121. 1450,
29. august
Bergen
Det
norske eksemplaret fins i original på perg. i DRA, Norge nr. 47 a,
og i en avskrift fra 16. årh. (også i DRA). Det danske eksemplaret
fins i original på perg. i NRA, Munch. Saml. nr. 2, i en vidisse
pa perg. av 1. sept. 1529 (NRA) og i 2 papiravskr. av originalen (NRA).
Her trykt etter NgL 2. R. II nr. 21, bygd på DRA, Norge nr. 47 a.
Også trykt DN VIII nr. 345 og ST III s. 655-56.
Traktaten
har en klart aristokratisk karakter i og med at den er sluttet mellom riksrådene.
Muligens er det karakteristisk at de som ser ut til å ha vært
kong Christierns fremste tilhengere i Norge, Hartvig Krummedike og biskop
Jens i Oslo, ikke var med på den (Hamre: Norsk historie s. 135 f.).
Jfr. nr. 101, 102 og 145 angående Norges stilling i de forskjellige
nordiske unioner. Angående forholdet arv - valg, jfr. nr. 118, 119,
122, 130, 131 og 141 og litt. i innl. til nr. 118. Se ellers L. Daae: Christiern
den førstes norske Historie s. 62 ff. og Taranger: Norges Historie
III 2 s. 83 ff.
I Guds
naffn amen. Aar effter Guds byrdh thusende firehundrethe vppa halffuetrydiesynnetywende
løwerdaghen nest effter sancti Augustini biscops oc confessoris
dagh oc effter thet wor nadighe herre oc høgborne første
koning Cristiern, Noriges, Danmarks, Wendes oc Gota koning, greffue j Oldenborgh
oc Delmenhorst, war laghelighe keest, koret, samthykt oc kronade j Trondhem,
wore wy Marcellus med Guds nadhe biscop j Skalholt, archipostolatus j Nydros
oc paweligs sædis legatus, Thorlaff j Wibergh oc postolatus j Berghen,
Gunnar j Stawanger, med same nadhe biscope, Knwdh Michelsson, vtriusque
juris doctor oc dæghen j Købendehaffn, Alff j Berghen oc Gunnar
Holk j Oslo, proweste, Sigwrd Jonsson, Eggert Frille, Oleff Nielsson, Jeyp
Lunge, Erland Endretzsson, Niels Ericsson, Colbiørn Gærst,
Anders Hack, Mattis Jeypsson, Aghe Axelsson, Eric Biørnsson, Johan
Biørnsson, Guttorm Euindzsson, Pæther Ericsson, Hans Krukow,
Strange Nielsson, Symon Biørnsson, Correwitz Rønow, Gaute
Kane oc Pæther Nielsson, riddere, righens radh j Norighe oc Danmark,
alle tilsamen j Berghen at owerwæye bægge righens Noregs oc
Danmarks langsamlighe wælfærdh oc bestand, som wære maa,
æmæthen the bothe righe tilsamen bliffue j wenscap, endræcht
oc sanne kerlighet, som the nw samen haffue en herre oc koning, alzmechtighe
Gudh till loff, heder oc ære, oc bothe righene oc theres jnbyggere
til freth, vpresning oc tilkommende bestand: Tha haffue wy nw medh wor
nadighe herres oc høghborne førstes, forne konings Cristierns
radh, wilghe oc samtychke giort en stadughe, ewindelighe oc vbrødelighe
sambinning mellom forne righene Noregh oc Danmark fore oss oc flere wore
mædhbrødhere, ærchebiscop j Lund, biscope, prelate,
riddere oc swene, bægge righens radh oc bægge righens jnbyggere,
bothe the, som nw ære, oc æn her effter komme skule, fødde
oc vfødde, medh swodan wilkor oc forordh:
[l.]
At bothe righen Norighe oc Danmark skule her effter bliffue oc wære
til samen j brødherligh kerlighet, sønderligh halling oc
wenscap, oc ængen anners owerman wære, vden at hwert righe
regeres medh jnfødde mæn, som bægge righens priuilegia
vduise.
[2.]
Swo oc at hwert righe nyde, holde oc friilighe brughe sin bescreffne logh,
friihet oc priuilegia, gamble oc ny, som nw giffne ære, eller her
effter noghet righe giffues kunne.
[3.]
Oc at bothe righen Norghe oc Danmark skule her effter bliffue vnder en
herre oc koning til ewigh tiidh, oc hwert righens radh oc jnbyggere radhe
oc giøre thes anners righes radz oc jnbyggeres bestand oc bæste.
[4.]
Oc at thet ene righe oc thes jnbyggere skule her effter komme thet annet
righe til hielp oc trøst, effter thy som behoff gørs. Thoc
skal hwerken righe noghet ørloff vppa slaa vden medh thet annet
righens radz fuldburdh oc samtychke oc wilghe. Oc hwilket rige thet annet
righe eesker vm radh eller hielp, tha stande thet righe, som inkaller thet
annet, fore kost oc tæring, oc koningen stande fore skadhen.
[5.]
Oc nar Gudh wil, at swo hordelighe kan skee, at koning frafaller, tha skal
righens radh j thet righe, som koning bliffuer dødh vdi, biuthe
vfortøffret thet annet righes radh til, at the tha aa bothe sidher
righens radh med thet første samen komme j Halmstæthe, som
førre bebindelsen jnnehølt vm then stæth. Haffuer tha
koning echtæ son eller flere, tha keese bothe forde righens radh
endræchtelighe then til koning, som them thychker bæst tilfallen
ware, oc the andre forsees j bothe rikene, som tilbør. Kunne oc
swo hordhelighe falle, som Gudh forbiuthe, at ey ware konings æchte
søn til, tha mødes thoc bægge righens radh j forde
stæth oc keese then med endræcht til koning, som them vppa
bothe righens wæghne thycke bæst wære tilfallen.
J alle
thesse forne articulis skule bothe righen wære j alle made vforsømet,
oc serdeles j koninge kosning skal hwert righens radh haffue sin frij koor,
frij macht oc frij wilghe vden all hinder, geensighelsse eller argheliste,
oc ey thæthen skilges, førre æn the eens wordhe om en
herre oc koning ower bothe righen oc ey flere koninge. Thoc swo, at hwert
righe bliffue weth sin gamble logh oc ræt, priuilegiis oc friihet.
Thette
loffue wy vppa bothe sidher, at thet swo j alle made, som forscreffuit
staar, vbrødeligh oc ewindeligh holdes skal. Oc ther vppa hænghe
wy forne righens radh aff bothe forne righenn wore jncighle for thette
breff, som giffuet ær aar, tiith oc stæth, som forscreffuit
staar. |