Teksten fins i original på perg. i DRA. Her trykt etter DN II nr. 319.
    Sammen med sine svenske besittelser hadde nå dronning Blanca et mellomnordisk rike tilsvarende det hertug Erik bygget opp i de samme områdene (jfr. Handbok I 3 s. 195; Holmsen: Norges historie I s. 319). Senere fikk dronning Margareta de samme områdene i morgengavelen ved sitt ekteskap med Håkon VI (Taranger: Norges Historie III 1 s. 112 f.). Ombyttet av lenene henger sammen med den forestående riksdeling ved Håkon VI's myndighet i 1355. Magnus beholdt da Tønsberg fehirdsle, Hålogaland og en del av skattlandene. Jfr. Munch: NFH Un. per. I s. 579 f., 612 ff.; Taranger: Norges Historie III I s. 102 f.; llolmsen: Norges historie I s. 327.

    Magnus, med Guds nåde Norges, svears og Skånes konge, sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi vil at dere skal vite at vi, med samtykke av vårt rikes råd i Norge, har gjort denne skipan om vår kjære hustru Blankas morgengave: Først at vi har gjort den forandring med hennes [morgengave] av hensyn til nær beliggenhet til hennes gods og inntekter i Sverige og likeledes til forskjellig annen nytte for hennes og våre barn, at hun skal ha Bohus og Marstrand og dertil hele Elvesysle unntatt Orust, likeledes hele Ranrike, Vettaherred og hele Borgarsysle, med koggetollen og all annen kongelig rett, inntekt, tjenester og lydighet, med hele den rettighet, makt og myndighet som hennes åpne brev vitner, som hun har på Tønsberghus og fehirdslen og alt det andre som ble gitt henne i morgengave her i Norge. Det kan ogsa være at Håkon, vår førnevnte sønn, eller også en annen av våre etterkommere, rett konge i Norge, vil ha tilbake Bohus, Marstrand og Elvesysle. Da skal ikke han eller noen annen på hans vegne, innenlandsk eller utenlandsk og heller ikke noen av vårt råd og [våre] tjenestemenn i Norge, hvilken stand eller verdighet de er i, fra denne dag ha makt eller myndighet til å trenge henne ut fra det med forhandling eller vold, mot hennes ja og gode vilje. Men denne vår avgjørelse og skipan med alle sine avsnitt, artikler, avtale og rettighet skal stå uavkortet ved lag og overholdes heretter.
    Og til sannhetsbevis og sterkere stadfesting for dette, så satte Håkon, vår oftenevnte sønn, sitt segl sammen med vårt segl for dette vårt brev, som ble gjort på Bohus mandag før pinse [6. mai] i det år da det var lidd 1353 vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel.
    Men vi, Erengisle, jarl i Orknøyene, Olav, erkebiskop i Nidaros, Sigfrid i Oslo, Gisbrikt i Bergen og Håvard i Hamar, biskoper, Arnulv, abbed i Hovedøy, Orm Øysteinsson, Erling Vidkunnsson, Jon og Sigurd Havtoressønner, Ogmund Finnsson, Eiliv Eilivsson, Jon Brynjulvsson, Peter Eiriksson, prost ved Mariakirken i Oslo, Eindride Ivarsson, Ivar Andresson og Svale Olvesson, lover og innrømmer på vår sannferdighet og heder og binder oss fullkomment med fullt håndslag til at vi med full troskap skal styrke, trøste og hjelpe vår oftenevnte kjære fru Blanka med råd og dåd, hver av oss med all sin makt, mot alle dem som vil hindre, forhandle, trenge eller med vold skyve henne ut av denne vår herre kongens avgjørelse og skipan, som han vil skal stå uavkortet ved lag og overholdes fra denne dag.
    Og til stadfesting og større visshet for dette vårt løfte satte vi våre segl for dette brev, som ble gjort på sted, dag og år som før er sagt.