Før jeg går nærmere inn på resultatene av migrasjonsundersøkelsens del I (1865-75), vil jeg gi en nærmere beskrivelse av rode 4 og 5. Hovedvekten blir lagt på demografiske forhold, men andre aspekter som næringsvirksomhet og institusjoner blir også trukket inn. Siden rode 4 og 5 ikke på noen måte representerte et enhetlig område i 1865, men var en integrert del av bydelen Nordnes, har jeg i noen sammenhenger også trukket inn hele bydelen. Ellers vil den demografiske beskrivelsen av rode 4 og 5 hele tiden sees i forhold til Bergen generelt. På den måten kan jeg få frem hvordan kohorten skiller seg eller samsvarer med resten av befolkningen i byen.

I rode 4 og 5 bodde det i 1865 2265 personer, som utgjorde ca 8 prosent av den totale befolkningen i Bergen. Disse personene utgjør grunnlaget i denne tverrsnittsanalysen. Når det gjelder lenkingsarbeidet som ligger til grunn for migrasjonsanalysen i neste kapittel, har jeg der utelatt de under 15 år. Dette kommer av at migrasjon først og fremst er interessant i forhold til ”voksne” med mulighet til å ta selvstendige valg om bosted. Ved fylte 15 år ble en mer eller mindre regnet som voksen i husholdningen, og for mange betydde dette arbeid og læretid. Fattigloven av 1863 var nokså klar på at ”Bare Syge og Vanvittige samt forældreløse Børn under 15 Aar, der Intet besidde til Livsopphold” skulle få fattigstøtte fra det offentlige.^[101] Kanskje kan dette stå som en illustrasjon over datidens oppfatning av voksenbegrepet? Vendepunktet rundt 15-års alderen kommer også til uttrykk i tabell 5.1 under:
Tabell 5.1 Familiestilling i Bergen 1865 etter alder (utdrag).

Kilde: Folketelling i Bergen 1865 (bearbeidet edb-utgave)

Når en ser på familiestilling i forhold til alder, er det typisk at gruppen ”Barn” synker fra 14 til 15 år, mens ”Tjenestefolk” og ”Lærlinger” øker markert mellom 15 og 16 år. Overgangen rundt 15-års alderen må tolkes som at en da fikk større frihet/ansvar i familien. Noen benyttet nok muligheten til å flytte eller reise til sjøs, men langt de fleste holdt seg hjemme noen år til. Av de 2265 personene som utgjør kohorten i 1865 er 1567 av dem 15 år eller mer, hvorav 687 menn og 880 kvinner.

Jeg vil først se nærmere på hvordan de forskjellige individene fordeler seg med hensyn til stilling i familien. Hensikten med det er å måle husholdsstørrelsen og forholdet mellom antall levebrød og befolkningen som helhet.
Tabell 5.2 Familiestilling i Bergen og rode 4 og 5 i 1865.

I 1865 bestod Bergens befolkning av i alt 5713 husholdninger (Landsognene ikke medberegnet). Fordelt på antall hus, som var 2476, blir det om lag 2,3 husholdninger per hus.^[102] I rode 4 og 5 var forholdet mellom antall hus og husholdninger nøyaktig det samme, hhv. 223 hus og 511 husholdninger. Ser vi derimot på husholdenes størrelse finner vi en liten forskjell. Mens et gjennomsnittlig hushold i Bergen bestod av 4,6 personer var tallet for utvalgsområdet 4,4 personer. Dette kan skyldes flere faktorer, og den mest nærliggende har med boligstrukturen å gjøre. Vi vet at rode 4 og 5 for en stor del var preget av tett trehusbebyggelse med små hus.^[103] Hvis boarealet her var gjennomgående mindre enn i resten av byen er det å forvente at dette måtte begrense enten husholdsstørrelsen eller antall husholdninger. Ettersom antall husholdninger per hus var det samme i utvalgsområdet må det første ha vært tilfelle, noe som også understrekes ved at det i utvalgsområdet bodde relativt færre tjenestefolk og losjerende. Av mannlige tjenere var det så godt som ingen. Som et konkret eksempel fra rode fem kan nevnes ”Stolpehuset”, som i dag er Bergens nest minste hus.^[104] Med et samlet boareal på 42 m² bodde her i andre halvdel av 1800-tallet aldri mer enn åtte personer fordelt på to hushold, og nesten ingen losjerende.

Ellers ser vi at de aller fleste bodde i typiske kjernefamilier. Dersom jeg summerer barna pluss to ektefeller i hver familie, vil om lag 70% av befolkningen i Bergen bo i kjernefamilier. I utvalgsområdet utgjør kjernefamilien hele 75% av befolkningen, noe som igjen spiller tilbake på færre losjerende og tjenestefolk. Felles for utvalgsområdet og Bergen er at nesten ingen bodde i lag med sine svigerforeldre/svigerbarn, noe som indikerer at de som giftet seg flyttet for seg selv. I forhold til tjenerne merker vi oss at ni av ti var kvinner, i utvalgsområdet enda mer. Halvparten av tjenestejentene var innflyttere til Bergen, noe som for øvrig er helt i tråd med tallene fra Irene Gunnhild Iversen sin hovedoppgave om tjenestejentene i Bergen.^[105]

Når det gjelder hvordan befolkningen i rode 4 og 5 fordeler seg etter yrke i 1865, viser tabell 5.3 (under) at området samlet sett ikke skilte seg nevneverdig ut i forhold til resten av byen. Her bodde hele spekteret av personer, fra de rikeste til de fattigste. Noen få interessante særtrekk kan vi likevel notere oss. Her var for det første en større andel selvstendig næringsdrivende enn i byen generelt. Det har sammenheng med de mange kjøpmennene og handelsfolkene som holdt til i og omkring Strandgaten. Strandgaten var et av byens hovedsentra for handelsvirksomhet, noe som også forklarer hvorfor det i rode 4 og 5 var relativt mange betjenter av forskjellig slag. To andre yrkesgrupper som var relativt store i utvalgsområdet i 1865 var arbeidere og ”andre arbeidsledere”. Mange av arbeiderne var sysselsatt ved Georgernes Verft, som var byens største skipsbyggeri (se kap. 1.3). Det lå også flere systuer i området, men den mest tallrike gruppen var likevel vanlige sjøfolk. Disse er i tabellen klassifisert som arbeidere. Med kort vei til den travle havnen mot Puddefjorden, var Verftet et populært sted å bo for sjøfolk. På samme måte var det nok for de mange skipperne og skipsførerne, som i tabellen er klassifisert som ”andre arbeidsledere”.
Tabell 5.3 Befolkning i rode 4 og 5 (utvalg) og Bergen gruppert etter yrker 1865.

Når det gjelder embetsmenn og bestillingsmenn var dette yrkesgrupper det var relativt færre av i utvalgsområdet. Embetsmennene var representert med bare fire personer, og var i større grad lokalisert i sentrum av byen. Av håndverkssvenner var det også relativt få, mens det overraskende nok var relativt flere mestre. Det kan tyde på at noen mestre drev for seg selv og at håndverksbedriftene var relativt små. Ellers var det ingen fattiglemmer i utvalgsområdet, noe som henger sammen med at her ikke lå en eneste fattigstiftelse. Sømandshjemmet lå lenger ute på Nordnes og Stranges Fattighus lå på Klosteret, litt nærmere sentrum av byen.

Når det gjelder yrkesgruppenes geografiske lokalisering innenfor rode 4 og 5 var det et klart mønster. På Strandsiden, i området rundt Strandgaten, bodde hovedsakelig selvstendig næringsdrivende (kjøpmenn, handelsmenn), bestillingsmenn og tjenestefolk. Lenger opp mot Klosteret, i Ytre Markevei, bodde mange betjenter, småhandlere (høkere) og arbeidere. På Verftssiden var det utvilsomt flest arbeidere, sjøfolk og fattige.^[106]

Migrasjonsstudier vedrørende 1800-tallet har som regel tatt utgangspunkt i hovedpersoner, og siden de fleste hovedpersoner var menn, har kvinnene kommet i bakgrunnen. I denne undersøkelsen utgjør kvinnene 56 prosent av kohorten, selv om bare vel 10 prosent av hovedpersonene er kvinner. Gjennomsnittsalderen i Bergen og rode 4 og 5 var nokså lik, med henholdsvis 29,1 og 28,5 år. Det var nokså høyt i landssammenheng, og var et resultat av Bergens langsomme vekst frem mot 1865. Bergen hadde en relativt mindre andel personer under 30 år og relativt flere over 60 år enn landsgjennomsnittet.^[107]

En analyse av de to alderspyramidene for rode 4 og 5 og Bergen i 1865 (fig. 5.1 og 5.2 under), viser at begge har en nokså klar pyramideform. Det betyr at aldersstrukturen i utvalgsområdet gjenspeiler bergensbefolkningen generelt, selv om vi også kan registrere forskjeller vi må se nærmere på.

I barnealderen, fra 0-15 år, var det flest gutter både i rode 4 og 5 og i Bergen. Det første spriket finner vi i aldersgruppen 15-19 år, der rode 4 og 5 skiller seg ut med kraftig nedgang i antall gutter og like kraftig økning i antall jenter. For Bergen sett under ett var utviklingen nesten motsatt. Ulik grad av innflytting og utflytting må ha spilt en rolle her, og for guttene i rode 4 og 5 er det nærliggende å tro at flere hadde reist til sjøs. Som vi allerede har sett bodde det relativt mange sjøfolk i utvalgsområdet, og mange dro ut i ung alder. I forhold til jentene har den kraftige økningen sammenheng med innflytting av unge tjenestejenter, som tok arbeid hos de rike kjøpmennene i Strandgaten-området. Gjennomsnittsalderen til tjenestejentene i rode 4 og 5 var 25,6 år mot 27, 8 år i Bergen totalt. Selv om husholdene i rode 4 og 5 totalt sett hadde noe lavere andel tjenestefolk enn byen for øvrig, finner vi i aldersgruppen 15-24 år en langt høyere andel tjenestejenter i utvalgsområdet. Noe av forklaringen ligger også i tidligere tiders innflytting til rode 4 og 5. Vi ser at andelen kvinner mellom 60 og 64 år er forholdsvis stor, og flere av disse er foreldre til de nevnte jentene. Ellers ser vi at det i voksen alder var flere kvinner enn menn, med unntak av aldersgruppen 35-39 år. Her var mennene i knapt flertall. En nærmere analyse viser at denne aldersgruppen hadde en relativt høy andel mannlige innflyttere, og relativt mange av disse var sjøfolk. Verftet var nok, som jeg har vært inne på tidligere, et velegnet sted å bo for sjøfolk. Etter hvert som en beveger seg lenger oppover i alderspyramiden utgjør kvinnene et stadig økende flertall. Kvinner hadde da som nå høyere levealder enn menn, og byens milde stiftelser og fattighus gav underhold for gamle kvinner i høyere grad enn for menn.^[108] Ellers noterer vi en statistisk feil i den øverste aldersgruppen. I folketellingen står noen oppført med fødselsår i rubrikken for alder. Det kan for eksempel stå tallet 91 i rubrikken for alder, som av datamaskinen oppfattes som 91 år, mens realiteten er at vedkommende ble født i 1791. Feilen ser ut til å være likt fordelt og har mindre betydning.

At etablering av nytt hushold gjennom giftermål har sammenheng med migrasjon er godt dokumentert i mange undersøkelser.^[109] Det som kjennetegnet byene, og særlig Bergen og Stavanger, var at stadig flere menn giftet seg i ung alder.^[110] Figur 5.3 og 5.4 under viser sammenhengen mellom sivilstand og alder for hvert kjønn. Jeg har her utelatt to menn som var forlovet og en kvinne som var fraskilt.


Figur 5.3 og 5.4 viser et litt forskjellig giftermålsmønster mellom kjønnene i rode 4 og 5. Jentene var tidligere ute med ekteskap, men ble etter hvert kraftig forbigått av mennene. Mennene var altså noe tregere i starten, men kom voldsomt når de nærmet seg 30 år. I aldersgruppen 30-34 år var mer enn 80% av mennene gift, og ”bare” vel 60% av jentene. Sett under ett var det nokså få som giftet seg før de var 25 år. Mellom 25 og 29 år var nesten halvparten gifte, etter norske forhold en meget høy andel på denne tiden.^[111] Hvorfor det var slik vet jeg ikke helt sikkert, men i forhold til på landsbygden, der det ofte tok lang tid for de unge å bli økonomisk selvstendig, lå det nye og frie arbeidslivet i byene mer til rette for giftermål.^[112] Det var visst lettere for folk å gifte seg når levebrødet var sikret.

Hvis vi ser på giftermålsmønsteret i Bergen generelt (appendiks 3), er det tydelig at utvalgsområdet skiller seg litt ut. Enten var folk i rode 4 og 5 tidligere ute med å gifte seg, eller så var dette et populært sted å bo for nygifte. Som vi senere skal se kan det siste ha vært tilfellet på grunn av billig husvære, men ellers tror jeg hovedårsaken har med befolkningssammensetningen i området å gjøre. Kanskje var det sånn at sjøfolk og arbeidere giftet seg tidligere enn andre? Ettersom de trolig hadde lavere krav i forhold til økonomisk grunnlag når de giftet seg, er det rimelig å anta det. Dessuten har flere undersøkelser vist et sånt mønster.^[113] Vi skal også legge merke til at lav giftermålsalder betyr at mange av de ugifte tenåringene fra 1865-kohorten er å finne igjen som gifte 10 år senere. For å inkludere denne interessante gruppen kan aldersavgrensningen på 15 år (i forhold til lenking) heller ikke settes høyere.

Karakteristisk for Bergen rundt midten av forrige århundre var den meget høye andelen personer født i Bergen. I 1865 var hele 70% født i Bergen, mens tilsvarende tall for Oslo samme år var 45%.^[114] Som vi ser av tabell 5.3 var rode 4 og 5 slett ikke noe unntak, faktisk var andelen bergensere her enda høyere.
Tabell 5.4 Befolkning i rode 4 og 5 og Bergen og etter fødested i 1865.

Kilde: Folketellingen i Bergen 1865 (bearbeidet edb-utgave) SAB.

Ellers ser vi for Bergens vedkommende at mange var født i Søndre – og Nordre Bergenhus Amt. En del kom også fra andre byer i landet, mens bare 1 % av befolkningen var født i utlandet. I rode 4 og 5 finner vi omtrent samme mønster. Vi registrerer en noe lavere andel personer fra Nordre Bergenhus Amt, men dette er kompensert med en større andel fra landdistrikter ellers i landet.

At Bergen hadde en betydelig befolkningsvekst fra midten av århundre og fremover har vi vært inne på tidligere. Innflyttingen spilte her en viktig rolle, og som både tabell 5.3 og tabell 5.4 (under) viser, var det for en stor del områder rundt Bergen, særlig ”strilelandet”, og nabofylket i nord som forsynte byen med innflyttere. Mer enn 70 prosent av innflytterne kom fra disse to fylkene. Størstedelen var enslige kvinner og menn som tok seg arbeid som tjenere, arbeidere eller håndverkere.^[115] Folk fra Bergen og byene for øvrig arbeidet i større grad som private betjente, bestillingsmenn og selvstendig næringsdrivende.^[116]
Tabell 5.5 Befolkningsvekst og innflytting til rode 4 og 5 og Bergen 1865-1875.

Kilde: Folketellingen for Bergen 1865 og 1875 (bearbeidet edb-utgave).

Samlet var befolkningsveksten på vel 24 prosent mellom 1865 og 1875, og vesentlig kraftigere enn de foregående tiår.^[117] Jevnt over hadde Bergen mye større innflytting enn rode 4 og 5, og dobbelt så stor befolkningsvekst totalt. Årsaken ligger i at det ble bygget relativt få boliger i det utvalgte området på Nordnes i perioden. Området var tett bebygd i 1865, og derfor skyldtes folkevekst i dette området vesentlig fortetting, og mindre nybygging. Ellers på Nordnes varierte det sterkt fra rode til rode hvor stor befolkningsveksten var mellom 1865 og 1875. I rode 6 var den eksempelvis over 80%, som resultat av kraftig nybygging rundt Klosteret. I forhold til befolkningsvekst er altså forskjellene mellom Bergen og utvalgsområdet større enn det vi ellers har sett, selv om tendensene også på dette området går samme retning.