1449; Kong Christiern I's norske håndfesting
Line
118.  1449, 3. juli Marstrand

    Teksten fins i en papiravskrift i DRA, Norge nr. 43 a (1. halvdel av 1500-tallet) og i noen trykte oversettelser. Her trykt etter NgL 2. R. II nr. 3 A, bygd på avskriften i DRA.
    Innhold og formulering følger for en stor del Christierns danske håndfesting av 1. sept. 1448 (GAA II nr. 13; NgL 2. R. II s. 6 f., notene). Nye er artiklene 1 og 13-16. Jfr. også Karl Knutssons norske håndfesting (nr. 119).
    Da Christiern både i sin danske kroningsed (GAA II nr. 14) og i sin norske (nr. 120) lover å utstede en håndfesting for hvert av de respektive land, er det mulig at verken den danske eller den norske håndfesting er ment å være endelig. Men noen senere håndfesting er ikke gitt (jfr. Henrik Kaltisens kopibog, utg. av A. Bugge s. 186 f.).
    Dette er den første norske handfesting. En håndfesting er et bindende rettstilsagn fra kongen til rikets råd og stcnder og ble i senmiddelalderen en forutsetning for kongevalget (H. Nielsen: KLNM VII sp. 210 f.). At Christiern I utstedte en håndfesting i Norge, er derfor uttrykk for at forestillingen om valgkongedørmme har vunnet innpass i Norge. Likevel argumenterte riksrådet overfor allmuen med at Christiern var rett arving til Norge (jfr. Hamre: Norsk historie s. 130 ff.). Om diskusjonen om arv og valg ved tronskiftene på denne tiden, se eller innl. til nr. 115; Taranger: Norges Historie III 2 s. 74 f. og Schreiner: HT 30 s. 312 ff. Jfr. også nr. 119, 120, 121, 122, 130, 131 og 141.

    Wii Christiernn met Gudz naad Norges, Danmarcks, Vendes oc Gothe konwngh, greffwe i Oldenborgh oc Delmenhorsth, giøre viterligth for alle men, then tiid vij vore vtkored, anameth oc vndfongeth tiill Norges rickes høffwismand, kwngh oc herre vtj Matstrand die visitacionis Marie anno Dornini m[c]dxl nono aff her erchiebiscopen, biscoper, riddere oc swenne, rirckens raad i Norge, ffriimen, kiøpstadz men oc menige almwge, tha tiilsagdhe wii oc fwlkommeligh loffwet oc met thette vort obne breff fwlkommeligh tiilsegie oc loffwe Gud oc sancte Olaff konwngh tiill loff oc ere, Norges rickes indbyggere tiill vpreissningh, forbettringh oc bestand, at wij villie holle alle Norges meen tesse efftherscreffne article, priuiilegher oc ffriiheth met alle theres pwncthe stadelig oc vbryteligh i alle mothe wtj wor liiffs tiidh, som her effther screffwet stor:
    [1.] Fforsth at Norges rickes indbyggere skole niwthe theres lag, friiheth oc kwngeligh rettebøther, oc then helge kirke sin ffriiheth oc priuileger.
    [2.] Oc skwlle vij inghen vtlensken mand indh setthe i Norges ricke vtthen met meste dellen rickens radz radh oc samtyckth i Norge oc icke borth panthe eller bebreffwe nockon vtlensk mand nockonn rickens renthe.
    [3.] Oc skwlle vij ingen vtlensk mand faa sloth, land eller leenn her i Norge og ingen vtlensk haffwe i Norges raad vtthen the, nw inne ere eller met giifftermooll kwnne her effther indh komme vtj ricketh.
    [4.] Oc inthet ørlagh begynne met nockon vtthens meth rickens raadz raad, fwlbwrd oc villia her i Norge.
    [5.] Oc inghen merckeligh erend foretacke eller forhandle, som Norges krone paa rører, vtten met meste dellen aff rickens raadz samtycke oc villia her i Norge, oc ingen sloth forantworde vtthen effther rickens raadz raad.
    [6.] Oc the breff, som vth ere førde aff Norge oc tiill Danmarck, som Norges ricke anrørendes er, them villia vii lathe ighen komme tiill Norge, i huare the kwnne finnes i Danmarck.
    [7.] Oc villia vii inghen forpante eller affhende rickens sloth, leen eller renthe, vtthen, thet Gwd forbiude, at ricket saadanth anfall fengie, at nødh oc behoff giordes, tha villia vii thet giøre effther Norges raadz raad.
    [8.] Oc neer wii komme i Norges ricke, tha villia vii regere vort sloth met embetzmen, Norges indfødde men effther Norges raadz raad.
    [9.] Oc villia vii inge vlofflige skatte legge paa rickens indbyggere i Norge vtthen met rickens raadz samtykth oc villia, som tha oss nerwarendes ere, oc som laghen oss loffwer.
    [10.] Oc skall Norges ricke haffue sith frii koor effther vore dage, vm vi ey haffwe barn effther oss; thy thet er nw och bliiffwe skaall eth friith ricke, efftherty som laghen vtwisser.
    [11.] Villia wii oc ey geste eller stede at gesthe kloster, clercke eller almoge tiill vmøgelighet, oc villia vii ey beware oss met then helge kirkes fryhet yttermere, en oss bøør, oc wore forfedre for oss haffuer giort.
    [12.] Jtem all the breff, som konwngh Christoffer vtgaff i hans tiid Norges ihdfødde mend, andelig eller verdsligh, paa sloth, leen, renther, preuileger eller friiheth, at the holles i fwlle macth, som the lwde tiill. En ere nockre breff vtgiiffne, som Iwde wm panth at løsse for nocken swmme peninge effther nogen ma[n]dz død, the bliiffwe døde oc mattløs.
    [13.] Oc willila vii holle dresseell i Norge ther, som beleiligsth er effther Norges raadz raad.
    [14.] Oc willia vii vtj huart tredie aar forfalleløsth sielffwe indh komme i Norges ricke, oc huad wii tha giøre oc bestelle vm sloth, land eller leen met wort raadz raad i Norgie, thet skaall bliiffwe staandes, tiill thes vii komme i ricketh ighen, wtthen nockon døør ther forinnan, som rickens renthe haffwerj eller vtthen the, som sloth, laand eller leenn haffue i verghee, forbrythe seegh moth oss ther for jnnan.
    [15.] Jtem haffue wj loffwet oc nadeligh giort før vorth elskelige raadz bøøn aff boode rickeen, Norge oc Danmarck, saa lenge wor naadhe tiilsigher, eller wii then artickeell ighen kalle, ath alle the begge rickens indbyggere, som sigle met sin kiøpenskap aff Norige tiill Danmarck eller aff Danmarck tiill Norge, skole ware tolffrii hedan aff vtj huilcket ricketh the komme, sildfiisketh i boodhe ricken [vndhen] tackedh.
    [16.] Jtem villia wii oc nødeligh kalle wort raad aff Norge tiill Danmarck tiill mooth eller herredagh, wtthen saadanth anfaall kaan vppa komme, ther boode ricken liggher storligh macth vppa. Oc neer vort raad oc gode meen aff Norge komme tiill oss, tha villia wij forde them thet snareste met endige swar, at the ey skole for nockon wor forsommelsse skuld stor forteringh ner oss giøre i Danmarck.
    Alle tesse forne artickle oc huor ein viid segh loffwe vij stadelig villia holle alle Norges meen fasth oc wbryteligh, saa lenge Gud wiill, vij leffwa. Tiill yttermeire sanningh oc vitnesbyrd wm alle forne stycke haffwe vij lathet hength wort jnsigle for thette breff. Oc haffue wij bedhet velbornne oc erlige meend, wort elskelige rickens raad aff Danmarck, som heer nw ner oss ere, som er vor hoffmesther heer Otthe Nilssøn, heer Egghert Friille, heer Olaff Lwnge, heer Johan Biørnssøn, her Lasse Tomessøn, heer Maans Ebbessøn, riddere, oc Aghe Axelssøn aff vobn, at the tiill høgre forwaringh oc meire vitnesburd henge sinne jnsigle for thette breff. Scrifftum [!] Mastrand anno Domini mdcd [!] nono jn crastino visitacionis beate Marie virginis gloriose. [Skrevet i Marstrand i det Herrens år 1449, dagen etter den salige Maria, den ærerike jomfrus besøk [hos Elisabet].]

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund