1450; Unionstraktat mellom Norge og Danmark
Line
121.    1450, 29. august             Bergen

    Det norske eksemplaret fins i original på perg. i DRA, Norge nr. 47 a, og i en avskrift fra 16. årh. (også i DRA). Det danske eksemplaret fins i original på perg. i NRA, Munch. Saml. nr. 2, i en vidisse pa perg. av 1. sept. 1529 (NRA) og i 2 papiravskr. av originalen (NRA). Her trykt etter NgL 2. R. II nr. 21, bygd på DRA, Norge nr. 47 a. Også trykt DN VIII nr. 345 og ST III s. 655-56.
    Traktaten har en klart aristokratisk karakter i og med at den er sluttet mellom riksrådene. Muligens er det karakteristisk at de som ser ut til å ha vært kong Christierns fremste tilhengere i Norge, Hartvig Krummedike og biskop Jens i Oslo, ikke var med på den (Hamre: Norsk historie s. 135 f.). Jfr. nr. 101, 102 og 145 angående Norges stilling i de forskjellige nordiske unioner. Angående forholdet arv - valg, jfr. nr. 118, 119, 122, 130, 131 og 141 og litt. i innl. til nr. 118. Se ellers L. Daae: Christiern den førstes norske Historie s. 62 ff. og Taranger: Norges Historie III 2 s. 83 ff.

    I Guds naffn amen. Aar effter Guds byrdh thusende firehundrethe vppa halffuetrydiesynnetywende løwerdaghen nest effter sancti Augustini biscops oc confessoris dagh oc effter thet wor nadighe herre oc høgborne første koning Cristiern, Noriges, Danmarks, Wendes oc Gota koning, greffue j Oldenborgh oc Delmenhorst, war laghelighe keest, koret, samthykt oc kronade j Trondhem, wore wy Marcellus med Guds nadhe biscop j Skalholt, archipostolatus j Nydros oc paweligs sædis legatus, Thorlaff j Wibergh oc postolatus j Berghen, Gunnar j Stawanger, med same nadhe biscope, Knwdh Michelsson, vtriusque juris doctor oc dæghen j Købendehaffn, Alff j Berghen oc Gunnar Holk j Oslo, proweste, Sigwrd Jonsson, Eggert Frille, Oleff Nielsson, Jeyp Lunge, Erland Endretzsson, Niels Ericsson, Colbiørn Gærst, Anders Hack, Mattis Jeypsson, Aghe Axelsson, Eric Biørnsson, Johan Biørnsson, Guttorm Euindzsson, Pæther Ericsson, Hans Krukow, Strange Nielsson, Symon Biørnsson, Correwitz Rønow, Gaute Kane oc Pæther Nielsson, riddere, righens radh j Norighe oc Danmark, alle tilsamen j Berghen at owerwæye bægge righens Noregs oc Danmarks langsamlighe wælfærdh oc bestand, som wære maa, æmæthen the bothe righe tilsamen bliffue j wenscap, endræcht oc sanne kerlighet, som the nw samen haffue en herre oc koning, alzmechtighe Gudh till loff, heder oc ære, oc bothe righene oc theres jnbyggere til freth, vpresning oc tilkommende bestand: Tha haffue wy nw medh wor nadighe herres oc høghborne førstes, forne konings Cristierns radh, wilghe oc samtychke giort en stadughe, ewindelighe oc vbrødelighe sambinning mellom forne righene Noregh oc Danmark fore oss oc flere wore mædhbrødhere, ærchebiscop j Lund, biscope, prelate, riddere oc swene, bægge righens radh oc bægge righens jnbyggere, bothe the, som nw ære, oc æn her effter komme skule, fødde oc vfødde, medh swodan wilkor oc forordh:
    [l.] At bothe righen Norighe oc Danmark skule her effter bliffue oc wære til samen j brødherligh kerlighet, sønderligh halling oc wenscap, oc ængen anners owerman wære, vden at hwert righe regeres medh jnfødde mæn, som bægge righens priuilegia vduise.
    [2.] Swo oc at hwert righe nyde, holde oc friilighe brughe sin bescreffne logh, friihet oc priuilegia, gamble oc ny, som nw giffne ære, eller her effter noghet righe giffues kunne.
    [3.] Oc at bothe righen Norghe oc Danmark skule her effter bliffue vnder en herre oc koning til ewigh tiidh, oc hwert righens radh oc jnbyggere radhe oc giøre thes anners righes radz oc jnbyggeres bestand oc bæste.
    [4.] Oc at thet ene righe oc thes jnbyggere skule her effter komme thet annet righe til hielp oc trøst, effter thy som behoff gørs. Thoc skal hwerken righe noghet ørloff vppa slaa vden medh thet annet righens radz fuldburdh oc samtychke oc wilghe. Oc hwilket rige thet annet righe eesker vm radh eller hielp, tha stande thet righe, som inkaller thet annet, fore kost oc tæring, oc koningen stande fore skadhen.
    [5.] Oc nar Gudh wil, at swo hordelighe kan skee, at koning frafaller, tha skal righens radh j thet righe, som koning bliffuer dødh vdi, biuthe vfortøffret thet annet righes radh til, at the tha aa bothe sidher righens radh med thet første samen komme j Halmstæthe, som førre bebindelsen jnnehølt vm then stæth. Haffuer tha koning echtæ son eller flere, tha keese bothe forde righens radh endræchtelighe then til koning, som them thychker bæst tilfallen ware, oc the andre forsees j bothe rikene, som tilbør. Kunne oc swo hordhelighe falle, som Gudh forbiuthe, at ey ware konings æchte søn til, tha mødes thoc bægge righens radh j forde stæth oc keese then med endræcht til koning, som them vppa bothe righens wæghne thycke bæst wære tilfallen.
    J alle thesse forne articulis skule bothe righen wære j alle made vforsømet, oc serdeles j koninge kosning skal hwert righens radh haffue sin frij koor, frij macht oc frij wilghe vden all hinder, geensighelsse eller argheliste, oc ey thæthen skilges, førre æn the eens wordhe om en herre oc koning ower bothe righen oc ey flere koninge. Thoc swo, at hwert righe bliffue weth sin gamble logh oc ræt, priuilegiis oc friihet.
    Thette loffue wy vppa bothe sidher, at thet swo j alle made, som forscreffuit staar, vbrødeligh oc ewindeligh holdes skal. Oc ther vppa hænghe wy forne righens radh aff bothe forne righenn wore jncighle for thette breff, som giffuet ær aar, tiith oc stæth, som forscreffuit staar.

Line
10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund