Mellom 1865 og 1891 gjennomgikk Bergen en betydelig omforming på mange områder. Befolkningen ble fordoblet,^[150] bygrensene ble utvidet og boligområdene ble mer sosialt enhetlige. Næringslivet hadde hatt perioder med ekspansjon og økonomisk vekst, og industrialiseringen hadde satt tydelig merke etter seg. Mens befolkningen i 1865 i større grad var delt opp i stender, var den nå mer delt inn i klasser. Denne utviklingen bare fortsatte utover 1890-årene i økende tempo.

Hvordan hadde så utviklingen vært i rode 4 og 5? Kan vi se en retningsendring på befolkningssammensetningen i området? For å svare på disse spørsmålene vil jeg nå presentere en analyse av kohorten på grunnlag av folketellingen i 1891. Hensikten med denne er å få fram data som kan komme den etterpåfølgende migrasjonsanalysen til nytte. I lys av utviklingen som fant sted i rode 4 og 5 mellom 1865 og 1875, med relativt lav befolkningsvekst og sosial fortetting, kunne en forvente en mer sosialt homogen befolkning.

Undersøkelsesområdet er nøyaktig det samme som i del 1, men kohorten er noe mindre. Jeg har tillatt meg å gjøre et ekstrakt fra rode 4 og 5, som har to hovedårsaker. For det første er lenkingsarbeidet en meget tidkrevende prosess, og setter visse tidsbegrensninger. For det andre tilsier erfaringene fra del 1 at en får tilnærmelsesvis samme lenkingsresultat om en lenker 500 individer eller 1500. Det er først når en aggregerer individene på et lavere nivå, for eksempel etter alder, at det er nødvendig med en viss størrelse på kohorten.

Fremgangsmåten jeg har benyttet i utvalgsprosessen er nokså ”rett frem”. Jeg har mekanisk valgt ut annethvert hushold, slik de står registrert i folketellingen i 1891. Det er altså ikke et strategisk utvalg basert på visse kriterier, men mer et tilfeldig utvalg innenfor et geografisk definert område.^[151] Det er, som tidligere nevnt, ikke meningen at utvalget skal være en representativ gruppe. Kohorten er å betrakte som et eksempel fra Bergen. På den annen side kan kohorten best beskrives ved å gi den et sammenligningsgrunnlag, og i den sammenheng er det naturlig å bruke hele Bergen som målestokk.

Å beregne antall personer innenfor en rode i 1891 er ingen rask operasjon. Det skyldes at folketellingen i 1891 ikke opererte med rodeinndeling, slik de tidligere tellingene gjorde. Før jeg kunne plukke ut kohorten, måtte jeg derfor finne rodeadressen til de enkelte gateadressene. Til dette arbeidet har jeg benyttet Terje Skrolsvik sin avskrift av Bergen bys matrikler for 1906-1907, og bare utviklet databasen hans videre.^[152] Kildene jeg har benyttet er folketellingene i 1891 og 1900, Bergen bys matrikler, samt Bergen byleksikon og en rekke kart. Den endelige databasen dekker hele folketellingen i 1891 med rodeadresser, samt store deler av 1900-tellingen.^[153] På bakgrunn av denne databasen har jeg beregnet antall hjemmehørende personer i rode 4 og 5 til 2994 i 1891. Antall registrerte var riktignok 3045 personer, men 51 av disse var bare midlertidig tilstede og medregnes ikke. Mitt utvalg består av 315 hushold fra rode 4 og 5 i 1891. Det gir en kohort på til sammen 1441 individer, der nøyaktig 1000 var 15 år eller mer. I den følgende tverrsnittsanalysen medregnes naturligvis hele husholdningen på i alt 1441 individer, og jeg har beholdt ”rode 4 og 5” og ”analyseområde” som navn på kohorten.

En sammenligning av husholdsstrukturen i 1865 og 1891, henholdsvis tabell 5.2 og tabell 7.1 (under), viser at hovedpersonenes og ektefellenes andel av husholdningen ligger stabilt. Derimot har andelen barn steget klart, noe som betyr at den typiske kjernefamilien har økt sin andel av befolkningen. At andelen barn har økt så markert kan tyde på relativt høye fødselskull i årene før 1891. Egil Ertresvaag har laget en oversikt over fødselstallene i Bergen fra 1866 til 1920, som viser at tiåret 1875-85 var en meget ”fruktbar” periode.^[154] Kan det også være andre mer strukturelle endringer som har funnet sted? Vi ser for eksempel at bare to lærlinger er registrert under familiestilling i 1891. Det betyr ikke at det var slutt på håndverkslærlinger i 1891, men at formen på forholdet mellom mester og dreng har endret seg. Tidligere var det vanlig at lærlingene bodde hos mesteren og utgjorde en del av husholdet hans.^[155] Nå er lærlingene enten ført opp som losjerende, eller som barn i kategorien ”Stilling i familien”. Kan det også tenkes at barn bodde lenger hjemme hos foreldrene enn tidligere? Spørsmålet kan greit besvares ved å lage en krysspørring mellom familiestilling og alder i 1865 og 1891 (se appendiks 10 og 11). Da ser en tydelig at barn bodde lenger hjemme i 1891 enn i 1865, og at dette også er noe av forklaringen til større andel barn i familien.
Tabell 7.1 Familiestilling i Bergen og rode 4 og 5 i 1891.

Merknad: Dataene er kodet av Arne Solli etter prinsipper fra RHD.^[156]

Vi ser at gruppen losjerende har vokst betraktelig både i utvalgsområdet og i Bergen totalt sett. Veksten skriver seg nok hovedsakelig fra utviklingen vi har sett med lærlingene, men det kan også hende at det simpelthen lå bedre til rette å ha losjerende i 1891. Nybygde hus og leiligheter ble stadig større fra 1860-årene og fremover, og mange huseiere investerte penger på å utvide huset sitt.^[157] Når det gjelder tjenerne har denne gruppen vokst i absolutte tall, men relativt sett har den sunket merkbart fra 1865. Det skyldes nok at mulighetene for kvinner i arbeidslivet ble stadig flere, samt at yrkesgrupper som tradisjonelt hadde mange tjenestejenter var på retur.^[158] Det gjaldt som vi skal se i neste avsnitt både selvstendig næringsdrivende og håndverksmestre.

Vi ser at utvalget som er gjort i rode 4 og 5 ikke skiller seg vesentlig fra yrkesbefolkningen i Bergen totalt sett. Arbeiderklassen er riktignok noe større fortsatt, men her skal en huske på at sjøfolkene utgjorde en ganske betydelig andel i utvalgsområdet. En nærmere analyse av arbeiderklassen viser ellers at kvinnene har tatt del i arbeidslivet på en ny måte. En rekke kvinner er å finne som trikotasjearbeidere, strikkefabrikkarbeidere og syersker. Det var trolig en del systuer i rode 4 og 5 i 1891, men utvilsomt størst betydning hadde opprettelsen av trikotasjefabrikken ”Pettersen & Dekke” i 1887. Den ble etablert på verftsområdet, og vokste på kort tid fram til å bli landets ledende trikotasjefabrikk.^[159] I gode år sysselsatte bedriften ca. 200 arbeidere. En annen gruppe arbeidere som direkte kan knyttes til en bedrift i nærområdet var skipstømmermennene. Georgernes Verft var som vi tidligere har sett en viktig arbeidsplass for denne gruppen arbeidere, men produksjonen ved verftet gikk tilbake i takt med overgangen fra seil til damp. I løpet av 1880-årene sank arbeidsstokken til 70 mann – femteparten av hva den hadde vært i verftets glanstid.^[160] Blant de 271 arbeiderne i utvalget mitt er det bare 13 skipstømmermenn. Altså en kraftig tilbakegang fra 1865. Hvorvidt disse ble boende frem til 1900 skal bli interessant å se. Trolig fikk stagnasjonen ved skipsverftet også betydning for en del håndverksarbeidere. Vi ser at andelen svenner er nokså liten. Også gruppen selvstendig næringsdrivende, som i rode 4 og 5 hovedsakelig var kjøpmenn, har gått sterkt tilbake. Det samme gjelder tjenerne, selv om disse fortsatt utgjør en stor andel. Når det gjelder embetsmenn, er det bare én i mitt utvalg (det var totalt to embetsmenn i rode 4 og 5 i 1891), og det er selvsagt ikke mulig å gjøre en fornuftig analyse ut av et så spinkelt utvalg.

Når det gjelder hvor folk bodde innenfor utvalgsområdet, har det skjedd en del endringer. Fortsatt dominerer arbeiderklassen fullstendig på Verftssiden, men de har i større grad også beveget seg over til Strandsiden. Blant de 190 yrkesaktive som hadde adresse i Strandgaten innenfor rode 4 og 5, var 48 arbeidere. Kanskje var dette en av flere grunner til at så mange kjøpmenn og andre fra det ”fine” borgerskap hadde flyttet?

Jeg skal nå gå over til å se på alder og kjønn. Gjennomsnittsalderen i 1891 var 26,9 år i Bergen og 27, 3 år i utvalgsområdet. Det er en liten nedgang fra 1865, og sterkest i Bergen. Det er mange forhold som influerer på alderssammensetningen i befolkningen. Tallet på fødsler og dødsfall spiller en viktig rolle, og det samme gjelder forholdet mellom innflytting til og utflytting fra byen.^[161] Den karakteristiske ”utbulingen” for kvinner i aldersgruppen 20-24 år forteller at mange i denne aldersgruppen må være innflyttere til Bergen (figur 7.1 og 7.2 neste side). En nærmere analysere av disse jentene i rode 4 og 5 viser at over halvparten er innflyttere til byen, og ikke uventet kommer majoriteten fra Søndre- og Nordre Bergenhus (se appendiks 12). De fleste har arbeid som tjenestepige, men mange arbeider også som syersker.

Når det gjelder gutter i utvalgsområdet, virker aldersgruppen 10-19 år relativt stor. Dette har ingenting med innflytting å gjøre (innflytterprosenten er mindre enn 35%), men skyldes høye fødselstall 10-20 år tidligere. Det er nok de mange innflytterne i perioden 1870-75 som har skap boomen, for svært mange av disse guttene er andre generasjons innflyttere. Ellers er pyramideformen med jevne overganger mer fremtredende for Bergen. For utvalgsområdet er formen mer hakkete, som naturligvis henger sammen med at antallet personer her er langt færre. Oppsummerende må en likevel slå fast alderssammensetningen ikke har endret seg vesentlig fra 1865 til 1891. Hovedforskjellen er at de under 30 år utgjør en større andel av befolkningen i 1891, som også understrekes av den noe lavere gjennomsnittsalderen.

Når det gjelder giftermål har jeg vist at jentene som bodde i rode 4 og 5 i 1865, var gift i større grad enn guttene frem til slutten av 20-årene. De ble så kraftig passert av guttene. I figur 7.3 og 7.4 under har jeg laget en oversikt som viser sivilstand etter alder for hvert kjønn i 1891. En mann som var forlovet og en kvinne som var skilt er utelatt.

Vi ser ut fra figur 7.3 og 7.4 at mønsteret har endret seg noe. Rent visuelt er ”kurvene” mer urytmiske, men det får en noe mindre kohort ta skylden for. At nesten alle mennene i aldersgruppen 45-49 år var gifte er nok utslag av dette. I figur 7.1 så vi at det var relativt få menn i denne aldersgruppen. Det som tydelig er forskjellig er at andelen gifte i aldersgruppen 20-24 år er halvert. Bare 2 av 63 gutter i denne aldersgruppen og 10 av 76 jenter var gifte. Felles blant begge kjønn er derimot at ingen tenåringer var gifte. Hvis vi så ser på aldersgruppen 30-34 år, har det skjedde en dramatisk utvikling. Nesten 80 prosent av mennene i kohorten var gifte, men bare 60 prosent av jentene. Forskjellen mellom kjønnene henger sammen med stort overskudd av kvinner i alderen 20-40 år. Jentene i rode 4 og 5 måtte nok ofte ut av området for å treffe menn i giftealder, og følgelig har giftermålsalderen blant jentene gått opp siden 1865. Totalt sett er likevel andel gifte likt fordelt på begge kjønn (45%), mens relativt flere menn var ugifte og tilsvarende flere kvinner var enker. En oversikt for hele Bergen viser at utvalget er noe skjevt når det gjelder sivilstand (se appendiks 13). Mens andel gifte i aldersgruppen 20-29 år har økt i Bergen mellom 1865 og 1891, har den i utvalgsområdet altså gått tilbake. Også når det gjelder de eldre skiller kohorten seg ut. Det gjelder særlig aldersgruppen 65-74 år, der andel gifte er betydelig større enn gjennomsnittet i byen.

De 2994 personene som bodde i rode 4 og 5 i 1891 utgjorde 5,6 prosent av befolkningen i Bergen. Det var altså noe mindre enn tilsvarende tall i 1865 (8 prosent), og har to hovedårsaker. For det første fortsatte tendensen fra tidligere med lavere befolkningsvekst i rode 4 og 5. Det ble fortsatt ikke bygget flere boliger i området. I perioden 1865-91 var befolkningsveksten hhv. 32% i utvalgsområdet og 63% i Bergen (landsognene ikke medberegnet). Men det var også en annen faktor som spilte inn. Byutvidelsen i 1877 forsterket utviklingen, slik at rode 4 og 5 utgjorde en stadig mindre andel av byens befolkning. I tabell 7.3 under har jeg fordelt kohorten og hele Bergens befolkning etter fødested.






Tabell 7.3 Befolkning i rode 4 og 5 (utvalg) og Bergen etter fødested i 1891.

Kilde: Folketelling for Bergen 1891 (bearbeidet edb-utgave).

Vi legger merke til at andelen bergensere har sunket klart. Selv om 60% ”heimfødinger” var forholdsvis mye i landssammenheng, når det gjelder byer, ser vi en klar nedgang fra 1875 (se tabell 5.3). Det indikerer sterk innflytting til byen i den mellomliggende perioden. Fortsatt er det folk fra nærområdene, Søndre– og Nordre Bergenhus Amt, som har forsynt byen med innbyggere. Særlig har mange kommet fra Søndre Bergenhus Amt. I rode 4 og 5 har denne gruppen fordoblet seg i forhold til 1865. Jeg har tidligere vist hvordan kommunikasjonene forbedret seg kraftig fra midten av århundre og fremover, og aller mest i nærområdene til Bergen. Det ble stadig enklere å komme seg til Bergen samtidig som næringslivet og industrien hadde behov for mer arbeidskraft. Ved siden av hamskiftet i jordbruket var nok dette de viktigste faktorene. Et lignende flyttemønster antydes for det sentrale østlandsområdet av Jan Eivind Myhre i «Sagene - en arbeiderforstad befolkes 1801-1875».^[162]

Når det gjelder de andre innflyttergruppene, har det vært en svak vekst i antall innflyttere fra utlandet og fra byer i Norge generelt. Den eneste gruppen som relativt sett har gått tilbake er innflyttere fra ”Andre Amt”. Utviklingen vi ser skyldes særlig to forhold. For det første skjedde mesteparten av befolkningsveksten i Norge fra 1865 og fremover i byene, mens distriktene lå stabilt. For det andre vokste det frem nye byer og tettsteder rundt om i landet, som ble et reelt alternativ til Bergen. Samtidig som Bergen vokste og befestet sin posisjon som sentrum for omlandet, møtte den altså hardere konkurranse fra andre sentra, som for eksempel Haugesund med bystatus fra 1865.^[163]
Tabell 7.3 Befolkningsøkning i Bergen og rode 4 og 5 etter fødested i perioden 1891-1900.

Det som videre skjer med hensyn til befolkningen i rode 4 og 5 er ganske interessant. Det mest karakteristiske er at befolkningsveksten stopper helt opp. Bare tre prosents vekst mellom 1891 og 1900 er svært lavt sett i forhold til Bergen. Videre forlater bergenserne området i større grad enn før, til fordel for innflyttere fra Søndre- og Nordre Bergenhus. I denne perioden var det særlig mange fra nabofylket i nord som bosatte seg i området.

Generelt må vi kunne slå fast at rode 4 og 5, representert ved kohorten på 1441 individer, skiller seg noe ut i 1891. Vi ser det ikke minst i forhold til alderssammensetning og sivilstand, men også ved at arbeiderklassen har grepet mer om seg. Det har gått på bekostning av kjøpmenn, embetsmenn og bestillingsmenn, som i langt mindre grad enn i 1865 er representert i området. Hvordan utviklingen fortsatte frem mot århundreskiftet skal vi se i neste kapittel ved å studere de lenkede data.