i c
m, in, ni, ei, ie
|
|
|
|
|
|
|
Vær oppmerksom på at i og j i eldre tid var samme bokstav. De brukes om hverandre, men uttales i eller j, avhengig av hvilken sammenheng de står i. I avskrift anbefaler vi å følge det valg som står i den tekst som avskrives.
i skilles ofte fra c ved at vi finner en prikk over ordet med i. Prikken behøver ikke være riktig plassert. Dessuten vil c ofte skråne litt mot høyre, slik at den blir mer lik i. I mange tilfeller er c skrevet så liten at den er nesten bare en fortykning eller liten knekk på streken mellom to andre bokstaver.
m kan forveksles med en kombinasjon av i og en to-takket bokstav (n, e, u: se meldingsboks for to-takkete bokstaver). Ofte vil en prikk over ordet avsløre en i, d.v.s. at vi ikke har en m.
Dersom vi finner en strek over tre takker, kan dette markere at ordet inneholder en u. Men også n og m finnes med strek over. For n og m betyr streken at bokstaven skal leses som dobbel bokstav (nn eller mm). Streken kalles da en dobling-strek eller nasaleringstrek, fordi den brukes i tilknytning til nasale lyder (f.eks. same /med strek over m/ = samme).
Se også:
Generelt om små, takkete bokstaver
Små, to-takkete bokstaver