Rettarbøtene er tatt inn i den eldre Frostatingsloven, lut XVI, og fins i 5 papiravskrifter av den tapte Codex Resenianus fra 1260-69. Her trykt etter NgL I s. 257-58, bygd på Gl. kgl. saml. 1155 a fol.
    Rettarbøtene avskaffer det som ennå var igjen av Svein Alfivassons lovgivning (jfr. Ágrip (nr. 3) s. 56-58). Ifølge Ágrip (s. 90) ble rettarbøtene gitt før kong Sigurd dro på Jorsalferd 1107, og kan derfor tidfestes til 1103-07. Rettarbøtene er det eldste skriftlige vitnesbyrd som er bevart om fiske i Lofoten (jfr. Handbok I 3 s. 119).

    Her begynner de rettarbøter som kongene ga.
    Kong Sigurd, Øystein og Olav ga alle lovfeller: Det er først alle [tvungne] gaver, nye og gamle, røykmæle og avråd og all landøre for alle de menn som her er i utgjerder med oss, og alle skipsleier. Men om en mann blir utleg, og han farer fra landet, og en arv blir ledig som den utlege mannen har rett til, da skal den nærmeste slektning som er regnet opp i arvegangen, ta den arven og ikke kongen. Men om han kommer tilbake og blir forlikt med kongen, skal han selv ta den arven. Fra våre kongers side er det fritt for hver mann å fare fra landet i fredstid. Hver mann som drar fra landet, skal være der som han vil, og ingen tidsfrist skal en sette for den mannen. Han skal få tilbake alt sitt, med mindre han farer tilbake hit med hærskjold av sin frie vilje. Jordgravd gods eier den som finner, men landsdrotten [skal ha] landnåm av den som grov uten hans løyve. Årmannen skal gjøre hus for kongen, men ikke bøndene, med mindre de vil yte det.

    Om rettarbøter.
    Denne rettarbot har kongene gitt alle håløyger: Det er alle fiskegaver, både av alle nes og av alle fiskeplasser - med unntak av det som folk har gitt kongen, fem fisker, det skal hver mann gi, som er på fiske i Vågan - røykmæle og rygjarto og vinjarspann. De har også gitt alle slike allmenninger som de hadde i den hellige Olavs dager, både i det ytre og indre, i sør og nord. Men all klovare nordenfor Vennesund har kongen alene rett til å kjøpe. Men om en årmann anklager en mann for det at han har kjøpt skinnvare der, da skal det gjøres lyrittared for det, og han er saket 3 mark til kongen om han har kjøpt, og han skal gi fra seg skinnene. Men ingen mann skal ransake en håløygsk mann, uten den ene lendmann eller årmann som har søksmålet, unntatt for det ene tilfelle at en mann rømmer bort fra arrest og søksmål, da skal gjaldkeren [i Nidaros] kreve tak av den mannen for hans bosted [at han er å finne der], og ingen har mer sak mot ham enn dette.

    Om vinjarspann.
Vinjarspann og rygjarto og røykmæle, det har kongene gitt namdølene, og de skal ikke utrede mer enn alle andre trøndere.