fredkjøp og landsvist. Likeledes skal den ha alt løsøre om disse hendingene blir regnet for ubotemål.
    Vi har gitt kirken til dens tarv tre mann fri fra utbud og alle leidangsferder etter den forrige bestemmelse som står i brevet om deres tjenestemenn, enten de er våre håndgangne menn eller kjøpmenn, innenlandske eller utenlandske.
    Vi gjør også kjent for lagmennene våre og alle andre menn hvilken rett vi har gitt hver av dem eller hvilken rang de skal ha, utenfor hirden og innenfor. Og til kunngjøring om hvordan enhver av dem skal tildømmes sin rett, skal den lærde mann som er eller blir deres formann, ha lendmanns rett med all sømd, men de prester som har prebender der, [skal ha] ridders [rett], men vikarier og diakoner hirdmanns [rett], men alle klerker ellers slik [rett] som kjertesveinene våre.
    Vi ber alle vare etterkommere å holde denne vår skipan på alle punkter, særlig ettersom vi har gjort dette til sjelehjelp for oss og våre forgjengere og etterkommere, og til verdslig ære, og til styrke og gagn for kongedømmet. Ikke vet vi om at vi har brutt det som rette konger har gitt før oss, for det sømmer seg ille å bryte deres gaver som kalles mindre menn enn konger.
    Og til sant vitnesbyrd og full stadfesting for denne vår bestemmelse, setter vi og fru dronning Eufemia, herr Arne biskop av Stavanger, herr Narve biskop av Bergen, herr Øyvind biskop av Oslo, og herr Torstein biskop av Hamar, herr Bjarne Erlingsson i Bjarkøy, herr Tore Håkonsson, herr Ulvhedin Bjarnesson, herr Isak Gautesson, herr Vidkunn og herr Peter Andresson våre segl for denne kirograf. Den ene part av denne kirograf skal ligge i Akersnes, men den andre i Mariakirken, til vitnesbyrd for fremtiden.
    Dette brev ble gjort i Öckerö om sommeren, to netter før jonsmesse [22. juni], da det var lidd 1300 vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel, i vart første styringsår. Herr Åke, vår kansler, beseglet, Ingolv klerk skrev.
    Vi Håkon signerer.