98. 1388, 6. mars. Akershus.
Teksten
fins i original på perg. i KUB. Her trykt etter DN I nr. 511. Også
trykt i utdrag NgL 2. R. I s. 10-11.
Forleningsbrevet
tjente som hjemmelsbrev på lensinnehaverens rett til åsitte
med lenet. Ved siden av dette fikk han gjerne et følgebrev rettet
til innbyggerne i lenet (jfr. nr. 103). Litt.: M. H. Lie: Lensprincipet
i Norden, 1907 s. 63; A. Taranger: Norges historie III 1 s. 223; J. Rosen:
KLNM XI sp. 106-07.
Margareta,
med Guds nåde Norges og svears dronning og Danmarks rette arving
og fyrstinne, sender alle menn som ser eller hører dette brev, Guds
og sin hilsen.
Vi vil
at dere skal vite at på grunn av den hulle tjeneste som den ærlige
mann, Benedikt Nikolasson, har ytt vår kjære herre og husbond
kong Håkon, vår kjære sønn kong Olav, måtte
Gud ha begge deres sjeler, og likeledes oss, og som han fremdeles vil yte
oss og likeledes også våre etterkommere, så har vi med
råd og samtykke av våre og rikets rådgivere i Norge forlent,
unt og gitt ham for alle hans levedager Eiker, Modum og Tverrdalene med
alle kronens visse inntekter, med all større og mindre sakøre,
med tegngilde og fredkjøp og med all kongelig rett, intet unntatt
uten ubotemål; av dem skal han likevel ha 20 mark så ofte som
de kan forekomme. Dertil har vi ogsa forlent og unt ham Koppervik, Dravn
med skipstoll og kongskjøp som kan forekomme der, alle disse ting
til nytte for ham selv i alle hans levedager. Videre, etter hans levedager
skal hans hustru og barn beholde Eiker, Modum, Tverrdalene og Koppervik,
slik det før er sagt, og ha [dem] i pant både for de pengene
som vår førnevnte kjære herre og husbond var skyldig
ham, og likeledes for de pengene som det nå mangler at han har oppebåret
av hele syslen [Oslo sysle, jfr. P. A. Munch: Un. Per. II s. 120 anm.],
inntil den dag da vi eller våre etterkommere har betalt dem to hundre
lødige mark. Og ikke noe skal trekkes fra av det som de oppebærer,
uten kronens visse inntekt, før de førnevnte to hundre lødige
mark er betalt dem.
Og derfor
satte de verdige herrer, herr Vinald, med Guds nåde erkebiskop i
Nidaros, herr Øystein i Oslo, herr Olav i Stavanger, herr Sigurd
i Hamar, med samme nåde biskoper, Håkon Jonsson, Gaute Eiriksson
og Jon Martinsson sine segl sammen med vårt for dette brev som ble
gjort på Akershus fredag før midfastesøndag [6. mars]
i det første år etter vi var tatt til riksstyringen i Norge
[1388]. |