Kjelder frå 'Grunntrekk' Oversikt over andre ressursar i Grunntrekk cd'en som ikkje er gjort tilgjengeleg på Internett
	Ottars reise Arvebolken i Frostatingsloven Landsleigebolken i Gulatingsloven Landsleigebolken i Frostatingsloven Løysingslov i Gulatingsloven Om træl og løysing i Frostatingsloven Om ekteskap i Gulatingsloven Tingfarebolken i Gulatingsloven Tingfarebolken i Frostatingsloven Utgjerdsbolken i Gulatingsloven Leidangsbolken i Frostatingsloven Theodricus Munk: Historien om de gamle norske kongene Ágrip. Ei liti norsk kongesoge Erling Skjalgssons fall i Olav den helliges saga Forord og Sverres opphav i Sverressaga Slaget på Kalvskinnet i Sverressaga Om bondeopprør i Sogn i Sverressaga Slaget ved Fimreite i Sverres saga Om Svina-Peter og kong Sverre i Sverressaga Etter kong Sverres seier over kong Øystein Erlingson i Sverressaga Talen mot drukkenskap i Sverressaga Om biskop Nikolas og erkebiskop Eirik i Sverressaga Sagaen om baglere og birkebeinere Om riksmøtet i Bergen 1223 i Håkon Håkonsons saga Om Magnus Håkonssons giftermål i Håkon Håkonsons saga Kong Magnus sønner får kongsnamn i Magnus Lagabøtes saga Om kongens høgleik og gjeremål i Kongsspegelen Om uår i Kongsspegelen 1015-28?; Overenskomst mellom kong Olav den hellige og islendingene 1035-1094; Rettarbøter fra kongene Magnus den gode og Håkon Toresfostre 1061-66; Brev fra pave Alexander II til kong Harald Hardråde 1103-07; Rettarbøter fra kongene Sigurd, Øystein og Olav Magnussønner 1130-1134; Rettarbot fra kongene Magnus Sigurdsson og Harald Gille 1152-80; Canones for Den norske kirke 1154; Fundasjonsbrev for det norske erkebispedømmet 1163/64; Kong Magnus Erlingssons tronfølgelov. 1163/64; Kong Magnus Erlingssons kroningsed 1163-77; Privilegiebrev fra kong Magnus Erlingsson for Den norske kirke ca. 1175?; Fra Munkelivs eldste jordebok 1190; Klagebrev til paven i erkebiskop Eiriks navn 1194; Privilegiebrev fra pave Celestin III for den norske kirke 1198; Brev fra pave Innocens III til erkebiskop Eirik og de norske biskopene om striden mot kong Sverre 1200-tallet; Sverres saga. En tale mot biskopene 1202; Kong Håkon Sverressons forliksbrev til biskopene 1202-17; Vernebrev fra kong Filippus Simonsson for Hovedøy kloster 1202-20; Vitnebrev om at kong Olav den hellige ga fiskevannet Tesse til torgeir på Garmo 1223-24; Lovtak av kardinal Nicolaus Brekespears gaverettsstatutt 1226-45; Kong Håkon Håkonssons stadfesting av gavebrev på byen Stavanger til Stavanger domkirke 1246; Dispensasjonsbrev fra pave Innocens IV for kong Håkon Håkonssons kroning 1247; Kardinal Vilhelms erklæring om den norske kirkes friheter 1250; Freds- og handelsavtale mellom kong Håkon Håkonssons og Lübeck 1260; Fra kong Håkon Håkonssons "Nye lov" 1260; Kong Håkon Håkonssons tronfølgjelov. 1266; Fredstraktat mellom kong Magnus Håkonsson og kong Alexander III av Skottland 1273; Kong Magnus Håkonssons tronfølgjelov. 1273; Skipaner fra kong Magnus Håkonsson om veitslemenns og tjenestemenns plikter 1274; Fra kong Magnus Håkonssons landslov. Prolog og epilog 1274; Landslova om landevern 1274; Arvetallet i Landsloven 1274; Landsleiebolken i Landslov 1276; Landevernsbolken i Byloven 1276; Kjøpebolken i Byloven 1277; Sættargjerden mellom kong Magnus Håkonsson og erkebiskop Jon 1278; Privilegiebrev fra kong Magnus Håkonsson for tysktalende kjøpmenn i Norge 1280; Vitnebrev om kong Eirik Magnussons kroningsed 1280; Stor, alminnelig rettarbot fra kong Eirik Magnusson. Utdrag 1280; Statutt fra erkebiskop Jon. Utdrag 1282; Vedtekter om handel og varetakster i Bergen 1285; Instruks og fullmakt for norske forhandlere til den svenske og danske konge 1285; Voldgiftsdom ved kong Magnus Birgersson mellom kong Eirik Magnusson og de tyske steder. Utdrag 1289; Bygselbrev fra hertug Håkon Magnusson 1290; Skipan fra kong Eirik Magnusson og hertug Håkon Magnusson om tiendegjerd, pengebøter og andre kirkelige rettigheter 1293; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hedmark og Toten. Utdrag 1293/94; Rettarbøter fra kong Eirik Magnusson for Bergen 1294; Privilegiebrev fra kong Eirik Magnusson for de tyske steder 1295; Domsbrev fra abbed Eirik i Munkeliv med grunnlag i delegert hertuglig domsmyndighet 1297; Rettarbøter fra hertug Håkon Magnusson for Hadeland. Utdrag 1299; Stevnebrev i sivilsak fra kong Håkon Magnusson 1299; Skipan fra kong Håkon Magnusson mot kramhandel på bygdene og om samling av handelen i byene 1300; Gave- og stadfestingsbrev fra kong Håkon Magnusson til Mariakirken i Oslo 1302; Skipan fra  Kong Håkon Magnusson om tronfølge og formynderstyre. 1302-13; Vedtekter om utlendingers handel 1303; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopsmenns plikt til å yte leidang og møte for lagmenn eller på lagting 1303; Landsvistbrev fra kong Håkon Magnusson 1307; Vitnebrev om proventkjøp 1308; Privilegium fra pave Clemens V med utnevning av prosten ved apostelkirken i Bergen til leder av den kongelige kapellgeistlighet 1308; Delegasjon av domsmyndighet fra kong Håkon Magnusson 1308; Skipan fra kong Håkon Magnusson om hird og tjenestemenn 1309; Vidisse av kong Håkon Magnussons brev om leidangsutbud i Trøndelag 1309; Vitnebrev om tyske vintersitteres plikt til å yte tiende 1311; Skipan fra kong Håkon Magnusson om håndgagne menns og biskopmenns leidangsytelser 1313; Domsbrev fra kongelig oppnevnt domskommisjon 1313; Kong Håkon Magnussons stadfesting av ovennevnte dom 1314; Skipan fra kong Håkon Magnusson om kombinasjon av kanslerembetet med prostedømmet ved Mariakirken 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om brudd på bestemmelser i kongens brev 1315; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utførsletoll for utlendinger 1316; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at forn kristenrett skal gjelde midlertidig 1318; Skipan og dom fra kong Håkon Magnusson om ættleidings arv 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om utlendingers liggetid og handel i Tønsberg 1318; Skipan fra kong Håkon Magnusson om at merkesmannen skal være kongens stedfortreder i rettshåndhevingen 1319; Åtte manns vitnebrev om ed om riksstyringen ved kong Håkon Magnussons dødsleie 1319; Avtale om kongefellesskap mellom Norge og Sverige 1320; Av Bjarne Audunssons testamente 1321; Vitnebrev om fremført odelssøksmål 1323; Valgbrev for Erling Vidkunsson til rikets formann 1324; Vitnebrev om salg av gårdpart for betaling av sakøre og domrof 1325; Dom av biskop Audfinn i ekteskapssak 1328; Lagmannsorskurd om at rydningsplass ikke ligger i kongsallmenning 1329; Kvitteringsbrev for leidang fra Voss 1330; Gavebrev på setegårdspart 1330; Vitnebrev om arveskifte av jordeiendommer mellom søsken 1331; Vitnebrev om at pliktveitsle er blitt avløst av avgift 1332; Vitnebrev om opptatt prov i drapssak 1336; Av Bergens kalvskinn 1340; Bygselbrev på gård som har ligget øde i 10 år 1343; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra det norske riksråd 1343; Stadfestingsbrev fra kong Magnus Eriksson på hanseatenes privilegier i Norge 1344; Liste over kongens jordegods i Skjeberg tinglag. Utdrag 1344; Hyllingsbrev for kong Håkon VI Magnusson fra norske by- og allmuesrepresentanter 1345; Gridsbrev fra kong Magnus Eriksson 1347; Dom mellom kong Magnus Eriksson og Havtoresønnene om Borgarsysle 1353; Skipan om ombytte av dronning Blankas morgengavelen 1358; Privilegiebrev fra kong Håkon VI Magnusson for Oslo 1358; Skipan fra kong Håkon VI Magnusson om bordleidangsutredsle 1361; Gavebrev fra kongene Magnus Eriksson og Håkon VI Magnusson til Otte Rømer 1364/65; Gavebrev fra kong Håkon VI Magnusson til prost Peter Eiriksson på eierløs gårdspart 1375; Kvitteringsbrev fra kong Håkon VI Magnusson for utbetaling på hans bud 1377; Dom avsagt av offisialen i Stavanger om at jordeiendom tilhører kirken 1383; Vitnebrev om betalt landskyld Den store manndauvinteren ca. 1383-1419; Brev fra biskop Sigurd om forvaltning av Hamar bispegods 1384; Skipan fra kong Olav Håkonsson om nordafjelske kjøpsteders cirkumferenser 1388; Valgbrev for dronning Margareta fra det norske riksråd 1388; Tjeneste- og pantelensbrev fra dronning Margareta til Benedikt Nikolasson 1389; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra det norske riksråd 1393-1400; Fra biskop Øysteins jordebok 1396; Vitnebrev fra lagmann om avlagt nektingsed i drapssak 1397; Hyllingsbrev for kong Erik av Pommern fra de tre nordiske riksers råd og menn 1397; Brev eller avtaleutkast om nordisk union 1400; Følgebrev fra kong Erik av Pommern for biskop Jakob i Bergen til allmuen i Sunnfjord sysle 1405; Instruks fra dronning Margreta for kong Erik av Pommern på hans hyllingsreise til Norge 1414; Verne- og privilegiebrev fra kong Erik av Pommern til de engelske kjøpmenn i Bergen 1432-33; Fra erkebiskop Aslak Bolts jordebok 1437; Vitnebrev fra allmuesrepresentanter fra Oslo bispedømme om fredsslutning mellom riksrådet og Amund Sigurdsson Bolt og hans tilhengere 1438; Testament fra bonde til Hovedøy kloster 1439; Kunngjøring fra kong Erik av Pommern om utnevning av Sigurd Jonsson til drottsete 1441; Slottsløfte fra Kolbjørn Gerst som høvedsmann på Bohus 1442; Vitnebrev og dom i straffesak ved drottsete, lagmann og 12 manns dóm 1442; Fullmaktsbrev for nevndemann fra søndre sysle i Gudbrandsdalen til kongevalgmøtet i Lödöse 1442; Fullmaktsbrev for det norske riksråd fra nevndemenn til å ta Christoffer av Bayern til konge 1444; Forordning fra kong Christoffer av Bayern om hanseatenes rettigheter i Bergen 1444; Kunngjøring fra kong Christoffer av Bayern om retterting i Trondheim, Bergen og Stavanger bispedømmer 1449; Kong Christiern I's norske håndfesting 1449; Kong Karl Knutssons norske håndfesting 1450; Kong Christiern I's norske kroningsed 1450; Unionstraktat mellom Norge og Danmark 1458; Brev fra det norske riksråd om å hylle kong Christiern I's eldste igjenlevende sønn som konge 1458; Kunngjøring fra kong Christiern I til Frostating lagsogn om utnevnelse av Erik Amundsson Diekn til lagmann 1463; Av Munkelivs jordebøker 1464; Pantelensbrev på Stjørdalsfylket fra kong Christiern I til riksråden Henrik Jensson 1470-80; Av jordebok for Bergen bispestol 1474; Dom i sivilsak avsagt av prins Hans og Norges riksråd 1475; Taksering av gård for boltall 1478; Bygselbrev på tre slektsledd mot rydningsplikt 1483; Kong Hans' norske og danske håndfesting 1489; Valgbrev for prins Christiern fra Norges riksråd 1494; Vitnebrev om bondeklage på Arild Kanes sveiner 1498; Lensbrev på livstid fra kong Hans til Henrik Krummedike og fru Anna 1498; Bondeklage på Knut Alvssons fogd 1502; Vitnebrev om dommen over Knut Alvsson og frikjennelsen av hans drapsmann Henrik Krummedike 1506; Bestemmelser om lagtingsordenen på Frostating 1507; Privilegiebrev fra hertug Christiern for amsterdammerne i Norge 1514; Forordning fra kong Christiern II om bøndenes rettigheter 1520-22; Av manntallet for tiendepengeskatten 1524; Lensbrev fra kong Frederik I til erkebiskop Olav Engelbrektsson på Trøndelags len mot årlig avgift 1524; Kong Frederik I's norske håndfesting 1529; Domsbrev om bygsel på livstid 1533; Opptegnelser over saker som skulle drøftes på riksmøtet i Bud 1535; Av Vincens Lunges jordebok 1536; Norgesartikkelen i kong Christian III's håndfesting. 1539; Av Truid Ulfstands og Claus Bildes Oslorecess 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme 1540; Åpent brev fra kong Christian III om ødegårder i Trondheims lagdømme og erkebispedømme 1548-75; Kirkegods etter reformasjonen 1563; Skattebrev. 1582; Fredrik 2.'s ekteskapsordinans 1596; Christian den Fjerdes Haandfæstning af 17 August 1596. 1604; Christian 4.s Norske Lov. VII. Kjøbebolk. Om kiøb og skiffte der lowlig ere, oc om falsk kiøb. 1606; Skattebrev til Norge om Halvskat til foretagne den Grønlandske Expedition. 1609; Forbod mot kornutførsle. 1609; Finneskatt. 1611; Finneskatt. 1633; Skattebrev. 1633; Lensbrev på Bergenhus for Jens Bjelke. 1634; Forordning om adskilligt udi Norge (Forordning om bruksdeling 1634) 1635; Aabne Breve til Lensmændene udi Norge belangende Hollændere og andre fremmede. 1636; Lensmændene udi Norge finge Brev at lade forkynde Herredage. 1637; Hans Thomassøn i Flekkerøen anlangendes. (Om Compagniskib). 1637; Almuen af Nummedalen [Les:Namdalen] i Throndhjems Len fik Bevilling at være fri for Garnisons-Skat. 1639; Accord med Christopher Gjøe om et Skib, han skal lade bygge. 1639; Hr. Christopher Urne fik Brev, som efterfølger. (Forsvar av Noreg 1639). 1639; Hr. Oluf Parsberg. 1639; Hr. Oluf Parsberg/Aabne Breve om 3 Ort for Lesten af Kullen, som leveres til Bergverket. 1640; Hr. Oluf Parsberg fik adskillige Breve, som efterfølger. (Levering til bergverk). 1640; Sigvard Gabrielssøn [Akeleye] fik Brev at have Opsyn med Defensionsskibe[ne] Søndenfjelds. 1641; Wibrant Jansen fik Pas paa Nordlandene. 1641; Aabne Brev anlangende et Nordiske og Throndhjemske Compagni paa Koldin. 1642; Peter Grüner med flere fik Privilegier paa et Kobberverk i Norge. 1643; Vincents Bildt og Hans Lange finge Brev, Ove Gedde og hans Lens Bønder anlangendes. 1645; Hannibal Sehested om Baadsmænds Hverving. 1645; Fredrik Urne fik Brev at overlevere Jæmteland og Herdalen til Dronningen af Sveriges Fuldmægtige. 1645; Hannibal Sehested, Defensionsskibe anlangendes. 1647; Skattematrikkel for Arnstad. 1647; Skattematrikkel for Vikna. 1648; Fredrik III's handfesting 1648. 1660; Nedenes Lens AImues Opsætsighed mod Øvrigheden 1658-1659. 1661/62; Suverenitetsaktene for Norge, Island og Færøyene. 1662; Søknad om konfirmasjon på Christiansand bvs privilegier, undertegnet av Niels Pedersen og Laurits Christensen. 1662; Bergen Kjøbstæds Privilegier. 1662; Privilegier for Kjøbstæderne og deres Indbyggere udi Norge. 1684; Frd. om adskillig u-lovlig Paalæg i Norge.(Om bruksdeling). 1687; Christian 5.s Norske Lov. Tredie Bog, XIV Cap. 5. Art. (Om bruksdeling). 1687; Christian 5.s Norske Lov, Femte Bog, II. Cap. 63 Art. (Om åsetesretten). 1688; Sagbruksprivilegia 1688; Rettssak om bygsel. Ø.Romerike tingbok 27, SA.  1693; Forslag og Betænkning angaaende Lettelser for den norske Almue, med Kongens Resolution 1693. 1700-talet; Christiania borgarbok. 1702; Aabent Brev, indeholdende Forbedring i de Privilegier, som for Kjøbstaden Bergen den 1 Mai 1700 ere confirmerede, (efter Ansøgning til Borgerskabets des bedre Opkomst).(Om handelsprivilegier). 1714; Treschows søknad om auka sagkvantum 1714; Suplikk frå Julius Maijboom 1714; Suplikk frå Jens Randulf 1714; Suplikk frå Torgier Biørnsen 1716; Brev frå presten Johan Cold til biskop B.Deichman. (Om tilhøva i Østfold under Den store nordiske krigen.) 1725; Futen som aktor. 1741; Fr. Om Land- og Forprang. 1741; Anordning om Tugthusets Indrettelse i Christiania og de Fattiges Forflegning i Agershuus Stift. 1741; Skuleforordning 1742; Skolefundasen for Gran, Oppland. 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Om sjukdomar). 1745; De Fines beskrivelse over Stavanger Amt. (Økonomiske tilhøve). 1746; Frd. hvorved den paa endeel Steder brugende skadelige Handel, Lodsbrug kladet, aldeles afskaffes. 1746; Frd. om Skatternes Paabud 1747 og efterfølgende Aaringer, indtil det anderledes befales. 1750; Forordning om husmenn. 1751; Brev frå kjøpmann Lampert von der Ohe til Ole Olsen frå Helgeland. 1752; Forordning om husmenn. 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Forbod mot tilverking av rundfisk i Sør-Noreg). 1753; Forordning ang. Fiskerierne og Fiskehandelen Nordenfjelds, samt hvorledes med Fiskens Virkning, Tilberedning og Saltning skal forholdes. (Om gjeldstilhøva i Bergen). 1753; Skifte etter gardbrukar. 1753; Skifte etter husmann. 1754: Frd., at alle af Bondestanden baade Mands- og Qvindes-Personer, som ei bruge Gaarde eller Huusmands-Pladse, skulle være forbundne at fæste sig i aarlig Tjeneste, og ei være tilladte at arbeide for Dagløn. 1761; Frd., ang. Staal-Manufacturet ved Eidsfos Jernværk i Norge (Oprettet ved Brigad. Huusmann, cfr. Privil. 22. Juli 1703) 1762; Hans Strøm: Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Fogderiet Søndmør beliggende i Bergens Stift i Norge, Første Part, Sorøe 1762 1765; Frd., hvorved al utilladelig Forsamling og Sammenkaldelse af Almuen paa det alvorligste forbydes. 1768; Stats-Kalender 1769: Frd., hvorledes Odels- og Selveierbønder maae skifte og dele deres eiende og paaboende Gaarde imellem deres Børn. 1771; Odelsretten 1771; Philonorvagi velmente tanker til veltenkende medborgere, utgitt i trykkefrihetens første år. 1787; Frigjevinga av handelen i Finnmark 1792; Forordning om husmenn. 1795; Brev frå Sorenskrivar Knagenhjelm i  Salten som svar på klager frå kjøpmenn i Bergen frå 1795 om at sorenskrivarar i Nord-Noreg slutta skifte utan å kunngjere dei. 1797; Forlikskommisjonar 1797; Tollrulle 1799; Lov om trykkefridom 1799; T.R.Malthus; Reisedagbok fra Norge 1799. 1801; Arbeidar i folketeljinga. 1801; Fut i folketeljinga. 1801; Gardbrukar i folketeljinga. 1801; Husmann i folketeljinga. 1801; Kjøpmann i folketeljinga. 1802-1805: Hans Arentz: Topographisk Journal for Norge Niende bind, hefte 30-32, Chra 1802-05. Tredie Afdeling om Søndfjords  oekonimiske Beskaffenhed. Første Kapitel. Om Søndfjords Folkemengde. 1804; Kårkontrakt. 1806; Pantsetting til kjøpmann. 1807; Danmark-Norges krigserklæring mot England. 1807; Den britiske erklæring. 1807; Reskript om oppretting av regjeringskommisjon. 1811; Odelsretten 1811; Forordning om skilsmisse 1814; Kieltraktaten. 1814; Kaptein Holcks dagbok frå 1814. 1818-32; Paul Anderssen Frøyens handel med kjøpmann von Tangen. 1821; Thaulows forslag til formannskapslov. 1821; Carl Johans Grunnlovsforslag 1823; Husmannskontrakt. 1825; Husmannskontrakt. 1826; Husmannskontrakt frå Hadeland 1833; Bondeforslag til formannskapslov. 1837; Formannskapsloven for landdistriktene. 1840; Husmannskontrakt frå Hadeland 1842; Lov om Handelen. 1845; Fattiglov 1846; Branntaksering av hus. 1848; Marcus Thrane i Drammens Adresse. 1850; Arbeiderpetisjon til Kongen. 1850; Kongens svar på arbeiderpetisjonen. 1851; Lov om husmannsvesen. 1851; Stortingets svar på arbeiderpetisjonen. 1858; J.Nicolaysen: Optegnelser fra Vaarsildefiskeriet i Nordre Bergenhus Amt i 1857 i Norsk Magazin for Lægevidenskaben, Chra. 1857 1858; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord. 1859; Reformforeningens forhandlingsprotokoll 1860; Medisinalberetning for Ytre Nordfjord. 1861: Eilert Sundt: Fiskeriets bedrift i På havet. 1864; Av lovene for Kristiania Arbeidersamfund. 1864; O.N.Løberg: Norges Fiskerier. 1866; Lensmannsmelding 1861-65 for Bransø tinglag. 1868; Jaabæks brev til Sverdrup 1871; Lensmannsmelding 1866-70 for Askvoll tinglag. 1872; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken 1880; Innstilling fra konstitusjonskomiteen. (Om statsrådenes deltagelse i Stortingets forhandlinger). 1880; Tre forslag og votering i statsrådssaken. 1880; Nektelse av sanksjon i statsrådssaken 1884; Sverdrup møter i Stortinget 2. juli 1885; Arbeiderkommisjonen 1887; Det forenede norske Arbeiderpartis landsmøte. 1891; Det norske Arbeiderpartis program av 1891. 1891; Venstres program 1891 1891; Stortingets dagsorden av 23. februar 1891 1903; Marskommunikeet 1905; Regjeringen Michelsens tiltredelseserklæring 1905; Oppløysinga av unionen 1905 1905; Syvendejuni-beslutningen 1905; Karlstadsoverkomsternes undertegnelse 1905; Om avholdelse av folkeavstemming angående opphevelse av unionen med Sverige 1905; Michelsens velkomsttale 1918; Arbeiderpartiets 23.ordinære landsmøte, Oslo 29.3-1.4.1918. (To forslag til vedtak om dyrtidssituasjonen). 1918; Vedtak på arbeiderrådenes landskonferanse 24.3.1918. 1920; Aps program 1920. 1923; Aps manifest etter brotet med Komintern 1923. 1927; Samlingskongressen 30-31.1.1927. Det prinsippielle program. 1928; Regjeringen Hornsruds tiltredelseserklæring 1932; Fattighjelp under krisa 1933; En norsk treårsplan 1934; Arbeiderpartiets kriseplan. Forslag for Stortinget fra Det norske Arbeiderparti 1935; Regjeringen Nygaardsvolds tiltredelseserklæring 1935 1940; Det tyske ultimatet 1940; Quislings proklamasjon 9. april 1940; Provisorisk anordning om norske skip 1940; Kongens svar 1940; Regjeringserklæringen av 7. juni 1940; General Ruges proklamasjon til de militære styrker i juni. 1940; Brev fra Presidentskapet t 1940; Terbovens tale 26. september 1940; Rundskriv fra NS 1940; Høyesteretts brev til Justisdepartementet 1940; Endringer i kommuneloven 1941; De store organisasjoners protest 1942; Lov om parti og stat 1942; Ministerpresidentens kunngjøring om den nasjonale regjering 1942; Quislings kunngjøring til det norske folk 1942; Ministrenes beslutning om å gå av, samt Høyesteretts uttalelse 1942; Lov om Norges lærersamband 1944; Reglement for Grini fangeleir 1944; Landssvikanordningen 1945; Aftenposten 15.mai 1945 1945; Aftenposten 7.juni 1945 1945; Fullmakten fra Regjeringen til HL 1945; Provisorisk anordninga av 8. mai om prisregulering og annen regulering av ervervsmessig virksomhet 1945; Undersøkelseskommisjonen om kongens nei i 1940 1945; Den første regjeringsdannelse og striden om det gamle Storting 1945; Fellesprogrammet 1945; Regjeringen Gerhardsen II og ny strid om det gamle Storting 1945; Samlingsforhandlingene mellom Det Norske Arbeiderparti og Norges Kommunistiske Parti 1945; Stortingsvalget 1945. Om borgerlig samarbeid 1945; Framtidens Norge. Et bidrag til diskusjonen om retningslinjene for gjenoppbyggingen 1945-46; Landssvikloven 1945-46; St. prp. nr. 69. Om utnytting av A/S Nordags anlegg. Årdal 1945-46; Nasjonalregnskapet og nasjonalbudsjettet 1945-46; Proposisjon om prisregulering 1945/46; Barnetrygden 1945-50; Stabiliseringspolitikken 1945-50 1945-61; Statlig industrireisning 1946; Proposisjon til lov om bransjeråd 1946; Quislings forklaring i straffesaken mot ham 1946; Innstilling fra Statens Jernverkskommisjon 1946; Grunnlaget for brobyggingspolitikken 1946-48; Spaniasaken 1946-48 1947; Innstilling til lov om bransjeråd 1947; Forhandlinger om lov om bransjeråd 1947; Vedtak til lov om bransjeråd 1947; Mellombels lov om prisregulering 1947; Debatt om lov om prisregulering 1947; Stortingsmelding om nasjonalbudsjettet 1947; Innstilling om nasjonalbudsjettet 1947; Behandling av innstillingen om nasjonalbudsjettet 1947; Svalbardsaken 1947; Revurdering av brobyggingspolitikken? 1947-48; Det Norske Arbeiderpartis forhold til Norges Kommunistiske Parti 1947-48 1947-55; Norges holdning til Tyskland 1945-55 1947-65; Sosialiseringsspørsmålet 1948; Sosialdepartementet. St. meld. nr. 58, Om folketrygden 1948; Norge og Marshall-planen 1948; Norske reaksjoner på Bevinplanen 1948; Norsk reaksjon på kuppet i Tsjekkoslovakia og det russiske trykk mot Norden 1948; Den skandinaviske forsvarskomité 1948-49; Meningsytringer innenfor regjeringspartiet om sikkerhetspolitikken 1948-59; Striden omkring Libertas 1949; Landsmøtet i DNA 17.-20.februar 1949 1949; Arbeiderpartiet samles om landsmøtets vedtak 1949; Stortingsvalget 1949. Om borgerlig samarbeid 1949; Europarådet 1949-53; Strid om valgordningen 1949/51; Norges syn på geografisk utvidelse av Nato 1950; Grunnsyn og retningslinjer. Protokoll over forhandlingene på det 33. ordinære landsmøte 1950-57; Forsvarsbudsjett og tjenestetid 1950-1957 1951; De norske baseerklæringer i 1949 og 1951 1951; St. meld. nr. 85. Utbyggingsprogrammet for Nord-Norge 1951; Stortingsmelding om gjenreisning og boligbygging 1952; Norge or nordisk samarbeid. Nordisk råd 1952; Høyres politiske dilemma 1952-61; Distriktsutbygging 1953; Stortingsvalget 1953. Om borgerlig samarbeid 1953; 1. nr. av Orientering 1953; Landsorganisasjonens produktivitetskonferanse 1953; 1. nr. av Orientering 1953-61; Orientering og veien mot dannelsen av Sosialistisk Folkeparti 1954; Felles borgerlig fraksjonsuttalelse til langtidsprogrammet 1954; Norges syn på det parlamentariske samarbeid i Nato 1954; Nordisk økonomisk samarbeid 1954-64; Utenlandske investeringer i Norge 1955; Februartiltakene 1955; Den økonomiske politikk og skiftet Torp-Gerhardsen 1956-63; Samarbeid i sentrum? 1957-58; Norge og Natos rådsmøte i desember 1957 1957-61; Atomvåpen på norsk jord? 1958-60; Debatten om den økonomiske politikk 1958-60 1959; Cubasaken i 1959 og den Hønsvaldske parlamentarisme 1960-61; Norge og U-2 episoden i 1960 1961-65; Norges syn på atomvåpenenes plass i Norden og i Nato 1958; Påskeopprøret i 1958 1959-62; Efta 1961/62; Norge og EEC 1961/62 1963; Den første strid - Bakkane-saken 1963; Overskridelsene ved Koksverket 1963; Kings Bay-saken 1963; Arbeiderpartiets moterklæring og regjeringen Lyngs fall 1963-65; Regjeringsdannelsen i 1963 1964/65; Et hovedsyn på perioden 1945-65?  1964-66; Folketrygden 1965; Utviklingsfaser i Norges økonomi etter krigen 1970; Norges forhold til de nordiske og europeiske markedsdannelser 1971; EEC og fagbevegelsen, Samvirke eller klassekamp? 1971; Norge og EEC. Innstilling fra Venstres EEC-utvalg 1971; Kva verknad vil EEC få på livsforma vår? Billege vinar og katolsk majoritet 1971; EEC-håndboken. Institusjonene 1971; Fortsatt samarbeide - efter Borten 1971; Gerhardsen om de harde 30-åra 1972; Ja til fellesskap i Aftenposten 17. august 1972; Regjeringen ber om tillit gjennom EF-ja fra folket 1972; I medgang og motgang. Erindringer 1955-65 1973; Vaktskifte. Erindringer 1953-65 1984; Reetableringen av partiet. Freden forberedes, i Opposisjon og posisjon, Høyres historie 1987; Store oppgaver og store forventninger i Storhetstid, Arbeiderbevegelsens historie 1994; Langsomt ble landet et velferdssamfunn. Trygdens historie 1894-1994 1994; Et solidarisk forsørgelsessystem? Veien mot den skandinaviske trygdemodellen
	Kontakt: Frode Ulvund - Tlf 55 58 32 07