1343; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra det norske riksråd
Line
82.     1343, 15. aug. Varberg.

     Teksten fins i original på perg. i DRA (Norge nr. 3). Her trykt etter NgI IV s. 370-72. Også trykt DN II nr. 258. Kort etter dette, 18. november, ble Håkons eldre bror, Erik, valgt til svensk tronfølger (ST II s. 98 ff.).
    Bakgrunnen for valgbrevet er omdiskutert. Noen forskere ser det som utslag av norsk motvilje mot unionen (J. Schreiner og de fleste andle norske historikere), andre som utslag av Magnus Erikssons dynastiske politikk (G. Carlsson). Utdrag av diskusjonen i Norske historikere i utvalg IV. De siste bidrag til den er av R. Fladby, som mener at begge motiver har gjort seg gjeldende, og S. Axelsson. som støtter Schreiner (HT 43 s. 83-100 og 274-81), m. henv. til eldre litt.).

    Til alle Kristi troende som får dette i hende, [sender] Erling Vidkunnsson, Ivar Ogmundsson, Jon Havtoresson, Håkon Ogmundsson, Ogmund Guttormsson, Ulv Saksesson, riddere, Sigvard Havtoresson, Bjarne Erlingsson, Ogmund Finnsson, Gjerd Smidsson og Eiliv Eilivsson, væpnere, evig hilsen i Herren.
    Vi gjør hermed kjent at da vi i det Herrens år 1300 og førtitre, på festen for den salige jomfru Marias opptagelse til himmelen [15. aug.], kom sammen til rådsmøte på Varberg slott hos den fremragende fyrste, vår herre Magnus, Norges, Sveriges og landene Skånes og Hallands berømmelige konge, forsto vi at han, etter i nåde å ha overlagt det i sitt sinn, ville utføre det som vi på forhand meget inntrengende og med enig sinn ville be ham om. For han ville ha sin yngste sønn, nemlig vår junker Håkon, til konge over Norges rike, noe vi med all vår iver lengtet etter. Derfor gjorde vår samme herre kong Magnus, ledet av den himmelske nådes innskytelse, i god behold i vårt nærvær den samme, sin yngste sønn, vår før nevnte junker Håkon til konge for tryggere å bevare en sterkere fredens pakt mellom sine sønner og [mellom] rikene Norge og Sverige, og satte ham over Norge: landskaper, provinser og skattskyldige øyer som tilhører det samme rike, og ga ham Norges rike og kongsnavn med all ære og herredømme, goder og fortrinn, sedvanlige tjenester og troskap som tilkommer Norges sanne konge ifølge lov og sedvane og som virkelig ytes ham.
    Idet vi altså, som vår før nevnte herre kong Magnus' og Norges rikes prelaters brev angående denne sak mer fullstendig forklarer og utreder, med glede i sjelen bifalt denne hans beslutning, har vi straks på dette sted og tid tatt den samme hans sønn, vår junker Håkon, til konge over oss, og tar ham til konge ved dette brevs innhold, for oss og våre arvinger, våre venner og velgjørere over hele Norges rike, som tidligere nevnt, med all den sedvanlige ære, herredømme, goder, tjenester og troskap, som etter skyldighet er ytt eller skal ytes Norges sanne konge, idet vi lover med all troskap å tjene vår samme herre kong Håkon og vår berømte frue, hans mor dronning Blanka, samvittighetsfullt og på vår ære, og særlig da vår samme herre kong Håkon er blitt oppdradd hos oss i Norges rike. Dette med forbehold om rett for var herre kong Magnus, hans far, i alle ting til å foreskrive, forordne og bestemme angående oss, sine undersåtter, og rikets saker og anliggender slik han ser det tjener til rikets og hans omtalte sønns gagn og nytte, inntil den samme, hans sønn og vår herre kong Håkon, når myndig alder, noe vi med alle våre bønner med Guds hjelp håper.
    Dessuten vil vi slett ikke samtykke ved hjelp, råd eller støtte til at noen annen blir tatt til konge i Norge mens vår samme herre kong Håkon lever, og mot hans vilje. Og om det hender, mens han eller hans barn lever, at junker Erik, hans bror, ettersom han er kongens eldste sønn, vil tilrane seg herredømmet eller styret over Norges rike mot sin fars beslutning, da skal vi av all vår makt og evne stå ham imot, fordi også de fremste menn og herrene i Sveriges rike vil love, etter hva vi håper, at de overhodet ikke i noe skal yte den samme junker Erik råd, hjelp eller støtte uansett ved hvilket påskudd han går imot denne sin fars beslutning eller forsøker å gå imot den i fremtiden.
    Likeledes om det hender at vår ovennevnte herre kong Håkon vil trenge seg inn i Sverige mens junker Erik eller hans barn er i live, lover vi på samme måte at vi slett ikke skal være vår omtalte herre kong Håkon til noen hjelp eller støtte i dette.
    Men om det skulle hende at hver av de to brødrene eller en av dem vil gå imot sin fars tidligere beslutninger og skaffer seg utlendingers eller fremmedes hjelp til dette og dermed fiendtlig prøver å invadere eller trenge inn i ett av de før nevnte riker, da skal hvert av rikene, nemlig Norge og Sverige, samstemmig og samtidig av all makt og evne, virksomt arbeide for å stå imot denne deres vilje, hvilket av de tidligere omtalte rikene det enn er som tidligere eller flere ganger er blitt tvunget angående slike ting.
    Dertil lover vi fra nå av, slik som før, endelig og fast, for at denne deres fars forordning for dem, så forutseende og i samsvar med fred såvel som med enighet, skal stå fullt ved makt og i full kraft og ukrenket selv om det skulle skje at vår omtalte herre kong Magnus i fremtiden får flere barn, at vi skal hjelpe enhver av dem uansett kjønn til deres rett og ære, slik det passer seg og sømmer seg for deres stand, stilling så vel som kjønn ifølge de før nevnte rikers, så vel Sveriges som Norges, lover og vedtekter og i samsvar med de godkjente sedvaner i de samme riker.
    Men alt dette før nevnte og hvert enkelt av det vil med Guds hjelp bli utført på en mer gyldig måte når det skjer at hvert av rikenes, nemlig Norges og Sveriges, råd kommer sammen for at de mektigste og klokeste menn i de før nevnte riker mer endelig kan uttenke og fullføre på hvilken vei og måte de mer gagnlig og mer nyttig for disse vår før nevnte herre kong Magnus' barn og hvert av rikene Norge og Sverige og dets innbyggere kan sørge for at sann enighet kan stå ved makt mellom de før nevnte brødrene og andre barn av vår oftenevnte herre kong Magnus som det kan hende at han får, og den evige freds ro fastere bli trygget mellom de før nevnte riker.
    Til mer fullstendig vitnesbyrd og større fasthet har vi latt våre seg  henge ved dette. Gitt førnevnte år, dag og sted.

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund