106. 1414, 28. febr. Hälsingborg.
Teksten
fins i avskrift fra ca. 1590 i UBO 370 fol. bl. 87 a. Her trykt etter NgL
2. R. I nr. 46.
Den
engelske handel på Norge omkr. 1400 ser ut til å ha vært
ganske betydelig, til tross for at tyskerne stadig prøvde å
hindre den. Jfr. Schreiner: Hanseatene (nr. 30) s. 93 f.; G. Storm: HT
3. R. IV s. 434 ff., L. Hamre: Norsk historie s. 65 og A. Bugge: Den norske
skipsfarts historie I s. 277 f. Privilegiene til de engelske kjøpmenne
kan derfor sees som et forsøk fra kong Eriks side på å
skape motvekt mot Hansaens dominerende innflytelse.
Angående
tidligere privilegier for engelske kjøpmenn, se NgL 2. R. I nr.
46 tillegg. Under kong Hans ble de engelske kjøpmenns rettigheter
i Norge og på Island vesentlig utvidet ved en traktat i 1490 (NgL
2 R. III nr. 52). Jfr. også nr. 137.
Engelske kiøpmenndt
thieris priuilegier.
Erich
medt Gudtz naade Noriges, Danmarckis, Suergis, Venda och Gotta konungh
och hertug i Pomerenn helse alle theim, sem thette breiff see eller høira,
kierligen medt vvorum herra Jessu Christo och worum kierlig ynnist.
[1.]
Sackers thes vindskabe och kierlich, som vor elskelige broder, kongen aff
Engelandt, och hanns menndt oss och worum mannum giortt haffue y alle maathe,
och vy end fremdiellest hopis, att handt och the giøre wille i alle
maade, the haffue wy tackitt alle the kiøpmandt engelske, som nu
ere J Bergenn oc endt koma willia i wortt rijga Norige, sin kiøpenskabff
ther driuende medt gode, theim oc thieris skip och gods oc aldt, the medt
fara, wnder wor hegnn thackum wer och kongelig wernn och beskiermelsse
j allum rettuissum støcka, forbiudindes haardelighen bode leyckum
och lerdum och serdiellis wor ombotsmandt, fougtum, thollarum, lenssmonnum,
ehuo the heldst ere, inngenn vnden taackenn ehuad staitt ellir skipelsse
the ere, them eller thieris gods heller warnadum mote retuissum giøra,
hindra heller hindra latta till perssonne, gods hellir pendinge, i mindre
lutter heller meira. Thill dierffuis och nockur aff worum thennarum heller
ombutzmannum thett att giøra, haffue fyregiortt VIII ørtuger
och 13 marckum, effter sem laugbockenn vduisser, och annatt saa møckett
for kongens forbudt, och wor vennskabff ther mett oc kongelig hefnn. Emodt
[d.e.: endt] alle the aff vorum, som the forschreffne kiøpmendt
aff Engelandt furde och frema i sinum rettum erindum heller nogit till
gode gera for wore skuld, dess yttermiere tackum wy theim i wor heickenn,
naade og ynnist.
[2.]
Jtem kanndt thett saa hennde, att theim wæder och storm i nockra
nødt dem driffuer i nockræ hafnn for wortt rijge Norige, tha
maa forschreffne kiøpmendt seg koupa till sin kost och neringh vthan
tholdt och beschattning saa lennge, som Gudt will, att the kune komme dijdt,
som the giernne wille. Thj forbiudum och nu som thilførnn vnder
samme heffn och pine, som fyrresijger, theim hellar theiras vmack giøra
i nockra haande maatha wthan the seg sielff forbrytta.
[3.]
Jttem fyrbiudum wir ollum worum wmbotzmannum, fougtum, laugmandum och lenssmannum,
adt ingen till dierffuist forschreffne kaupmanne, skipmanna theim adt sellia
vthan for fuldt werdt och reide y handt; skulle och forschreffne kiøpmendt
motte [d.e.: niotte] thessa vvore naade och goduillige, saa lenga the wortt
richa Norigæ sockie willia mett theira kaupmandskabff mett frijt
och naade.
[4.]
Jttem wille wy och alle wore vmbotzmendt baade eime [?] och andre theinestemendt
och wnderdania, adt the forneffndum kaupmannum behielpeligen weræ,
som fyrresijger, effterthj att wy theim wortt breiff giffuitt haffue; biudum
wy ollum laugmannum och domare, att naar the thill kreffdt worda, adt the
forschreffne koupmannum rett seyga och styrckia thiera maall effther rijgssens
laugum, seduaine wnder heffnn och pendinge brotta, som forschreuit staar.
Datum
in kastro nostro Helssingborig regnj nostrj Dacie anno Domini 1414, mensse
februarij 28 die, nostro sub secreto presentibus in pressum.[!] [Gitt på
vårt slott Helsingborg i vårt rike Danmark --- under vart sekret
som er trykket på dette.] |