5.
1344,17. juli.
Bohus.
Teksten
fins i original på perg. i DRA (Norge nr. 4). Her trykt etter NgL
IV s. 373-74.
I
brevet gir allmuesrepresentanter sitt samtykke til det representanter for
det verdslige aristokrati hadde godtatt i nr. 82 og geistligheten antagelig
i et tapt brev. Det ser derfor ut som vi her har å gjøre med
en begynnende stenderrepresentasjon ved kongehylling i stedet for høymiddelalderens
hyllings- eller valgmøter som er beskrevet i nr. 24 og 26. Jfr.
Munch: NFH Un.per. I s. 296 f. og Nielsen: Det norske Rigsraad s. 196 ff.
At brevet bare er utstedt av representanter for noen få områder
i Norge, forklares av Munch med at Håkon allerede nå hadde
fått myndigheten over disse områdene, og at kronens inntekter
derfra skulle gå til underhold for ham under hans mindreårighet
(a.a.s. 297 f.). Nielsen mener derimot at representanter for andre landsdeler
har utstedt tilsvarende brev som nå er tapt (a.a. s. 199).
Se
ellers litt. til nr. 82.
Alle menn
som ser eller hører dette brev, sender alle bymenn fra Nidaros,
Bergen, Oslo og Tønsberg, alle bønder og allmuen fra Stjørdalsfylke,
Gauldalsfylke, fra øvre halvdelen og indre [?] halvdelen av Namdalsfylket,
fra Sunnmøre, fra Sunnhordland, gulatingsmenn, og fra Hordaland
Guds og sin hilsen.
Fordi
vår verdige herre Magnus, med Guds nåde Norges, svears og Skånes
konge, med samtykke av rikets råd i Norge har gitt kongsnavn til
vår hederlige herre kong Håkon, sin yngste sønn, med
en del av landet i Norge med slikt vilkår som bevitnes i de brev
som er gjort om det, så lover vi alle sammen på vår tro,
sannferdighet og heder at vi skal være hulle og trofaste tjenestemenn
for vår førnevnte herre kong Håkon med all heder, lydighet
og underdanighet som vi er skyldig vår rette Norges konge, straks
han selv tar over riksstyringen i Norge etter sin fars skipan, slik den
vitner, med all vår førnevnte herre kong Magnus' rett, makt
og myndighet, både over land og tegner i Norge, bevart og uforminsket
til den tid. Det kan gå slik til at vår førnevnte herre
kong Håkon faller fra uten ektefødt sønn. Da skal det
gås fram etter rett og forn kongsarvefølge i Norge.
Men om
det går slik til at junker Erik, hans bror, som etter sin fars skipan
og med samtykke av hele rikets råd i Sverige skal velges til konge
der etter sin fars frafall, vil eller akter å tvinge til seg Norges
rike mens herre kong Håkon eller hans ektefødte sønn
lever, da skal vi sette oss opp mot ham med all vår makt, slik som
det sømmer seg for oss med vår heder.
Slik
også om vår oftenevnte herre kong Håkon vil tvinge til
seg Sverige, da skal vi aldri hjelpe ham til det.
Det kan også ga slik
til at begge brødrene eller en av dem med utenlandske menns hjelp
vil bryte denne deres fars avgjørelse og skipan, og slik tvinge
til seg den andres rike mot den førnevnte skipan. Da skal begge
rikene, Norge og Sverige, hjelpe hverandre så ofte som det er behov
for det, for at denne deres fars skipan kan holdes uavkortet, begge riker
til evig fred.
Vår
oftenevnte kong Magnus kan også komme til å få flere
barn. Da lover vi på samme måte som før at vi med vår
makt skal hjelpe dem alle, hver på sitt sted, slik at de kan bli
tildelt og få både land og lunnende, etter det som lov og landsrett
gir dem rett til, og etter god og anerkjent skipan og sedvane i begge riker,
likevel slik at den av brødrene skal yte mer til sine søsken
som har større og rikere land.
Og til
sannhetsbevis om dette vårt løfte satte vi våre bysegl
og bygdeeegl for dette brev, som ble gjort på Bohus lørdag
før margaretamesse, [17. juli] da det var lidd ett tusen, tre hundre
og førtifire vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel,
i det 25. styringsåret til vår oftenevnte verdige herre kong
Magnus. |