56. 1311, 15. mai. Bergen.
Teksten
fins i et hs. i UB i Lund (ca. 1350) og i to hss. fra 1550-1600. Her trykt
etter NgL III nr. 29, bygd på LUB 12 fol. H.L.
I
nr. 48 og NgL III nr. 58 blir det satt streng straff for å unnlate
å betale leidangsskatt. Angående geistliges leidangsytelser,
se ellers NgL III nr. 26.
Skipanen
viser kongens vanskeligheter med å få de håndgangne til
å betale leidang og er tydelig vitnesbyrd om den konflikt som pågikk
om disse spørsmålene. Resultatet ble at de håndgangne
fikk sin leidangsfrihet utvidet utover 1300-tallet, men uten å komme
opp på samme nivå som sine danske og svenske standsfeller.
I senmiddelalderen var det vanlig at setegårdene var fritatt for
leidang. Jfr. Handbok I 3 s. 141; J. Rosén: KLNM IV sp. 683; G.
A. Blom: Kongemakt og privilegier s. 267-97.
Håkon,
med Guds miskunn Norges konge, sønn til kong Magnus, sender alle
menn, dem som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
Vi har
forstått at våre håndgangne menn, lærde menn og
biskopsmenn unndrar seg sin høyeste skyldighet: å gjøre
leidang til kongedømmet av gårdene og jordeiendommene sine,
imot lovlig rett. Vi vil på ingen måte verken tåle eller
tillate at så mange slags rett og undersåttlig skyldighet blir
unndratt kronen i våre dager. Men forn rett vil vi på ingen
måte forminske for vår hird og lærde menn: at for hver
ridder, prest og hirdmann skal tre nev trekkes fra, men for gjest og kjertesvein
2 nev, i setegårdene deres. Vi påbyr alle våre syslemenn
og deres ombudsmenn, dem som samler inn vår vissøre, enhver
i sin sysle og sitt ombud, å kreve og inndrive [leidang] med [bruk
av] ting og atfor, både fra våre håndgangne menn og biskopsmenn
og lærde menn, dem som vegrer seg for å gjøre leidang
og slik vil beholde kronens gods med selvtekt. For vi synes at vi lenge
nok har tålt slik ulydighet og skade for kronen. Så påbyr
vi dem også, hver i sitt ombud, å regne med våre håndgangne
menn og lærde menn og biskopsmenn, hvor mye hver av dem har trukket
fra i leidangen ut over det som før var sagt og som var forn sedvane,
og hvor mange år hver av dem har hatt den framferd at de har forholdt
oss denne leidangen, og la skrive ned nøyaktig hvor stor skyld som
påhviler hver av dem, enten de er lærde menn eller våre
håndgangne menn eller biskopsmenn, og drive inn den samme gjeld som
før er sagt, idet dere skal vite for visst at om dere lar dette
påbudet vårt sove og ikke fullt ut farer fram etter det som
vi nå har pabudt dere, skal dere betale av deres gods så mye
som kongedømmet taper og det mangler av leidangen, både av
den som har vært til nå, og nå er og heretter skal være,
etter hele den forordning som vi nå har påbudt dere i dette
vårt brev, så lenge dere har vårt ombud.
Dette
brev ble gjort i Bergen på hallvardsmessedag [15. mai] i vårt
12. styringsår [1311]. Herr Bjarne Audunsson beseglet. Men Hallvard
klerk skrev. |