Så seilte kong Sverre sørover til Bergen. Dit var tidendene kommet alt, og det gikk slik for seg: Lørdagen etter slaget, da det lei på dagen, kom det et skip til byen og la til ute ved kongsgården. Det var dekket med skjold om stavnene, og godt bemannet. Noen trodde det var kong Magnus. Skipsfolkene gikk på land, og det ble blåst signal og sagt at Svina-Peter ville ha ting. Byfolket kom, og Svina-Peter stod opp og talte:
    "Her går det som sagt er, at ofte kommer samme svinet i åkeren. Jeg heter også Svina-Peter. Det er kort å minnes at vi ble jagd og kjørt av byen på en nokså hånlig måte. Og nå er vi her igjen. En stor tidende har vi å fortelle: Kong Magnus er falt! Og Harald Ingesson, Orm kongsbror, Asbjørn Jonsson og mange lendmenn. Nå er kong Sverre ventende hit til byen, og han bad om at dere skulle ta sømmelig imot ham, som hans rang tilsier. Men hva skal det bety at alle mann henger med hodet eller dekker det til med klede? Gud skal vite at aldri har jeg sett folk skape seg slik. Og det kan jeg si dere for sant, at samme hvor ille dere låter og sørger, så er kong Magnus død nå, og hele hæren hans også. For dem var det bedre om dere lot ringe med klokker eller synge messer for sjelene deres, eller gi penger til fattigfolk eller til klerkene for å be for dem. Det hjelper dere ikke å syte og sutre, dere syter ikke Sverre av kongedømmet. For kong Sverre har nå bøyd halsen på større storbukker enn dere bønder og kjøpmenn. Kjøpmannen og bonden har bekymring for seg sjøl og pengene sine, for vind og vann. 
    Jeg vil gi dere et godt råd: La kong Magnus fare som han har stelt seg. Ta nå imot kong Sverre, som Gud har sendt dere, da har dere en rettferdig og klok høvding, gavmild og veltalende, rettskaffen og fredsommelig, gjæv og trygg i forsvaret av landet og i alt landsstyre. Borte er den Sverre som kom i hærferd til mange kjøpsteder, borte er de birkebeiner som streifet om i byen og sopte folks gjemmesteder med ureine hender. Hit kommer nå i kongens følge forsiktige, beskjedne og saktmodige hirdmenn, som skal være lås og nøkkel for frihet og fred i denne og andre kjøpsteder.
    La nå alle falsknere og svindlere og kongssvikere fare sin veg, og vær Iydige og trofaste og tjenestvillige mot kongen deres. Og la også, før han kommer til byen, alle de menn fare bort som er kjent for svikråd mot kongen eller hans menn og som ikke har gått til forlik seinere. De bør passe seg for omstreiferne til kongen, for de ser ikke folk lenge i øynene, og våpnene deres er ikke ættkyndige. Kongen sjøl tilbyr grid og forlik til alle som kommer til ham, og for det vil Gud og alle hans helgener glede ham og føre ham i freden."