Kong Magnus sønner
får kongsnamn i Magnus Lagabøtes saga![]() |
|
Kong Magnus satt i Bergen
om sommeren og lot gjennomføre de vedtak som han hadde gjort i Tønsberg
tidligere om vinteren. Da hadde han stevnet til seg alle sysselmennene
sine i Viken ved pålsmesse og hadde hatt drøftinger med dem.
Han fastsatte da hva hver av dem skulle få av hver sysle den tid
da han (...) og likeså de menn som hadde len av ham. Da var erkebiskop
Jon (1) kommet til Bergen, og alle de Iydbiskopene som var i landet. Der
var også nesten alle baronene og lendmennene kommet.
To netter etter petersmesse holdt kong Magnus hirdstevne i Sommerhallen og kunngjorde der de beslutninger han hadde tatt om høvdingtitler for sønnene sine. Han greide da også ut for mennene sine om de seder han ville at de skulle ha når det gjaldt våpenbæring og andre saker (2). Morgenen etter var det kirkemessedag i kongsgården i Apostelkirken (3). Kong Magnus hørte tidebønnene og messen der tidlig om morgenen, og junkerne (4) hørte ettermiddagsmesse om Den hellige ånd (5) i Kristkirken. Etter det ble det satt ting i Kristkirkegården og alt ble ordnet slik som kongen hadde sagt på møtet (...) og hilste kongen. Deretter talte Vigleik stallare på vegne av hirden. Etter det talte erkebiskopen, og han begynte med den sorg som hele folket i Norge følte ved bortgangen av junker Olav (6), sønn til kong Magnus, og Iyste så den glede som den allmektige Gud hadde gjort alt folket i Norge, og (...) den eiendom som han hadde arvet etter kong Magnus, og talte lenge og med velvalgte ord om dette. Deretter holdt kongen en vakker tale og sluttet med det at han gav sin sønn Eirik kongsnavn, og Håkon hertugnavn. Så gikk de til den hellige Sunnivas skrin og la hendene sine (...) Noter:
"Magnus Lagabøtes saga" i Norges kongesagaer, bind 4, red.: F. Hødnebø og H. Magerøy, Gyldendal, Oslo 1979, Jubileumsutgaven, s. 359-360. |
|
![]() 10.08.1999 Tilrettelagt av Frode Ulvund |