Teksten fins i en avskrift fra ca. 1350, 5th. 34 qv., og dessuten i 4 yngre hss. Her trykt etter NgL III s. 5fi-57, bygd på 5th. 34 (før: C 21) qv.
    Påbudet om å møte på rettsstevner ble for lagtingets vedkommende gjentatt senere, se NgL III nr. 28 og nr. 37. Det ble også bestemmelsene om å yte leidang, jfr. nr. 56 og NgL III nr. 58.
    Skipanen vitner om Håkons bestrebelser på å holde de håndgangne menn innenfor vanlig lov og rett (jfr. Handbok I 3 kap. 41) og problemene med å utligne deres personlige skattefrihet, først omtalt i sættargjerden av 1277 (nr. 29), på jordbesittelse i samsvar med prinsippene i Landsloven (III 6, jfr. nr. 56).

    Håkon, med Guds miskunn Norges konge osv.
    Vi har forstått at våre håndgangne menn og biskopsmenn ikke vil svare oss leidang og undersåttlig skyldighet av den jord som de har ut over den vi og våre forfedre før har gitt dem fritaking for. Likeledes [har vi] også ikke mindre [forstått] at våre syslemenn og riddere eller andre av våre håndgangne menn som har noe rettslig mellomværende med mindre menn enn seg selv, eller [når] andre [har mellomværender] med dem, [at de] unnlater å komme på stevner til lagmannen eller lagtinget eller andre rettshåndhevere slik de blir innstevnt, så at hine som i seg selv er mindre menn eller ikke håndgangne mot oss, må gi opp sin rett på grunn av deres maktmisbruk og overmot. Og fordi vi ikke på noen måte verken vil eller kan tillate slike ting og aller minst av våre syslemenn, riddere eller andre håndgangne menn, som alle har svoret å overholde lov og rettferd etter det som vi er skyldige og vår ed forplikter til, så har vi skipet og påbudt slik at enhver ridder som har rettstvist med andre menn, hvilke menn de enn er, og de [ridderne] unnlater å komme til lagmannen eller lagtinget eller andre rettshåndhevere, slik han lovlig blir innstevnt, og han vegrer seg for å gjøre rett etter lagmannens orskurd, da skal han være selvstevnt til oss innen en måned fra den dag da han blir sannprovet i det. Men om syslemenn gjør det, da skal de være utsagt av syslen ved selve handlingen. Og våre ombudsmenn, de som tar inn vår vissøre, skal ha de syslene på våre vegne inntil de [syslemennene] har gjort rett etter lovene. Men om andre håndgangne menn gjør det, og de blir sannprovet i det, da skal de være utsagt av navnebøtene ved selve handlingen, og de skal saksøkes som andre allmuesmenn og aldri kommer tilbake til lovfellesskapet med mindre vi selv blir spurt om det.
    Nå, enhver som ikke svarer [oss] vår leidang eller sin undersåttlige skyldighet av all den jord som de har mer enn [den] vi før har gitt dem fritaking for, og ligger de [eiendommene] slik i 3 år etter at dette vårt brev blir kunngjort, da skal all den jorden, så mye som det ikke er svart for, enten våre håndgangne menn eller biskopsmenn eier den, falle under oss og kongedømmet til evig eie.
    Og vi påbyr våre ombudsmenn der å passe på i den grad de heller vil ha takk av oss enn miste den sømd som de før har hatt av oss og kongedømmet.
    Og til sannhet om dette satte vi vart segl for dette brev, som ble gjort i Tønsberg onsdag før trinitatismesse [29. mai] i vårt fjerde styringsår [1303].