Teksten fins i original i NRA. Her trykt etter DN II nr. 69.
    Landsvistbrevet ga drapsmannen permanent sikkerhet og rett til å bli i riket og gjorde drap på ham til ubotemål (se ordlisten). Forutsetningen for å få landsvist var at drapet ikke var skjedd i hemmelighet (mord). Drapsmannen måtte derfor lyse drapet på seg (viglysing, se ordlisten). Deretter ble han av syslemannen sendt til kongen, som ga ham grid (jfr. nr. 85) inntil syslemannen hadde opptatt prov i saken (se ordlisten: prove og nr. 79). Med syslemannens provsbrev måtte han så på ny dra til kongen og kunne da få landsvist på betingelse av at han betalte bot til kongen og den dødes slektninger. Jfr. A. Taranger: Udsigt II (nr. 34) s. 196 ff. Dette er det eldste kjente landsvistbrev. Landsvist- og gridsbrev fikk tidlig sine faste formularer som de beholdt tii langt ut på 1500-tallet (jfr. J. Agerholt: KLNM X sp. 297 f.). Senere i middelalderen, da kongen oftest oppholdt seg utenlands, ble de gjerne utstedt av kansleren i kongens navn (J. Agerholt: KLNM VIII sp. 237 og nr. 85).

    Håkon med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle menn, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi vil at dere skal vite at for Guds og gode menns bønns skyld, har vi gitt landsvist til denne mann som har vårt brev og heter Rolv Kakbretta, som uaktsomt kom til å bli banemann for den mann som het Solve Einhende, på det vilkår at han skal bøte til den dødes frender etter syslemannens og andre gode menns lovlige dom og tegngildet til oss om det er ubetalt. Men fredkjøpet har vi ettergitt ham for Guds skyld. Og derfor påbyr vi dere som denne saken angår, at dere tar imot forlik av Rolv etter gode menns dom. Men vi foIbyr dere heretter å la fiendskapen øke mot ham i denne saken, med mindre den som gjør det, vil ha forbrutt gods og fred og aldri kunne bøtes for siden.
    Dette brev ble gjort i Bergen bartolomeusmesseaften [23. aug.], i vårt femte styringsår [1303]. Herr Åke, vår kansler, beseglet. Gunnar klerk skrev.