141. 1524, 24. november
Riberhus
Teksten
fins i original på perg. i NRA (Munch. saml. nr. 52). 13 segl henger
ved. Her trykt etter DN VII nr. 594.
Håndfestingen
ble utarbeidet av det norske riksråd på møte i Bergen
i aug.sept. 1524, hvor man også oppsa troskapen til Christiern II
(DN IX nr. 532). Riksrådets utkast ble så sendt til kong Frederik,
som på grunn av sin svake stilling var nadt til å godta det
uten forandringer. Jfr. Taranger: Norges Historie III 2 s. 317 ff.; Nielsen:
Det norske Rigsraad s. 366 ff.; Koht: Vincens Lunge (nr. 138) s. 123 ff.;
Schreiner: HT 30 s. 324 ff.; Helle: KLNM XIV sp. 229 f. Jfr. også
nr. 118, 119, 121, 130 og 145.
Vii Frederiich
met guds nade Danmarcks Wendes oc Gotes konning wdtuoldt konning tiill
Norge hertug i Slesuig Holsten Stormaren och Dutmerschen greffue i Oldenburg
oc Delmenhorst giøre alle witherligt at wij haffue nu loffuett oc
tiilsagt oss elskelige her Vincencius Lwnge riiddere wor mand raadt oc
embesmand paa Bergenhuss paa menige Norges riiges raads oc jndbyggeres
wegne at wele holde Norges riiges raadt oc jndbyggere thenne efftherne
schreffne recess oc handfestning wbrødeligen i alle maade som her
effther følger.
Fførst
offuer alt schulle wij elske then hiemmelske gudt, then hellige kircke
oc hendes tiennere rett styrcke fordagtinge oc beskerme oc alle theres
priuiligia friihieder statuter oc gode gamble siidwonner som them først
wndet oc giffuett ere aff then hellige Romske kircke oc helligge fremfarne
fæder christne konninger førster førstynner oc forstandere
wtij alle artickler stadfeste wij them saa wbrødelige at schulle
nyde bruge oc beholle.
Jtem
wele eller schulle wij aldriig tiilstede noger kiettere Lutherj discipler
eller ander att predicke eller lære lønlige eller obenbarlige
emodt then hiemmelske gudt then hellige kirckes troo helligeste fader pawen
oc Rummere kircke meden huor the findes vtj wor riige Norge vele oc schulle
wij lade straffue them wedt theres liiff oc gods.
Jtem
schulle wij holde Norges riiges jndbyggere wedt sancti Oluffs oc Norges
riiges log oc gode gamble landzens siidtwonne vforkrengt i alle maade.
Jtem
schulle wij ey tiilstede met riigens raads hielp oc trøst at noger
szager aandelige eller wertzlige schulle drages eller kalles ind tiill
Rom før en the ære først handtherede for riigens prelather
effther riigens priuilegiers lydelssze.
Jtem
schulle wij ey giffue nogen mands tiennere aandelig eller wertzlig breff
paa the gorde the siide wtij meden jordt eyere aandelige eller wertzlige
schall haffue fuldmagt syn tienner wty oc aff sette effther landzens siidwon
oc effther logen. Oc hues breff konning Chriistiern ther [emodt] wdt giffuett
haffuer schall engen magt haffue effther thenne dag.
Jtem
schulle wy engtett formynske the len som noger godt mand haffuer i pantt
før en the bliffue loglige egen løste.
Jtem
huadt mageskiiffte tiill thess emellom oc kircken kronnen oc riidderskabett
eller mett bønder effther kongens tiilladelsse giortt er schall
wij ycke drage tiill bage egen.
Jtem
schulle [wij] wore husfrue eller wore affkomme eller noger ander paa wore
vegne ycke købe eller panthe oss eller kronnen nogett friitt eller
frelst gods vden thet skeer mett menige riigens raads vtij Norge villie
oc samtycke.
Jtem
engen riiddermands mand i Norge schall forbryde siitt jorde gods eller
eyendom emodt oss eller kronnen vden han fører awenskioldt emodt
riigett eller fore merckelige oc skellige szager bliffuer tiildømpt
aff Norges riiges raadt oc haffue thet forbrott.
Jtem
huo som kommer tiill oss paa wor schriiffuelssze oc breff oc worder ther
wdtoffuer slagen i hiell i wor nerwærelsse tha er thet ærreløss
gerning om thet gøres mett raaditt raadt.
Jtem
loffue wij paa wor chriistelige tro at wii aldriig wele eller schulle lade
drage oss mett nogen handell eller til ander mode fran forne Norges riiges
raadt oc jndbyggere entigen for skade eller fromme meden fast oc troligen
bliffue hoss them wtij løst oc nødt oc aldriig wij ellerwore
arffuinge eller efftherkommere nogen tiidt at arge eller arge lade paa
Norges riiges raadt eller jndbyggere eller theres arffwinge eller efftherkommere
forthij the thennem fran høgborne første konning Chriistiern
giffuet haffue.
Jtem
huer biscop oc prelatt schall oc maa bruge then hellige rett oc jurisdichs
saa friitt som the wdtaff ariildts tiidt nytt oc bruggett haffue.
Jtem
schulle wii holde erckebispen af Trwnhiem biscoper oc prelather riidder
[oc] riiddermends mend Norges riiges raadt huer syn stadt oc hielpe them
aff kronnens len huer effther syn leligheidt at the ycke schulle besøge
herredag oc bære ander riigens tynge aldelis paa theres eigen kost
oc tæring thij theres gods er ycke friitt mett kongelige renthe som
i Danmarcke.
Jtem
at prelather oc domherrer i Norges riige mwe haffue oc nyde liberam electionem
[fritt valg] effther kircke logen at kiesze oc kaare erkebiscop biscoper
oc prelather exceptis prelaturis et prebendis existentibus de jure patronatus
regie maiestatis [unntatt prelaturer og prebender som er under den kongelige
majestets patronatsrett] oc som wor wtij wor kiere herrefaders konning
Chrestierns oc wor kiere herre broders konning Hansses tiidt.
Jtem
haffue wij noger tiill thalle tiill bisper prelather eller noger ander
klercke tha schulle wij thennem tiillthalle fore theres tiilbyrlige dommere
ehuadt szag thett er vden jorde deele købstedegods eller ander werdtlige
szager som bør at hantheres for wertzlige dommere.
Jtem
haffue wij eller wore fogether nogen tiillthall tiill nogen godt mand som
i riigens raadt er om thet er then szag som geller paa ære liiff
oc gods tha schulle wij thalle them tiill fore all riigens raadt.
Jtem
som wii ære pligtuge rett at skiicke saa schulle wij oc wære
pligtuge fore riigens raadt rett at plege om nogen haffuer oss nogett tiil
at siige oc gøre theres dom fylleste oc ey tage tiill wwillie om
nogen taller om syn tarffw.
Jtem
schulle wij engen kry oc orlog slaa paa oc ey drage nogen wdtlensk magt
jnd i riigett mett mynde[r] thet er mett menige riigens raads samtycke
vden stor merckelig magt paa ligger oc wij ycke kwnde forsamble Norges
riiges raadt fore landzens lelighedt skiildt
Jtem
schulle wij eller wore fogether oc embesmend ey beware oss mett nogett
strandwrag ythermere en wor schreffne log jndeholler oc om noger mand fanger
ther skade offuer tha schall then wor fogett som beffatter seg mett sliigt
vrag emodt logen rette then skade wp egen som strandwragett tiilhører
er wor fogett ycke vederhefftiig tha schulle wij selffue rette skaden wp
egen om wij sliigt vrag tiill oss tagendes worde effther logen.
Jtem
schulle wij engen wdtlenske priuiligier stadfeste eller paa thett ny giffue
vden met menige riigens raadt samtycke.
Jtem
schulle købstederne nyde theres friihieder oc gamble priuiligia
som the haffue haffdt aff ariilds tiidt.
Jtem
schulle wij oc engen biscoper riiddere eller riiddermends mend formene
at befeste syn gordt i Norge seg selff oc riigett tiill gaffn.
Jtem
schulle wij ycke schriffue eller kalle oss rett arffuing tiill Norge effther
thenne dag.
Jtem
schulle wij eller wore fogether eller noger andre paa wore wegne ycke gøre
prelather eller kyrkens mend eller riidderskabett hinder at the ey mwe
handle mett wdtlensk købmend oc schulle wij ycke giffue nogen wdtlensk
købmand wortt breff at gøre landkøff emodt købstedernes
gamble friihieder oc priuiligier.
Jtem schulle wij ycke bortt panthe eller bortt bebreffue nogen wdtlensk
mand noger riigens slott len rente eller feste vden thet gudt forbiude
at rugett saadant anfaldt finge thet nødt og behoff giøres
tha wille wij thet gøre effther Norges riiges raadts samtycke oc
tha forsee them mett Norges riiges len som haffue giortt oss oc kronnen
tieniste eller her effther gøre maa oc ther tiill nyttelige oc dwelige
ære.
Jtem
the breff som wdt førde ære aff Norge tiill Danmarcke som
Norges riige paa rørendes ære them wele wij lade egen komme
tiill Norges riige ehuor the kwnde findes i Danmarcke.
Jtem
schulle wij annamme alle slotzloger aff Norges riige aff oss elskelige
Norges riiges raadt oc bepligte oss att antworde them fran oss forne riigens
edlinge indfødde oc indgiffte gode mend at holde tiill wor hand
oc tiill erckebiscopen aff Trwndhiem oc Norges riiges raadt egen nar oss
forstackett worder oc om nogen slotzloog worder anderledes forwandlett
tha schall thet engen magt haffue dog the friihieder oc siidwonner som
wore forfæder koninger wtij Danmarcke oc Norge haffdt haffue ther
mett wforkrenckett i alle maade.
Jtem
effther thij at Norges riige er ett friitt kaare riige schulle wij ycke
begere aff riigens raadt eller thess jndbyggere at nogen wor søn
eller ander i wor tiidt schall wdtwellis tiill konning effther wor dødt
att bliffue vden wij kwnde haffue thet i theres mynde gørs her nogett
emodt tha schall thet engen magt haffue.
Jtem
schall engen effther thenne dag annammes i Norges riiges raadt wden the
som wij mett forne Norges riiges raadt annamme i raadett oc tha suerge
then edt som tiilhører.
Jtem
schulle wij aldriig paa legge nogen landskatt paa almwen eller købstederne
vden riigens raads raadt oc samtycke.
Jtem
schulle wij engen sawffn tro wppaa noger wortt radt riidderskaff eller
nogen anden vthen then thett siiger wiill thett wppenbarlige tiilstaa oc
bewisze oc findes han tha for løgner tha straffes han fore syn løgen
som en anden for syn gernings brøde.
Jtem
schulle wij engtett forbudt gøre vden menige riigens raads samtycke
oc schulle wij engen jndlensk eller wdtlensk giffue loff i saadant forbudt
meden thett stor oc nar thett gøres tha schall besluttes huor lenge
thett staa skall oc saa wpgiffues egen mett menige raads samtycke og ycke
ellers.
Jtem
huo som trenges eller feeydes fran syn rett i Norge mett offuerwoldt oc
bliffuer ther fore forsømmett i syn rett oc fanger ther skade wdtaff
oc nar han gør thet vitherligt fore oss oc Norges raadt tha schulle
wij oc riigens radt hielpe hannem tiill syn rett egen oc wpreysning fore
syn skade.
Jtem
hwo som wiill feide noger riiddermands mand tha schall han gøre
hannem erlig forwaring met hans egett obne beszeglede breff oc sende hannem
thett mett ij riiddermendsmend, then som feyden kyndes schall wære
feelig for anden som forwaring gør natt oc dag nest effther at hannem
er feyden kyntt.
Jtem
schulle wij jndløssze Orcknør oc Hiettland tiill Norges kronne
egen som høgboren første konning Christiern wor kiere herre
fader wdtsette wden Norges riiges raads samtycke oc wilge mett Norges riiges
raads jndbyggeres hielp oc trøst.
Jtem
schall engen aff Norges riiges raadt steffnes vden rugett vden parthenne
som trette tiill sammen velwilligen giffue them ther tiill eller noger
tyckes ycke ware skedt rett aff Norges raadt tha skiude seg tiill rette.
Jtem
schall alt thett gods æom kommet er wnder kronnen fran kirken riidderskabett
eller ander met vrette egenkomme tiill rette eyere oc arffwinge huadt heller
thet er købgods eller arffuegods och hues friihedt fran kronnen
er kommett schall tiill kronnen egen dog effther Norges riiges raads dom.
Jtem
schall engtett prouesty eller lagmandsdømme forlennes eller forsees
vden Norges riiges raads raadt villie oc samtycke norden eller syndenfields
anderledes en som thet holds ther om wtij høgboren førstes
konning Christierns wor kiere herrefaders oc konning Hanses wor kiere herrebroders
tiidt.
Jtem
æhall engenn wdtlensk købmand ehuor helst han kommen er fare
tiill Norlanden brvgendes ther købmandskaff vnder skiibs oc gods
fortabelsze.
Jtem
nar nogen herredag staa schall schulle wii forkynne met breff oc viist
budt, aar, eller halfft aar tiilforen at the kwnde haffue tiidt at berede
seg ther vdtinden.
Jtem
schulle wij lade oss kronne i Norge vtj Trwndheim eller andersteds jnden
riiget som oss oc Norges riiges raadt synes best oc beqwemmeligst at wære.
Jtem
schall engen wore fogether eller embesmend befatte seg met then hellige
kirckes tyende eller renthe.
Jtem
schulle wij ycke giffue noger wfrij mend then friihiedt oc frelsze som
riiddere oc swenne haffue vden riigens raads samtycke, vden nogen forhuerwer
thett saa erlige paa marcken at han er thett werdt.
Jtem
findes nogen logmand eller fogett som fore gunst gaffue eller wiildt formener
noger mand fattig eller riig log eller rett eller giffuer nogen vrettferdiig
dom tha schall han strax aff settes oc aldriig siiden siide i domstedt.
Jtem
engen schall haffue siitt gods friitt mett kongelige renthe wtij Norge
kronnen tiill skade oc affdregt vden hues szede gorde som kircken oc riidderskaffuett
haffue v[n]dertagett Vtherøen oc Grebe som aff gamell dage oc ariildts
tiidt friitt mett alt kongelige renthe vnder erckebiscop stollen i Tnmdhem
leygett haffuer oc vden hwem wij thett nadeligen wndet haffue eller nadeligen
vnne ville og aff ariildts tiidt friitt warett haffuer.
Jtem
schulle alle prester haffue theres prestegorde frij mett prestens eygett
folk som the brydendes worde i prestegorden met alle kongelig rettighedt
indtiill wsleggemaall oc schall engen prestmand holle noger wslegge mend
emodt kronnens fogett effther han er døpmt oc offwerv onden met
logen.
Jtem
vele wij oc schulle holle wor leyde ehwem wij then giffue saa at alle mwe
søge wore lander oc strømme mett friidt wor toldt oc rettighedt
vforsømmett.
Jtem
huad som i Norges riige wthi; thessze forledne aar i framfarnæ konningers
tiidt fraagangett er slott lander steder renthe gieldt eller huadt thett
helst wære kand schulle wij oc vele tiilhielpe oc besørge
at thett friitt oc qwitt egen kommer tiill Norges kronne met thett første
effther riigens raads raadt.
Jtem
schulle the købmend i Bergen eller andersteds i Norge ey beware
seg mett noger embesmend i købstederne eller nogett andett regementt
som kronnen eller kircken tiilhører oc ey panthe eller slaa vnder
seg noger gorde eller landzens egner oc Hollender szegle effther theres
siidwon.
Jtem
schulle wij oc holle wore breff wedt fuldt magt oc ey giffue breff emodt
breff.
Jtem
hues ther noger artickle i fremtyden i Norges riiges prelathers herrers
oc jndbyggeres gamble priuilegier som then[ne] recess ycke emodt er befindes
ythermere en som forscreffuett stander schulle met thenne forne recess
vforkrenckede wedt fuldt magt bliffue i alle maade.
Jtem
schulle alle Norges kronnes friihieder huor the findes eller bewiszes kwnde
som wore forfæder fremfarne konninger i Norge oc besønderligen
som wor kiere herrefader konning Christiern oc wor kiere herrebroder konning
Hans thennem friist haffdt haffue aldelis wære mett thenne wor recess
vforkrencket vtij alle maadhe.
Jtem
beplichte wij oss at holde thenne recess wedt alle the ordt oc artickler
then jndeholler som wij nu oss elskelige riigens raadt paa menige riigens
jndbyggeres vegne sworett haffuer oc ythermere vtj wor kronning om gud
oss thet tiilføgett haffuer swerie ville oc gøre wij ther
nogett emodt oc ey wille lade oss wnderwisze aff wortt elskelige Norges
riiges raadt thett gudt forbiude tha schulle riigens jndbyggere ey ythermere
ware oss huldskaff mandskaff edt eller tro tieniste pligtug meden the schall
ware forpliigt wedt theres ære thet at aff werge oc ther met engthet
forbrydde emodt then eedt hulskaff mandskaff oc tro tieniste som the oss
nu suorett haffue.
Tiill
alle thessze forscreffne artickles yther mere stadfestelsse oc forwaring
haffue wij forne Frederich mett guds nade Danmarcks Wendes oc Gotes konning
wdtwoldt konning tiill Norge hertug i Slesuig etc. oc wii Oluff mett guds
nade erckebiscop tiill Trwdheim paueslig sedes legatt Oskull tiill Stawanger
Mogens tiill Hammer Oluff tiill Bergen met guds nade biscoper Vincencius
Lunge Oluff Galle Gutthe Galle riiddere Erick Vgerup Oluff Bagge Erick
Erickson oc Jehan Kruko Norges riiges raadt oc gode mend mett wor willie
oc widtskaff ladett henge alle wore jngeszegell secrether oc signether
neden fore thette wort obne breff. Giffuett paa wortt slott Riiperhwss
sancte Catherine affthen aar effther guds byrdt twsinde femhundertt tiwge
paa thet fierde. |