118. 1449, 3. juli
Marstrand
Teksten
fins i en papiravskrift i DRA, Norge nr. 43 a (1. halvdel av 1500-tallet)
og i noen trykte oversettelser. Her trykt etter NgL 2. R. II nr. 3 A, bygd
på avskriften i DRA.
Innhold
og formulering følger for en stor del Christierns danske håndfesting
av 1. sept. 1448 (GAA II nr. 13; NgL 2. R. II s. 6 f., notene). Nye er
artiklene 1 og 13-16. Jfr. også Karl Knutssons norske håndfesting
(nr. 119).
Da
Christiern både i sin danske kroningsed (GAA II nr. 14) og i sin
norske (nr. 120) lover å utstede en håndfesting for hvert av
de respektive land, er det mulig at verken den danske eller den norske
håndfesting er ment å være endelig. Men noen senere håndfesting
er ikke gitt (jfr. Henrik Kaltisens kopibog, utg. av A. Bugge s. 186 f.).
Dette
er den første norske handfesting. En håndfesting er et bindende
rettstilsagn fra kongen til rikets råd og stcnder og ble i senmiddelalderen
en forutsetning for kongevalget (H. Nielsen: KLNM VII sp. 210 f.). At Christiern
I utstedte en håndfesting i Norge, er derfor uttrykk for at forestillingen
om valgkongedørmme har vunnet innpass i Norge. Likevel argumenterte
riksrådet overfor allmuen med at Christiern var rett arving til Norge
(jfr. Hamre: Norsk historie s. 130 ff.). Om diskusjonen om arv og valg
ved tronskiftene på denne tiden, se eller innl. til nr. 115; Taranger:
Norges Historie III 2 s. 74 f. og Schreiner: HT 30 s. 312 ff. Jfr. også
nr. 119, 120, 121, 122, 130, 131 og 141.
Wii Christiernn
met Gudz naad Norges, Danmarcks, Vendes oc Gothe konwngh, greffwe i Oldenborgh
oc Delmenhorsth, giøre viterligth for alle men, then tiid vij vore
vtkored, anameth oc vndfongeth tiill Norges rickes høffwismand,
kwngh oc herre vtj Matstrand die visitacionis Marie anno Dornini m[c]dxl
nono aff her erchiebiscopen, biscoper, riddere oc swenne, rirckens raad
i Norge, ffriimen, kiøpstadz men oc menige almwge, tha tiilsagdhe
wii oc fwlkommeligh loffwet oc met thette vort obne breff fwlkommeligh
tiilsegie oc loffwe Gud oc sancte Olaff konwngh tiill loff oc ere, Norges
rickes indbyggere tiill vpreissningh, forbettringh oc bestand, at wij villie
holle alle Norges meen tesse efftherscreffne article, priuiilegher oc ffriiheth
met alle theres pwncthe stadelig oc vbryteligh i alle mothe wtj wor liiffs
tiidh, som her effther screffwet stor:
[1.]
Fforsth at Norges rickes indbyggere skole niwthe theres lag, friiheth oc
kwngeligh rettebøther, oc then helge kirke sin ffriiheth oc priuileger.
[2.]
Oc skwlle vij inghen vtlensken mand indh setthe i Norges ricke vtthen met
meste dellen rickens radz radh oc samtyckth i Norge oc icke borth panthe
eller bebreffwe nockon vtlensk mand nockonn rickens renthe.
[3.]
Oc skwlle vij ingen vtlensk mand faa sloth, land eller leenn her i Norge
og ingen vtlensk haffwe i Norges raad vtthen the, nw inne ere eller met
giifftermooll kwnne her effther indh komme vtj ricketh.
[4.]
Oc inthet ørlagh begynne met nockon vtthens meth rickens raadz raad,
fwlbwrd oc villia her i Norge.
[5.]
Oc inghen merckeligh erend foretacke eller forhandle, som Norges krone
paa rører, vtten met meste dellen aff rickens raadz samtycke oc
villia her i Norge, oc ingen sloth forantworde vtthen effther rickens raadz
raad.
[6.]
Oc the breff, som vth ere førde aff Norge oc tiill Danmarck, som
Norges ricke anrørendes er, them villia vii lathe ighen komme tiill
Norge, i huare the kwnne finnes i Danmarck.
[7.]
Oc villia vii inghen forpante eller affhende rickens sloth, leen eller
renthe, vtthen, thet Gwd forbiude, at ricket saadanth anfall fengie, at
nødh oc behoff giordes, tha villia vii thet giøre effther
Norges raadz raad.
[8.]
Oc neer wii komme i Norges ricke, tha villia vii regere vort sloth met
embetzmen, Norges indfødde men effther Norges raadz raad.
[9.]
Oc villia vii inge vlofflige skatte legge paa rickens indbyggere i Norge
vtthen met rickens raadz samtykth oc villia, som tha oss nerwarendes ere,
oc som laghen oss loffwer.
[10.]
Oc skall Norges ricke haffue sith frii koor effther vore dage, vm vi ey
haffwe barn effther oss; thy thet er nw och bliiffwe skaall eth friith
ricke, efftherty som laghen vtwisser.
[11.]
Villia wii oc ey geste eller stede at gesthe kloster, clercke eller almoge
tiill vmøgelighet, oc villia vii ey beware oss met then helge kirkes
fryhet yttermere, en oss bøør, oc wore forfedre for oss haffuer
giort.
[12.]
Jtem all the breff, som konwngh Christoffer vtgaff i hans tiid Norges ihdfødde
mend, andelig eller verdsligh, paa sloth, leen, renther, preuileger eller
friiheth, at the holles i fwlle macth, som the lwde tiill. En ere nockre
breff vtgiiffne, som Iwde wm panth at løsse for nocken swmme peninge
effther nogen ma[n]dz død, the bliiffwe døde oc mattløs.
[13.]
Oc willila vii holle dresseell i Norge ther, som beleiligsth er effther
Norges raadz raad.
[14.]
Oc willia vii vtj huart tredie aar forfalleløsth sielffwe indh komme
i Norges ricke, oc huad wii tha giøre oc bestelle vm sloth, land
eller leen met wort raadz raad i Norgie, thet skaall bliiffwe staandes,
tiill thes vii komme i ricketh ighen, wtthen nockon døør
ther forinnan, som rickens renthe haffwerj eller vtthen the, som sloth,
laand eller leenn haffue i verghee, forbrythe seegh moth oss ther for jnnan.
[15.]
Jtem haffue wj loffwet oc nadeligh giort før vorth elskelige raadz
bøøn aff boode rickeen, Norge oc Danmarck, saa lenge wor
naadhe tiilsigher, eller wii then artickeell ighen kalle, ath alle the
begge rickens indbyggere, som sigle met sin kiøpenskap aff Norige
tiill Danmarck eller aff Danmarck tiill Norge, skole ware tolffrii hedan
aff vtj huilcket ricketh the komme, sildfiisketh i boodhe ricken [vndhen]
tackedh.
[16.]
Jtem villia wii oc nødeligh kalle wort raad aff Norge tiill Danmarck
tiill mooth eller herredagh, wtthen saadanth anfaall kaan vppa komme, ther
boode ricken liggher storligh macth vppa. Oc neer vort raad oc gode meen
aff Norge komme tiill oss, tha villia wij forde them thet snareste met
endige swar, at the ey skole for nockon wor forsommelsse skuld stor forteringh
ner oss giøre i Danmarck.
Alle
tesse forne artickle oc huor ein viid segh loffwe vij stadelig villia holle
alle Norges meen fasth oc wbryteligh, saa lenge Gud wiill, vij leffwa.
Tiill yttermeire sanningh oc vitnesbyrd wm alle forne stycke haffwe vij
lathet hength wort jnsigle for thette breff. Oc haffue wij bedhet velbornne
oc erlige meend, wort elskelige rickens raad aff Danmarck, som heer nw
ner oss ere, som er vor hoffmesther heer Otthe Nilssøn, heer Egghert
Friille, heer Olaff Lwnge, heer Johan Biørnssøn, her Lasse
Tomessøn, heer Maans Ebbessøn, riddere, oc Aghe Axelssøn
aff vobn, at the tiill høgre forwaringh oc meire vitnesburd henge
sinne jnsigle for thette breff. Scrifftum [!] Mastrand anno Domini mdcd
[!] nono jn crastino visitacionis beate Marie virginis gloriose. [Skrevet
i Marstrand i det Herrens år 1449, dagen etter den salige Maria,
den ærerike jomfrus besøk [hos Elisabet].] |