Teksten fins i original på perg. i NRA. Her trykt etter DN II nr. 747.
    At dómen kommer sterkere inn i bildet ved siden av lagmannen, er et karakteristisk trekk ved prosessutviklingen utover 1400-tallet. Denne utviklingen har vært sett som uttrykk for at den offentlige myndighet ble svekket i denne perioden, og at det på ny ble nødverldig for lagmannen å søke støtte i bondesamfunnet for å sette autoritet bak sine avgjørelser (Seip: Lagmann og lagting s. 72 ff.; T. Tobiassen: KLNM X sp. 160f.). Andre eksempler på at lagmannen dømmer samrnen med lagrettemenn i straffesaker er DN III nr. 841 (1458), DN V nr. 960 (1433) DN V nr. 992 (150). I DN VI nr. 6-5 (149) dømmer fire lagmenn sammen. Jfr. også nr. 74 og 100.
    Som kongens stedfortreder var drottseten også overste dommer (jfr. nr. 52 m. henv.) Et annet eksempel på at han rangerte som dommer er DN X nr. 170 (1440). I DN IV nr. 878 (1440) delegerer han sin domsmyndighet til en kommisjon. Jfr. Seip: Lagmann og lagting s. 94.

    Det skal være kjent for alle gode menn som leser eller hører dette brev, at jeg Nikolas Aslesson, lagmann på Opplandene, var på Mo i Lom torsdag før fastelavn [8. febr.] i det 53. styringsåret til min verdige herre, herr Erik, med Guds nåde Norges konge [1442]. Torgils på Nes og Margreta Håkonsdatter kom på stevne for drottseten og meg og flere andre gode menn, og på den andre siden Ogmund Jonsson i ombud for sin kone Sigrid Pålsdatter. Og det var da deres rette stevnedag og rettssak om den bro som den førnevnte Sigrid hadde brent av, og den mann, som druknet der i elva, som het Helge Håkonsson. De krevde da alle den førnevnte drottsetens dom og lovorskurd i denne saken. Deretter tilkalte drottseten meg og 12 svorne lagrettemenn til å ransake og dømme med seg i denne saken. Etter at alt dette var ransaket, sa dømte vi enstemmig at den førnevnte Ogmund skal gjøre broen like god som før og [betale] bygdefolket en mark sølv. Men den førnevnte Helges død dømte vi ingen mann til skyld eller skade. Derfor dømte vi de førnevnte ektefeller, Ogmund og Sigrid, aldeles klagefri i det førnevnte søksmål, både for konge og karl.
    For sannhets skyld satte disse gode menn som var i domen, som heter Ottar Hallsteinsson, Gisbrikt Guttormsson, Torald Berdorsson, Sigurd Bjørnsson, Sigurd Andresson, Einar Toresson, Svein Håreksson, Tore Sigmundsson, sine segl for dette brev som ble gjort på år og tid som før er sagt.