Teksten fins i en avskrift, AM Apographa XVII, nøyaktig rettet av Arne Magnusson, av den tapte original. Her trykt etter DN V nr. 14.
    Instruksen mangler dato og stedfesting. Men tidfestingen til Eiriks 6. regjeringsår peker mot kalenderåret 1285 (jfr. A. Steinnes: HT 31 s. 30 f.), før 24. juni, da det ble avtalt møte med svenskekongen. Brevet er trolig utstedt i Bergen, der kongen oppholdt seg 7. mars (DN XIX nr. 317, jfr. A. Steinnes: HT 31 s. 35) og 10. mai (DN XIX nr. 316), og regjeringen i hans tid hadde sitt hovedsete.
    Instruksen viser at den norske regjering i første halvdel av 1285 fant det nødvendig å slå retrett i sin aggressive politikk overfor Danmark og de tyske stedene (jfr. nr. 34 og 36 m. litt.). 3. juli ble det på Gullbergshed sluttet midlertidig forlik mellom kong Eirik og de tyske steder, og avtalt endelig forliksmøte i Kalmar 29. sept. (ST I nr. 139; H. Yrving: Kungamordet i Finderup, 1954 s. 119).
    Instruksen er også ett av eksemplene fra Eirik Magnussons tid på en fastere og mer regelmessig omtale av kongens råd (jfr. nr. 34 og Handbok kap. 34).

    Ingeborg, med Guds miskunn dronning i Norge, og Eirik, abbed ved Munkeliv i Bergen, og Eirik Duggalsson sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds og sin hilsen.
    Vi vil gjøre kjent for dere at den verdige herre og åndelige far, Narve, med Guds miskunn biskop i Bergen, og herr Bjarne Erlingsson skal fare i dette ærend til Sverige for vår verdige herre, kong Eirik, den kronte, i det sjette styringsåret hans og når det er lidd 1285 vintrer fra vår herre Jesu Kristi fødsel: at om det [som står i det] brev som nå blir sendt dit, kan oppnås, da skal de prøve det. Men om det ikke kan oppnås, da skal de på alle måter gjøre overenskomst slik det er gjort utkast til, bortsett fra at det ikke skal komme med [noe] om leiesoldater. De skal også avtale møte med svenskekongen ved jonsok [24. juni]. Men disse er deres ærender til danskekongen: at de skal undersøke og høre og bringe til avgjørelse de saker og klager som fins mellom Norges og Danmarks riker, og slutte bindende overenskomst med danskekongen og overlate ham Orust. Men om det ikke fører fram, da skal de [også] overlate Tjørn. De skal også avtale møte med danskekongen senest ved knutsmesse [10. juli] og ved Gullbergshed. Heller ikke skal de binde vår herre, kongen av Norge, til mer skyld enn høyden 6000 mark, på den måten at så mye skal minke og falle bort av denne skylden som nordmennenes skade blir regnet til, den som de anklager danene for. Men de førnevnte land skal stå i pant for danskekongen, likevel slik at han ikke skal sette sine menn over [dem] før alle terminer som blir avtalt, er utløpt. Men det skal avtales og fastsettes så mange arsterminer med hensyn til betaling som det blir innrømt tusener av mark, og det skal utbetales i Tønsberg eller i Konghelle. Om også tyske menn kommer til danskekongen mens de førnevnte sendebud fra vår herre, Norges konge, er der, og vil forlikes, da skal det avtales slik med dem, at de skal sende forstandige sendebud til [å få i stand] overenskomst med Norges konge. Men hans førnevnte sendebud skal innrømme dem trygge leidebrev. Likeledes skal også dette ærend særlig utføres for vår herre, kong Eirik, om det lar seg oppnå: at ingen av kongene av Norge eller Danmark skal forlikes eller være forlikt med tyskerne, så lenge disse vil stå imot og være uforlikt med en av disse to førnevnte konger.
    Og til vitnesbyrd om at vår verdige herre, kong Eirik, overlot til herr biskop Narve og herr Bjarne å utføre dette ærend som nå er nedskrevet, hos danskekongen og svenskekongen, så gjorde vi dette brev og satte våre segl for, og disse menn av hans fortrolige råd som var til stede og samtykte denne sendeferd og disse ærender sammen med ham selv og oss [satte sine segl for], sira Erlend, prost ved Apostelkirken, herr Gudleik [Viljalmsson, stallare] og herr Lodin [Lepp] merkesmann, herr Sigurd [av Aga] lagmann, herr Håkon Ragnvaldsson, herr Vidkunn [Erlingsson], herr Nikolas [Jrute], herr Ivar Gudlaugsson.